Cellulitter...grøss

[Lindamor og Oliver]

jada..det er dukket opp flere månebulker bak på låret mitt...Irriterende..hvorfor? er det p.g.a ammefettet?

Håper virkelig det forsvinner etterpå.

 

Noen andre som merker økt cellulitter under svnagerskapet?

[Cat78♥VerdensVakresteDatter♥]

Kan ikke si at jeg har fått det nei..

[Happy Ignorant]

Har fått massevis!

[idamortil2]

Jada og disse kan forsvinne... Jeg mista alle mine etter forrige svangerskap. Nå gikk jeg ned i vekt ganske raskt og begynte å sykle 20 min daglig et par mnd etter fødselen. Når jeg nå ble gravid igjen kom de første 10 kiloene med celulitter de første 15 ukene. Jippi:)

[KlemC 3småUnder3år]

JA!!!!!!!!!

 

Hater de... Plutselig sa jenta til samboeren min...

Hva er det du har på låret??

 

Kunne nesten dø kjentes det ut som....

[Lindamor og Oliver]

Ja,heldigvis forsvinner de..Iallfall gjorde de det etter sist svangerskap, akkurat som du selv sier.

Urettferdig at vi jenter skal få dette..det ser ikke fint ut i det hele tatt.

 

Men,men...vi får uansett verdens beste gave; )

 

[Anonym bruker]

Tenk på de som har dette uansett... Synes nesten ikke gravide har lov til å klage over det jeg. Jeg er en av de som hadde de allerede før puberteten, og det er ikke mye gøy. Selv om jeg var slank og fin, smilte det på lårene mine! Så trøst dere med at disse etter all sannsynlighet forsvinner for dere, og fell heller et par tårer for "oss fortapte cellulittmonstre..." DET er virkelig ikke gøy..., men vi har vel andre ting vi kan bekymre oss over også?!

[Lindamor og Oliver]

Selfølgelig har du rett,i en ideel verden ville vi ikke ha brydd oss om utseende i det hele tatt!

Men så er det en gang slik at vi bryr oss..og til tider alt for mye.

Jeg synes ikke det er lett å være kvinne bestandig,enten er det kiloene eller så er det noe annet vi missliker med en selv.Jeg beklager virkelig for at du følte deg truffet men det var ikke hensikten min.Jeg synes det er godt å komme hit med mine små og store problemer da det er bedre å lufte de ut her blandt likesinnede enn å gå rundt å føle seg helt fulstendig dritt alene.Hormoene gjør at alt virker så mye mer større ut enn det de er i virkeligheten.-Det viktigste er barnet i magen,selfølgelig..men veien er lang og der er en del følelser vi kvinner går rundt med som er viktig å få pratet med andre om.

Celluittene mine er ikke verdens ende,jeg vet det men det er en liten del av meg som er endret slik jeg kjenner kroppen min.

 

Vi har vel alle våre små og store problemer,uansett synes jeg det kan prates om.

 

 

[Kjerringhelvetet <3]

Jeg synes faktisk jeg har fått mindre, men det kan være et synsbedrag, eventuelt fornektelse. Har jo fått litt mer polstring på lårene enn jeg hadde før, så det er mulig at de humpene som var der er blitt "fylt ut". Hihihi!

 

[Anonym bruker]

Hei Lindamamma!

 

Det var meg som svarte anonymt over her... Jeg mente ikke å få deg til og føle at innlegget ditt ikke var passende altså. jeg har full forståelse for at du synes det er kjipt, og ser ingen grunn til at du ikke skulle skrevet innlegget... Mitt innlegg ble vel heller skrevet som en liten trøst kanskje, jeg håpet iallefall at det skulle virke den veien. -Men jeg ser når jeg leser det at det ble litt krast, så unnskyld! Jeg VET at kropp, vekt, cellulitter ER kjipt, hele livet mitt dreier seg nesten om det. Har vært psykisk syk i mange år, fordi jeg aldri vil klare å oppfylle mine egne krav til meg selv. Det har ført til trøstemat og overvekt, men heldigvis ser det ut til å lysne litt nå!

 

Bare fortsett med å sette ord på problemene dine, jeg har lest flere av innleggene dine, og forstår deg så utrolig godt, selv om vi nok stiller med litt forskjellig utgangspunkt. Våre tanker går samme vei.. Ønsker deg masse lykke til videre!