Babyen liker andre bedre enn meg...*snufs*

[Anonym bruker]

Nei, den gjør vel ikke det da, egentlig.

Men det føles slik av og til.

Som når vi er her alene om dagene så kan hun være potte sur, og utilpass.

Men når tante kommer og legger henne i fanget babler hun og prater og er smørrblid.

 

Synes det er litt trasig jeg, føler at jeg ikke er bra nok på en måte.

Det virker som om hun er mye mer utolmodig med meg........

 

.noen flere som har det sånn?

[hebbe lille, fødeklar]

hos oss er det veldig stas når vi er hos foreldrene mine, spess pappa får frem smilet og latteren mye. han smiler og ler til oss også, men det virker som om han setter pris på å se noen nye fjes. Vi blir kansje litt kjedelige i lengden:)

[2 tette og ei badehette]

AKKURAT som meg.....

Hvis det kommer noen andre, helst kjente fjes, som mormor eller farmor så er han sååå blid og prater hele tida.og de sier: Han er jo baare grei og blid og god han...

Og for det meste er han faktisk bare grei og god, MEN som du sier når han er sånn sutrete i flere timer kan man bli litt sprø, og virker urettferdig at det er gøy med andre. men de blir vel litt lei av oss.

Kommer dager der bare mamma er godt nok også, bare vent.

[Anonym bruker]

Vel, det er på sett og vis betryggende at fler har det likedan. Da vet jeg det er normalt.

 

Nesten så jeg gleder meg til den dagen bare jeg er bra nok.........huff, ikke egentlig da, men sånn, ja dere skjønner.....

 

HI

[Ranveig R]

Jepp!

 

Når det er berre eg og guten vår som er heime kan han vere ein liten monsterunge! Sutrete og utilpass og kan begynne å hyle for det minste... Men dukkar tante opp er det andre bollar ja! Sjeldan andre enn meg som får sjå "monstersida" til guten.

 

Men på den andre sida så er han blitt så stor no at han begynner å bli veeeldig skeptisk til framande, så om vi er nokon plass der det er andre folk foretrekker han meg (sjølv om f.eks. tante eller besten er til stades). Det er litt godt for ein mamma at babyen er redd framande... ;o)