Mai: Min utrolig flotte fødsel =) (samme som skravle og 3 trim.)

[små]

Det hele startet natt til søndag 30 april klokken 0141. Da hadde jeg min første rie. Jeg titta på klokka, som jeg hadde gjort hver gang jeg hadde "rier" de siste dagene, sånn i tilfelle det skulle være ekte saker denne gangen;) Og det var det jo..

 

Jeg satt på msn med et par venninner fra BIM og ga de klokkeslettene for hver rie etterhvert som de kom, og de kom ganske regelmessig med ca 6 min mellom. Men jeg trodde ikke helt det var ekte greier jeg, for det var jo egentlig ikke så vondt, og jeg syns ikke de varte noe særlig lenge heller. Jeg fant ut at jeg måtte sjekke hvor lenge de varte, og de varte ca 40 sekunder..OI tenkte jeg!!

 

Etter en times tid var de nede i 3-4 min mellom, og de syns det var på tide å ringe kjæresten min (som akkurat DEN natta sov hos seg selv *ler* perfect timing liksom..hehe), og så føden. Men jeg sa "nei nei, det er sikkert bare tull, dette kan ikke være ekte saker, jeg vil ikke vekke han bare for ingen ting.." Men så ringte jeg da;) og han kom med engang..hehe..

 

Da han kom ringte jeg føden også. Hun som svarte var kjempekoselig, og spurte og "grov" om hvordan de var og hvordan jeg følte meg.. og jeg sa som sant var; jeg har vondt, de kommer tett, men de er ikke så vonde som sist" Hun ba meg legge meg ned og ringe tilbake om 15-20 min og fortelle om de hadde forandret seg.. (hun fortalte i ettertid at hun syns det var litt vanskelig å tolke meg, for jeg babla og smålo da jeg ringte..hehe)

Etter 20 min ringte jeg tilbake. Jeg fortalte at de hadde forandret seg. Det var nå tilbake til 5-7 min mellom hver, men de varte desto lenger, og de var blitt LITT vondere. Hun sa at 5-7 min var da ikke så lenge, og hadde egentlig regnet med at jeg skulle ha over 10 min mellom hihi. Hun syns jeg burde komme inn til en sjekk, så da dro vi da;)

 

Jeg sa til min kjære at vi sikkert måtte dra hjem igjen, for det var såpass tidlig, og de var jo ikke SÅ sterke at det gjorde noe.

 

På vei til riksen hadde jeg en del smårier (som jeg kaller de), syns fortsatt ikke de var blitt noe vondere eller noe sånt. Jeg skulle ha med ei venninne også på fødsel (nina), så jeg sendte mld til henne om at vi dro inn til sjekk og at jeg skulle ringe når jeg visste mer. (I mine tanker skulle jo vi dra tilbake for å hente henne etter vi hadde vært på sjekk)

 

Jeg kom inn på føden og ble møtt av hun jeg pratet med, Turid. Kjempekoselig JM, og ei til, Siri, som faktisk er den JM som tok imot andre dattern vår;) Ganske gøy;) Klokka var da ca 04.30..

 

Jeg ble tatt inn på et undersøkelsesrom hvor hun skulle sjekke åpningen (jeg hadde nevnt i tlf at; Jo, vi kunne jo komme på en sjekk, og så heller dra hjem igjen istedenfor å tusle rundt på riksen..), og da hun sjekket åpningen utbryter hun "men jenta mi, du føder jo snart du".

Da hadde jeg en smule panikk..føde, NÅ!!! *ler* Skulle jo hente nina jeg;) Jeg hadde 6 cm, og hun syns jeg taklet riene så bra (er det så rart da? syns ikke de var så ille..*ler*), så hun lurte på om jeg ville føde i vann.. Det var en tanke jeg hadde tenkt tidligere, men syns det var litt skummelt. Hun sa at jeg kunne jo legge meg i karet iallefall, og det ville jeg..for husker fra sist hvor DEILIG det var å ligge der, og så kunne jeg bestemme meg senere.. Så da flytte vi oss over til et føderom.. (jeg var fortsatt i sjokk over at de "pusle-riene" mine hadde åpnet meg så mye..syns fortsatt det er litt sykt i grunn..)

 

På føderommet spurte hun om jeg ville ha klyx, og det "ville" jeg (ville? er det liksom noe man VIL?? hehe). Hun satte det, og jeg trippa rundt å venta på å få gå på do;) Og en ting er sikkert..at å drite med rier, det er f**n ikke lett!! De kom mye tettere nå, og jeg følte jeg satt på do i en evighet..hehe.. Da jeg endelig kom meg av doen, hadde min kjære og JM fyllt i karet, så jeg kunne bare hoppe i.. (ja, hoppe i den forstand en gravid med rier hopper rundt da..*ler*) Men før jeg gikk ut til karet SKULLE jeg ta bilde av magen..VELDIG VIKTIG!! De bare smilte av meg der jeg pesende sto og tok bilde med mobilen..hihi

 

Endelig oppe i karet. Det var sååå deilig altså. Bare sitte der og "nyte" riene..hehe.. Jeg spurte litt ut dette med å føde i vann..skulle jeg bare sitte sånn helt vanlig liksom? ja, det skulle jeg;) Så da bare satt jeg der og "slappa" av en stund til..

 

Så fikk jeg mld av Nina, hadde jo glemt å skrive til henne at vi ikke rakk å hente henne..hehe..Da var klokka ca 06.10

 

JM ba meg si ifra når jeg følte pressetrang, for hun merka at nå var det ikke langt unna, og hun måtte ringe på hun andre JM (siri, som tok imot andre dattern vår) for hun hadde aldri vært med på vannfødsel, så skulle være med på denne..(så da ble det samme JM som har tatt imot begge døtrene våre..hihi).

 

06.15 tok hun vannet, for å gjøre det bedre for meg, og da (eller rett før) ringte Nina meg, og jeg fikk sagt "sorry, rakk ikke hente deg, føder nå så kan ikke prate.." Det var jo helt greit selvfølgelig;) hehehe

 

Så begynte jeg å presse (jeg kunne ha begynt mye tidligere egentlig, men holdt litt igjen..). Min kjære satt bak meg/litt på skrå (ikke i vannet) og holdt meg i henda. JM ba meg holde rompa under vann, og det tok litt tid før jeg skjønte at hun mente HELT nede på bunnen..*Ler* Var litt "fortvila" en periode, for jeg hadde jo rompa under vann:P hihi

JM ber meg om å ikke presse, og fy f**n det var vanskelig! Men denne gangen klarte jeg det faktisk (klarte ikke det sist), og i stedenfor å presse ut hodet på siste rie, pusta jeg det ut. Og på et press til var resten ute..og hun kom opp på brystet mitt=) (da var klokka 06.25).

 

Så var det bare å komme seg bort i senga, og presse ut morkaka..og de sjekka om de trengte å sy. Fikk 3 små "pyntsting", men det var strengt tatt ikke nødvendig. Så jeg slapp billig fra gitt;)

 

Dette var en helt fantastisk flott fødsel, litt rask men:P hehe. Og jeg som hadde tenkt å bli hjemme lenger:S *ler* Er ganske glad jeg dro da jeg dro ja..hehe..

 

Jeg anbefaler å føde i vann på det aller aller varmeste. Og føler man at man ikke orker å krype oppi karet, prøv likevel..det er verdt det! (hadde aldri trodd jeg skulle føde i vann da men..*Ler*)

Og jeg som skulle ha lystgass og greier..jaja, får ta det igjen på neste;)

 

Hun var forresten 3975 g, og 54 cm lang..ei stor jente gitt;) Men du verden så skjønn:)

 

 

Og så på barsel møtte jeg ei fra BIM, ada nickoline (ikke sikker på hvordan det staves..), og hun har fått en utrolig skjønn datter:)

[Bolla og beinet...]

Høres ut som du har hatt en utrolig fin opplevelse,like gøy og lese vær gang=)Gratulerer så masse med prinsessa og lykke til i fremtiden som 2barnsmor=)

[Edel&Sofie]

Gratulerer så mye ) Håper jeg får en like "lett" fødsel:o)

Kos dere!!

 

Klem