2 mnd,smiler,men ikke til mamma:(

[Anonym bruker]

Smiler til pappan når hun ikke har vondt i magen,men ikke til meg,hun stirrer på meg med et alvorlig uttrykk så tar pappan henne å da kommer det alltid et strålende smil

[Anonym bruker]

Hehe, kjenner det der igjen! Det er helt naturlig. Jeg har ikke de rette begrepene for å forklare det ordentlig, men det handler visstnok om at babyen frem til rundt den alderen ikke skiller så godt mellom seg og mor! Kanskje noen som kan dette godt kan forklare det nærmere??

[svever]

Mor og barn lever i en symbiose:)

Så er det sånn at mamma er mat og nærhet, mamma handler om overlevelse og trygghet - alvorlige greier:) Fedre har generelt mye lettere for å lokke frem smilet av den grunn at de bare er lek og morro.

Etterhvert ler og smiler hun nok like mye til deg også.

Jenta mi er 5 1/2 mnd. og smiler til alle. Tror likevel det ikke finnes noen hun ler sånn av som pappaen. Men jeg får mere kos og nærhet:)