Juni: litt deppa ?

[Anonym bruker]

jeg har noen perioder hvor jeg føler meg så deppa, og blir utrolig sårbar. det er sånn at jeg har lyst til å grine uansett hva som blir sagt til meg. og sånne små kommentarer fra kollegaer feks. som jeg vanligvis ikke ville reagert på, gjør at jeg ikke klarer å tenke på noe annet på flere timer, og blir utrolig lei meg. kjenner at jeg bare har lyst til å gråte, gråte, gråte.

 

og typisk er sambo inne i en hektisk jobbeperiode så han er lite hjemme. er på nippe til å ringe ham og si at han må komme hjem. men kan jo ikke det heller. bare for at han skal holde rundt meg og se på meg gråte.

 

er det andre som har det slik eller hoder jeg på å bli gal?

 

er i uke 35. jobber fulltid, og blir nok litt sliten av det, men allikevel....

 

[trebarnsmamma?]

huff - det høres litt hormonelt betinget ut? Kroppen vår går gjennom store omveltninger i svangerskapet, og det er faktisk enda vanligere å oppleve depresjon/nedtrykthet i svangerskapet enn etter. Har en venninne som er psykolog, og hun kunne fortelle at forekomsten er ganske høy. Synes du skal vurdere å trappe ned litt for å hvile deg ut, og avt. om jobben til samboern din kan vise litt goodwill slik at du får den støtten du trenger nå. Ta kontakt med legen din og snakk om hvordan du har det. Slike ting skal man aldri skyve foran seg, ta følelsene dine på alvor, snakk gjennom ting med samboer og venner, og forsøk å legge hyggelige planer.

 

Mange klemmer

[Anonym bruker]

Kjenner meg igjen der ja, har det akkurat på samme måte. De mest idiotiske småting får tårene til å strømme. Noen dager er ok, andre helt pyton. Det går greiest når jeg kommer meg opp om morgenen og igang med dagen og har noe å drive med. Men mandag som var fridag var kjip, fikk ikke nytt fridagen, var bare grining fra morgen til kveld.. og så slitsomt som det er.. burde kanskje ta opp dette med jordmor, men synes det er kjempevanskelig. Jobber 100% og har tenkt å fortsette med det de 3 ukene som er igjen til permisjon, men arbeidsdagene er nok ikke så effektive som de burde være, hender det triller noen tårer her foran pc'en også. Nei de sørens hormonene, jeg liker ikke de... sannelig om jeg vet hva man skal gjøre, kan ikke godt ta johannesurt heller.

[Anonym bruker]

Skjønner hva du prater om, ja... noen dager er bare dritt imens andre dager er en høyt oppe med masse energi. Hormonene svinger!!

 

Men hvorfor ikke trappe litt ned på arbeidet??? Jeg tror at det hjelper på å gjøre små positive ting for seg sjøl, som å kunne gå seg en tur i naturen, lese avisa eller en god bok med en te-eller kaffekopp i ro og fred, besøke en venninne, bake boller, lakke neglene, ta hårkur, hva som helst!! og dette får en bedre tid til om en jobber mindre. Og det er vel ingen perioder i livet vi fortjener det mere enn nå da, jenter?????

 

Selv om hormonene svinger, så kan vi gjøre litt for å forbedre saken, ja, ofte ihvertfall! Smil ifra meg;)

[Anonym bruker]

Kjenner meg igjen i hvordan du har det. Kjenner ikke igjen meg selv og humøret mitt. Deppa og sliten.. Har kommet i løpet av de siste ukene, etter å ha hatt det veldig fint tidligere i svangerskapet.

Alle spør jo hvordan det går og hvordan formen er, men synes det er vanskelig å gi et ærlig svar. Det er greit nok å fortelle om ymse smerter og plager, men at det som plager meg mest nå er at jeg er nærtagende og vil helst gråte, er utrolig vanskelig! og da er det lett å føle seg litt ensom med følelsene....

Men å kjøre "humørheis" er like normalt som alle andre plager i svangerskapet! Kanskje du trenger å sykemelde deg noen dager for å ta deg inn igjen? Uansett- prat med noen du vet kommer til å forstå hvordan du har det, det hjelper...

[minniememage]

forstår deg så godt!!gjør vel ingenting om du faktisk ringer å ber han komme hjem en gang,kansje han synes det er godt å ken være der for deg på den måten,siden det ikke er så mye annet han ken gjøre.å du jobber mye da, det er vel litt slitsomt nå kan jeg tenke meg.håper du vil føle deg bedre snart da,lykke til:)