Har så lyst til å fortelle...

[Anonym bruker]

... samboeren min at jeg så gjerne ønsker meg barn! Er litt redd for at han kommer til å svare: "Jeg er ikke klar for barn på noen år enda". Vi har vært sammen i fire år, har kjøpt leilighet, har bil, han har fast jobb, jeg er ferdig med fem års studier om noen uker... Føler at det passer å begynne med prøving om noen måneder. Jeg fyller 25, han blir 27 i år. jeg synes tiden er inne, og jeg vet at det kan ta lang tid for noen!

 

Er litt usikker på hva jeg skal gjøre jeg; hvordan skal jeg ta det opp med han liksom... det beste er selvsagt å si det som det er, men jeg vet ikke helt om jeg vil det likvele, for jeg tror ikke han er helt klar for barn.. dessverre..

 

Et teit og dumt innlegg dette her, men det er det jeg tenker på om dagen!

 

Takk for at du lese innlegget mitt!

[~Maja Mor~]

Hei du!

Ikke teit innlegg! Skjønner godt at du syntes det er vanskelig å ta dette opp med han. Tilfelle han ikke er så gira som du er, ikke sant? Som du sikkert forstår av å lese sidene her, så er ikke spiren i boks på 1-2-3.

 

Lykke til, fortell oss hvordan det går med deg da!

[Gjest]

Jeg syns du skal fortelle han hva du tenker jeg. Kankje han ikke er så fremmed for tanken som du tror. Dette er tydligvis noe du tenker mye på, og det vil han sikkert forstå. Det kan jo hende at dette også er noe han ønsker, men at han bare ikke har tenkt tanken enda...

Lykke til. Håper du blir prøver veldig snart...

 

[Phobia]

Hei kjære deg

Vet akkurat hvordan du har det...

Jeg synes du la det fram med mange gode argumenter i innlegget ditt, så hvorfor ikke gjøre det samme med ham.

I tillegg er det faktisk slik at menn er ganske mye "enklere" enn oss når det gjelder slike ting. Ikke misforstå meg, men det er nå slik at vi lager problemer av ting som ikke er der osv. Du har allerede forutsett at han kommer til å si at han ikke er klar før om mange år.... Det kan hende du blir overrasket over svaret hans. I tillegg går nok vi jenter å tenker ofte i flere år endel tanker rundet det å få barn, være gravide osv. Det er derfor bare rettferdig at du også lar han få ta det innover seg at du er klar for å lage barn... Ikke sikkert han trenger så lang tid før han også er i "babymodus"

 

PS: Husk også på at den ideelle er når man føler seg klar, selv om man absolutt skal tenke på at klokken tikker... Tenk også på at dersom du skal ha flere enn et barn med et par-tre års mellomrom, så går det jo mange år tilsammen. Graviditeten tar jo nesten ett år.!!!

Ikke gå rundt å ha vondt i magen lenger er mitt råd. Si det til ham på enklest mulige måte at du er klar

 

Jeg ønsker deg LYKKE, LYKKE TIL !!!

 

 

 

 

[zzzzz-frøken]

Hei du! Først og fremst; dette var IKKE et teit eller dumt innlegg!!!

 

Tror det finnes ganske mange her inne som har måtte "bearbeide" kjæresten sin litt for å sette ham i gang med tankeprosessen.

 

Selv har jeg måttet gå litt varsomt frem, siden kjæresten min er av typen "vente litt til slik at vi er heeeelt klare". For ett år siden begynte jeg å hinte frampå og jeg han har vennet seg mer og mer til tanken og har nå veldig lyst.

 

Siden dere har alt det praktiske på det tørre, kan du jo smette inn noen setninger her og der, om at du synes forholdene ligger til rette for å begynne å tenke på baby-laging. Du kan jo informere han om at det kan ta en del tid (ikke uvanlig å bruke ett år). Jeg kjenner jo ikke kjæresten din (eller deg for den sakens skyld), men sikkert lurt å gå varsomt frem. Dere kan jo besøke noen som har barn, eller kanskje han har noen kamerater med barn som kan sette i gang "lyst-prosessen" hos ham? Eller kanskje være barnevakt for et barn som har har et forhold til allerede?

 

Men det er ikke lett dette her; på de ene siden skal man jo respektere at kjæresetn ikke føler seg klar, selv om at det praktiske rundt ligger til rette. På den annen side, er det jo en del menn som trenger litt dytt for å komme i gang......

 

Lykke til, jeg har dessverre ikke noen veldig gode råd men forhåpentligvis er det kanskje noen andre som her inne som har det?

 

[Lykkelig! :)]

Jeg fortalte samboeren min at jeg hadde lyst på barn og at jeg følte at tiden var inne for det. Alt lå til rette for dette og at neste steg var enten barn eller bryllup. Dette er det jeg føler så den dagen du er klar for å prate om det så si ifra. Det gikk et halvt år så var han klar, og tok initiativ til å snakke om barn. En uke etter dro vi på ferie for å starte/innvie prøvinga. Og overraskende så fridde han også i ferien. Perfekt!

Ikke få han til å føle seg presset. Regner med det er derfor du spør om andres synspunkter så dette er du nok klar over.

Måten jeg gjorde det på var hvertfall verd et halvt år å vente på. Da var det han som tok initiativet liksom...

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

Tusen tusen takk for gode og oppmuntrende svar! Det satte jeg virkelig pris på! Har spurt han om hvilken rekkefølge han synes er best når det gjelder bryllup og baby. Da mente han bryllup... men det tar jo lang tid å planlegge et bryllup, og jeg har ikke lyst til å fri... Søsteren hans venter nr to, men vi passer aldri vår niese.. Tror de er redd for å ha hun ute av syne.. Ellers snakker vi endel om barneoppdragelse da, for vi mener begge to at hans søster er en ganske hønemor... Dere har sikkert lest innlegget om leggetid for en på 22 mndr... det startet jeg og fikk mange kommentarer tilbake om at det ikke er jeg som er helt "rar"....

 

Skal oppdatere dere fremover om hvordan det går!