Det ordner seg:)

[Hanne og jentungen]

Hei alle sammen, spesielt dere som leste ’hjertesukk’- innlegget mitt rett før påsken. Samboeren min ønsket ikke dette barnet i det hele tatt, noe han presterte å fortelle meg via e-post. Han har for det første nå innsett at det var en forferdelig måte å kommunisere sin uro på, men enda viktigere er at han nesten gleder seg mer enn meg nå. Han ramser opp navn han liker, han har sjekket hvilke vogner han liker og senere i dag skal vi en runde på diverse butikker og vindusshoppe seng, stellebord og så videre:). Han har fortalt det til broren sin som ble helt i hundre og han mente det var på tide at jeg sa det til søsteren min. Av en eller annen grunn er han redd for Downs, så han har sjekket når i svangerskapet de best kan sjekke dette (dvs UL i uke 12).

 

En ekstra bør som er tatt av våre skuldre er det økonomiske. Vi er begge studenter på slutten av masterne våre, så til høsten står vi egentlig uten noen som helst rettigheter, men så er jeg kommet inn på PPU i Stavanger, dermed får jeg 10 måneder med stipend fra Lånekassen. Vi har fått tilbud om å passe huset til foreldrene mine gratis i 18 måneder mot at vi mater kattene, klipper plenen og holder bil og hus sånn noenlunde ved like. Samboeren min har kommet til intervju på drømmejobben i Stavanger, og om han ikke får den så har han stående tilbud om vekterarbeid. Det er så kjekt når alt ordner seg:).

 

[Mrs.D.♂♂♀♂]

Så flott å høre at alt ordner seg for dere:-) Fint at din samboer har snudd det til noe positivt! Ble så glad på dine vegne, for jeg tror ikke det er lett med en mann som ikke ønsker seg barnet. Lykke til med shoppingen;-) Også med jobben og skolen:-) Skal selv ta utdannelse nå. Skal bli litt godt å kunne stille sterkere ved jobbsøking.

[mensana]

Kjempekos å lese dette! Så deilig at han har tatt helomvending i babysaken da! Nå virker det jo som om han gleder seg kjempemasse!! Ikke noe er bedre enn det!

 

- og når det økonomiske også er i boks så kan dere jo rett og slett bare slappe av og nyte graviditeten og glede dere til desember :-)

[Hanne og jentungen]

takk:) Han presterte faktisk å si noe i dag som fikk meg til å gråte, av glede altså. Han sa at viss noe, mot formodning, skulle gå galt så får vi bare prøve på ny med det samme:) Det sa altså min kjæreste som for to uker siden ikke ville ha babyen i det hele tatt:)

[nytt nurk i juni]

Du er så heldig som har fått mannen med..

Jeg håper at min og ombestemmer seg.

Han er fast bestemt på at han ikke vil ha barn nå,,og jeg kommer ikke til å ta abort.

Slik som det ser ut nå så kommer vi til å flytte fra hverandre.....men jeg håper for alt i verden at han ombestemmer seg og vil glede seg sammen med meg.

 

Lykke til videre

[Hanne og jentungen]

Åh. Jeg håper på dine vegne at han klarer å glede seg etterhvert. Hos oss viste det seg at han bare var redd for at det var for tidlig, at han ikke var voksen nok til å klare det. Det er helt tullete egentlig, jeg er 27 og han er 26, så vi er definitivt voksne nok til å klare det. Han er desverre litt opphengt i sin 11 år eldre bror som først ble klar for papparollen for et års tid siden, så jeg tror han ble litt skremt av at vi er så 'tidlig' ute sammenliknet med broren hans.

 

Jeg krysser fingrene mine for deg. Kanskje han skifter mening når dere skal til UL, når han ser at det er et lite liv inni der:)

[Gjest]

da jeg ble gravid med førstemann, var jeg 23 år, og samboeren min 28. jeg gikk på p piller, og glemte 1. så var det gjort...jeg var gravid.

jeg ble faktisk mer glad enn skremt, men reaksjonen til samboeren min, var ikke bra!

han sa at han ikke ville bli far igjen ( han har en sønn som da var 6 år )..

og spurte meg om jeg ville ta abort..

har alltid vært for abort, men jeg ville ikke ta en selv.

han godtok at det var min kropp, og at babyen kom uansett. heldigvis ble han med meg hele veien! 2 dager etter fødselen, satt han og gråt og fortalte meg at han angra at han noengang hadde bedt meg om å ta abort, for der satt han med verdens nydeligste gutt i armene sine! det var veldig vanskelig for han å si det, men han følte at det var riktig.

jeg håper virkelig alt går bra med dere som er i samme situasjon som jeg var i!!

tenk positivt!!

 

nå skal vi ha nr 2 i desember, og denne gangen er det planlagt - LENGE!

lykke til alle sammen!

 

Klem!

[nytt nurk i juni]

Han min er snart 29år,,så ikke vet jeg hvorfor han ikke er klar.

Det har vel kanskje mye med at ingen av kompissene har begynnt med familie.

Det er nok litt skremmende.

Og så har han noen søsken som alle har gått fra barnefaren/moren .

Kanskje han er redd det skal gå slik med oss og!!!

 

Jeg får ta tiden til hjelp...det ordner seg nok til slutt