Min fødselshistorie! (lang)

[ma♥med 2 små jenter♥]

24/4 var jeg hos jordmor på kontroll, og da hun klemte på magen min fikk jeg skikkelige kynnere, som faktisk fortsatte hele dagen. Jordmora sa at hvis vi ønsket baby til helgen, rådet hun oss til å ha samleie. Hun fortalte om prostaglandinen i sæden som ville virke fødselsfremkallende. Dette var noe sambo hang seg veldig opp i. Han syntes det hørtes ut som en god idè å prøve-hehe. Han hadde tydeligvis lært seg et nytt ord, for han prata om denne prostaglandinen resten av dagen.

 

På kvelden fikk han ønske sitt oppfylt:-) og vi hadde sex. Det utrolig komiske var at ca 15-20 min etterpå begynte jeg å få menssmerter i form av tak nederst i ryggen og magen, samt underlivet. Jeg begynte å lure på hva som var i gjære. Var jo nesten for dumt at prostaglandinen skulle virke så fort!! hehe... Og i tillegg skulle jo ikke flaksa mi tilsi at jeg skulle føde før termin!! Taka fortsatte utover natta. De kom først ca hver 10-15 min og varte i 45 sek ca. Og det tok ikke lang tid før det kom hyppigere (ca hvert 7. eller 5. min). Jeg satt og BIM-et, og spurte jentene her inne om råd. Jeg lurte på om det kunne være rier eller om det bare var streke kynnere. Jeg kunne bare ikke fatte at tiden skulle være inne for oss å møte jenta vår allerede!!

 

Jeg ringte til sykehuset ca 01.30, og spurte om det kunne være rier eller ikke. Hun svarte at det kunne det være, men det kunne jo gi seg også. Hun bad meg ringe igjen hvis det kom regelmessig hvert 5.-10.min. Har 45 min. reiseveg til sykehuset. Egentig kom det jo regelmessig hvert 5.-10. min, men av og til var det svarkere enn ellers, og det gjorde jo ikke så vondt heller. Men så kom det hvert 3. min. og det pågikk i ca 1,5 time, før vi ringte og dro inn (skjøøner ikke at jeg turte vente så lenge...!). På vei innover prata vi om at vi HELT sikkert ble sendt hjem igjen, det var sikkert bare maserier.

 

Da vi kom inn kl 04.15, var det fullt på avd., så jeg måtte ligge på en benk på et undersøkelsesrom. Fikk verdens HERLIGSTE jordmor. HUn var bare såååå søt og hyggelig!! Hun skjekket åpningen. Og da hun fortalte at jeg hadde 8 cm åpning (!!!!!!!!!) skjønte jeg ingenting!!!!! "DU TULLER!!"- sa jeg. Neida, stemte det! Fikk på CTG, og riene kom regelmessig fortsatt. Var litt vondt, men ikke veldig. Fikk et klyx, og etter det kom det masse tegningsblødning. Jeg ville prøve å føde i vann. Jordmora fylte opp badekaret (kunne bruke badet til noen som allerede lå der). Hun var usikker på om vi ville rekke å komme i badekaret. Og sambo og jeg tenkte at nå får vi baby hvert øyeblikk!!! Vi lo noe veldig av prostaglandinens effekt (!!!)- det var jo rene KRUTTET!!!!

 

Jeg kom opp i badekaret, og riene fortsatte litt som før, men så begynte det å dabbe helt av, og kjentes mer ut som kynnere. Jordmora ville så gjerne at jeg skulle føde før hun gikk av vakt, og det ville vi også. Så¨hun lurte på om vi skulle ta vannet. Vi ventet litt, og desverre ble det ingen fødsel før hun dro hjem. En annen jordmor og jordmorstudent overtok. To flotte mennesker det også! Jordmorstudenten hadde aldri fått vært med på fødsel før, så hun håpte at hun skulle få oppleve det nå. Jeg gikk opp av badet, siden det hadde en "avdabbende" virkning på riene. Så fikk jeg akupunkur mens jeg skulle bryststimulere fo rå få bedre rier. Det hadde 0 effekt. Så da fikk jeg beskjed om å gå i trpper. Jeg og sambo gikk opp og ned de 7 etagene på sykehuset. Det kom kynneraktige smerter ca hvert 3. min, men det var mindre vondt enn tidligere. Også ble det litt sitting på dagligstua, siden det ikke var noe rom ledig.

 

Kl 13.00 fikk jeg rom med tilhørende bad og badekar. Vi bestemte oss for å ta vannet. 3 min. etterpå kom kraftige rier. Stod i prkestol og greide så vidt å staå oppreist! Jordmødrene gikk ut, og straks etterpå roper jeg ut til sambo: "ungen kommer NÅ!!!- Ring på!!" Han ringte på dem, og de kom løende inn, og koblet opp lystgassen. Jeg pustet i den så godt jeg kunne, men det var vanskelig å puste riktig. Jeg følte jeg mistet litt kontrollen. Riene kom hvert 30. sek- hvert min., og varte i 1 min. Det var skikkelig tøft. Jeg ramla ned på senga, og de ga meg lystgassapparatet flere ganger, men slangen var for kort, så den gikk av hele tiden. Dessuten hadde jeg inge effekt overhode av den.

 

Hun ene tappa oppi karet, og jeg fikk beskjed om å reise meg og gå inn dit, noe jeg ikke kunne fatta hvordan jeg skulle greie. På et eller annet merksnodig vis kom jeg meg inn dit med prekestol og støtte av sambo og jordmorstudenten. På vei inn utbrøt jeg flere ganger :"Ungen er på vei ut!!! Jeg kjenner hodet!!!" Kom meg oppi karet, og stod på knærne framoverlent med sambo foran meg og de to jordmødrene bak. Jeg brøla ut flere ganger. Det bare kom av seg selv. Følte også her at jeg mistet litt kontroll over pustinga. Tenkte hele tiden, at jeg må passe på å opuste riktig, men det var ikke lett. Så fikk jeg beskjed om at hodet var nesten ute, men at jeg ikke skulle presse akkurat da (pga å unngå revning). Jeg faktisk å la være å trykke når de sa det. De sa at på neste ri kan du trykke, og det gjorde jeg. Det var veldig smertefullt. Men så kom babyen opp mellom bena mine og fram til sambo og meg!!!! Vi var de første som fikk se den lille!!!! La meg bakover i karet, med babyen på brystet, og alle smerter var vekk!!! Så spurte jeg ; "Er det jente?" "Det vet vi ikke, sa de. Det må du se etter". Og det var det!! Lille Mathea hadde kommet til verden!! Hun kom altså 25/4 kl 13.56 10 dager før termin.

 

Så fikk sambo holde henne mens morkaka skulle ut. Det gikk fint. Etterpå lå vi på senga med babeyn mellom oss. Hun var så vakker. Tittet på oss med store øyne og luktet på oss.

 

Så skulle de sjekke om det var rifter. Hadde en rift i den ene kjønnsleppa. Der måtte det syes 2 sting. Og så var det så vidt en rift i mellomkjøttet, som ikke trengtes å syes.

 

Mathea ble veiod og målt. Hun var 3330 gram og 49cm lang med en hodeomkrets på 36 cm. Helt perfekt!! ;)

 

Ble på sykehuset i 2 ekstra dager, fordi Mathea var litt lite sugevillig og gikk ned til 2940 gram og hadde litt gulsott. Så dagene har nå gått med på å få til amming. Hun hadde problemer med å få tak på puppen. Fikk masse hjelp av noen utrolig tålmodige barnepleiere. Men det var ikke lett. Måtte mate henne med kopp, siden de helst ikke skal ha flaske med en gang. Har MASSE melk, må pumpe meg hele tiden. Hun har endelig begynt å suge litt bedre nå. Fått beskjed om å vekke henne hver 3. time for å gi mat. Så nå må jeg nok gå å vekke snuppa mi!

 

Må bare si at en fødsel kan man tydligvis aldri forberede seg særlig på- var noe HELT annet enn forventet.

 

Til alle sammen; takk for en flott tid her inne! Dere er fantastiske alle sammen. Og dere har gitt meg så mange gode råd! Kommer nokk innom innimellom fortsatt. Gled dere til det dere har i vente! Det er virkelig det største i verden!!!

[Ildfluå]

Åhhhh... gratulere sååå mye!! Helt fantastisk å lese. Kos deg masse med den lille.

[julibaby2]

gratulerer så mye!!! Deilig å lese.

Takk for at du ønsket å dele det med oss.

[Tulle06ogPrins10]

Gratulerer såååå mye. Fikk tårer i øynene av å lese det.... Du må bare være så lykkelig nå

[annie75]

Gratulere så mye med den lille prinsessen....