Trenger virkelig hjelp!!

[Maya06 & Leah 07.08.09]

Ja jeg r0yker, og jeg vil ikke!!

 

Da jeg fant ut at jeg var gravid, slutta jeg paa dagen.. men da min samboer og jeg kom i en krangel om vi skulle beholden han/hun eller ikke begynte jeg igjen! Naa har jeg problemer med aa slutte

 

En av problemene er at jeg ikke helt f0ler at jeg er gravid enda.. Ja magen vokser jo, er i uke 10+3, men har SA f0r og vil ikke haape for mye paa at det gaar denne gangen.. orker ikke bli skuffet igjen

 

Lurte paa om noen hadde noen gode raad? Kan ikke leve med meg selv hvis ungen min blir alvorlig skadet bare fordi jeg ikke klarte aa stumpe r0yken!

 

Har gaatt ned fra 20 til ca 5 om dagen +/-.. I dag kj0pte jeg mild r0yk, men lurer paa om det egentlig har noe aa si siden det er med kjemiske stoffer i mildere r0yk? Hva med ekstra mild, burde jeg gaa ned paa den?

 

Mye har jo oxo aa si at man bare har noe i haanda naar man kjeder seg.. noen gode tips til ikke aa tenke paa royk?

 

 

Hadde virkelig satt pris paa litt hjelp, for pr0ver virkelig! Noen dager er bedre enn andre og jeg r0yker ikke mens andre gaar det litt skjeivt, men om jeg saa maa binde meg fast til senga sa gj0r jeg det for vil slutte!

 

 

Takker saa masse for hjelp!

 

*Klemmepaa*

[Anonym bruker]

Hei på deg!

 

Jeg føler med deg- jeg vet akkuratt hvordan det er å røyke og å ville slutte...å ikke klare det...å tenke på babyen i magen og å bekymre seg konstant for om den har det bra eller ikke.

 

Jeg er nå i min 23 uke- og har vært røykfri i 1 måned. Jeg er kjempestolt over meg selv for at jeg endelig klarte å slutte å røyke, det var ikke lett. Jeg trappet kraftig ned fra jeg fant ut at jeg var gravid. Røyka først 7 om dagen, deretter 4-5 om dagen og fra uke 12 klarte jeg meg med 2-4 om dagen. Jeg syntes det var veldig vanskelig å slutte fordi jeg var så deppa på begynnelsen av svangerskapet, var plaget av tristhet og voldsomt sinne og alt føltes helt "feil". Jeg hadde heller ikke planlagt å bli gravid, slik at graviditeten kom som et sjokk og jeg og mannen min var lenge i tvil om vi skulle beholde babyen- dette bidro kanskje til at det var vanskeligere å slutte.

 

Men- mitt vendepunkt ble ultralyden i uke 18 hvor jeg for første gang så babyen min- den var levende- med arm, bein, den vinket med hånda og svelget fostervann, åpnet og lukket munnen. Da ble bildet av babyen til virkelighet og jeg mobiliserte alle kreftene igjen og slutta mandagen etter ultralyden. Det betyr ikke at det var lett!! Jeg har fremdeles lyst på røyk hver dag- spesielt om morgenen, men jeg må tenke på babyen min og at det kan skade den- og som du sier- at: hvordan kan man leve med seg selv om det skjer noe galt pga røykinga. Jeg håper bare at alt er ok med min baby og at den ikke har tatt noe skade av at jeg faktisk røyka halve svangerskapet, jeg har fortsatt dårlig samvittighet for det hver dag.

 

Nå kjenner jeg bevegelser fra babyen hver dag og blir da "minnet på" hvorfor jeg slutta å røyke og sier til meg selv hver gang jeg har lyst på en røyk- det er for babyens skyld at jeg slutta, jeg vil jo ikke at den skal ha det vondt, bli syk eller lide på noen som helst måte.

 

Det er aldri for sent å slutte under svangerskapet og du har lang tid igjen! Jeg vet at det er tøft- fordi det er det fortsatt for meg, jeg kjenner jo røyksuget hver dag, men det bedrer seg etter hvert, jeg spiser mer godteri og sjokolade, men tenker at, det er tross alt bedre for barnet det da, enn røyken.

 

For meg så funka det med å trappe ned en stund, men da ble de 2- 3 røyken jeg tok om dagen så viktige at jeg tenkte mer på røyk enn jeg gjorde etter jeg slutta. Men såklart, om man ikke klarer å slutte helt, så sa min jordmor at det var tross alt bedre med et par røyk om dagen enn 10 om dagen:)

 

Jeg tror du klarer det!!! Lykke til!!!

[Maya06 & Leah 07.08.09]

Takk saa mye for litt motivasjon

 

Er jo fortsatt lenge igjen ja, men ogsaa en stund f0r jeg kommer meg paa en ultralyd og slikt.. Kanskje det blir litt enklere etter at jeg har faatt kommet meg til lege og jordmor. Blir kanskje ogsaa enklere etter 1.trimester, i og med at jeg har mista f0r. Er fortsatt redd for aa blir for glad i den, hvis jeg mister..

 

Kjempebra at du har klart aa slutte! Skal nok klare det jeg ogsaa, saa har tenkt til aa faa samboeren min til aa hjelpe meg litt ogsaa!

 

Takk for svar