Nok en søvnløs natt!

[Hera]

Er ikke så ofte her lenger, skriver ikke, men leser litt av og til. Er som mange andre en "sliter". I natt er nok en natt hvor søvnen uteblir. Tankene svirrer rundt i hodet, og gir ikke ro. Er så mange spørsmål og så få svar. Man er hele tiden to personer som prøver og prøver, skuffelsene hver mnd deler man og utredningene og legetimene deler man, men de vondeste tankene og følelsen av å være misslykket som kvinne de deler man ikke. De tankene som man ikke kan fortelle noen, de deler man heller ikke (vil jo ikke bli oppfattet som ond og slem!) De tankene som forteller om misunnelse hver gang en i vennegjengen eller i familien er blitt gravide. De tankene som stikker som pigger hver gang man ser noen med stor mage eller barnevogn. Disse tankene er man alene om. Man påklistrer et smil og sier noen velvalgte ord, mens hjertet gråter og sjelen føles enda tommere. Man er nødt til å høre på idiotiske velmenende råd fra "gamle" tanter om at: man blir gravid bare man har sex nok eller gjør ditt eller gjør datt.

 

Nei, livet er ikke enkelt og savnet etter en liten baby blir bare større og større, samtidig som alderen forteller at sjansene blir mindre og mindre. Vet ikke egentlig hva jeg ville med dette innlegget, tror jeg bare ville høre at tankene mine er normale og at jeg er normal og ikke helt mislykket. Jeg håper iallefall at det er noe i kroppen min som er normalt.

 

[Gjest]

Ville bare si takk for at du deler ditt innerste med oss her inne..

Kjempeklem til deg!!

Du er nok ikke alene om disse tankene, det er nok normalt å tenke sånn. Mislykket er du ikke!!!

 

 

Jeg kjenner meg mye igjen i det du skriver,. jeg føler meg mislykket som kvinne, som mor(som ikke kan gi snuppa vår et søsken) , som samboer(fordi jeg ikke klarer å oppfylle min kjære manns ønske om å bli pappa igjen).. og ikke minst som vennine og familiemedlem.. hver gang noen blir gravide , så tenker jeg , Hah de skulle bare ha kjent smerten vår.. da hadde de ikke gledet seg såå mye.. , eller den typiske,, åå så flott at du er gravid !! Så koselig.. Så kommer jeg for meg selv og gråter en skvett over hvor urettferdig livet er........

 

Ønsker deg lykke til med prøvingen!! Håper vinden blåser massse babystøv i din retning!!!

[susse]

Hei på deg!

Både du og bula skriver som jeg skulle skrevet det selv. Det er utrolig slitsom å gå slik som vi gjør. Hver eneste mens går man på en ny smell.Vi har prøvd å dele det med nærmeste familie og noen venner og de prøver å stille opp så godt de kan. Men de har egentlig ikke mulighet side de ikke har mulighet til å sette seg inn i hvordan man egentlig har det og hvor ekstremt hardt det rammer når andre blir gravide. Nå trodde jeg at jeg skulle slippe flere i nærmeste familie eller omgansgskrets på en stund... men den gang ei. I går fikk jeg høre at min stesøster venter sin første og igjen kom de samme tankene om hvor urettferdig verden er og at hun ikke fortjener det som ikke har i det minste slitt litt osv..... Og nå blir det enda større konkurranse om besteforeldres gunst når den tid kommer.....

Føler at jeg bare blir mer og mer hatsk mot store mager og barnevogner...og nå går vi i møte en tid hvor disse spretter ut overalt.

Det er utrolig godt å være her inne og få den forståelsen man fakstisk bare kan få av dem som har gått igjennom dette selv men har merket savnet etter å snakke personlig med noen....

Så i går kom jeg på at langt ute i familien er det et par som har adoptert to nydelige barn, og tenkte at det måtte det jo være en grunn til. Så jeg tok mot til meg og ringte og snakket lenge med dem begge...

Og vi snakket lenge om alle disse vonde tankene som man egentlig ikke tør å si til noen da man føler seg så fryktelig ond. Og gud å godt det var!!!!

 

Så jeg har også hatt en søvnløs natt men dette forde alt det vi hadde snakket om raste fram og tilbake gjennom hodet mitt. Men med positivt fortegn og jeg følte meg utrolig avslappet. Jeg hadde virkelig fått tømt meg....som man bare kan tømme seg til noen som virkelig vet hva dette handler om.

De anbefalte også å vurdere å prøve å få noen å snakke med om alt dette for de bekreftet at dette sliter man seg psykisk helt ut på og tror ikke det var en eneste tanke eller følelse jeg har som ikke de også hadde gått igjennom.

 

Vel denne gangen har jeg ingen gode råd å komme med, men ville bare bekrefte at du så absolutt ikke er alene om alle disse tankene vi tror vi ikke har lov til å ha, og som vi kanskje har en tendens til å tro at vi er helt alene om!

Kanskje vi alle burde bli litt flinkere til å snakke om dette her inne

 

Så takk for innlegge ditt

Klem

 

[*Babylengsel*]

Sender en stor klem.....kjenner meg veldig igjen i dette.

[Hera]

Hei, jenter:0) Vil bare få si takk! Nå har jeg lest svarene deres flere ganger og humøret er nå på vei oppover:0) Jeg er slettes ikke gal eller unormal i hodet mitt, er så godt å høre at andre har de samme tankene også. Tanker som er "forbudt" å si høyt, men som på en eller annen måte må få lov til å slippe fri innimellom. Så takk igjen:0)

[Aprilmor m/gutt i magen]

dette er som å les om meg.... og det med at en ikke deler følelser og tanker om mislykkethet er akkurat sånn jeg føler det oxo. akkurat dette er noe sambo ikke klarer å få meg til å føle meg bedre av.

 

men vet jo innerst inne at dette ikke akkurat er noe vi kan styre selv, men er ikke alltid den trøster så mye.. vært en del søvnløse netter på meg oxo, og meste de siste 6 mnd...

 

takk for at du deler tankene dine med oss andre... selv om det er trist er det oxo godt å vite at en ikke er alene.... selv om en på en måte skulle ønske at vi var det.. ikke noe åå ønsle for andre dette her...

 

ønsker deg masse lykke til...

 

klemzer fra

[M m/baby i magen]

Hei Hera

 

Det er som å lese mine egne tanker. Tanker som svirrer rundt i hodet, som man egentlig vil ha bort derfra men som tvinger seg inn.

 

Vi har ennå ikke fortalt folk at vi prøver (har prøvd i 1,5 år), derfor blør hjertet mitt innvendig når folk spør om ikke vi ksla ha barn, og jeg prøver å snakke det bort, får det til å høre ut som om jeg ikke ønsker det. Vil liksom ikke innrømme nederlaget...

 

Men her inne er fristedet mitt, her kan føler jeg meg ikke alene med følelsene mine og fortvilelsen.

 

Klem til deg Hera og lykke til!

[Maddemor-1 gutt+1 jente:)]

Jepp! Dette er som å lese om meg selv! Er dritt lei av alle andre som blir gravide på 1. forsøk og maser om at vi snart må komme etter vi også!!!!!!!!!!!!!!!! Hva tror vi prøver da liksom?????? Hadde jeg kunnet, skulle jeg skreket opp i trynet på folk at vi prøver for f.... alt vi kan, men vi får det ikke til!!!!!!!!! Men høflig som er er så er jeg så utrolig glad på de sine vegne og bla bla bla. Dere skjønner hva jeg mener....

Hjertet blør litt for hver gang liksom.

Ønsker dere i alle fall lykke til jenter:)