menssmerter eller kynnere...?

[curly sue]

Lurer fælt på om dette kan kjennes likt ut... Var som tidligere nevn her på føden fredag kveld, med mistanke om premature rier... Har fortsatt menslignende smerter som kommer og går, merker at det blir provosert av aktivitet, men kan få det også når jeg ligger rolig.... vil så gjerne at det skal være ufarlige kynnere, men vet ikke helt hva jeg skal tro....

Hvis det skulle være begynnede rier, ville de vel bare tilta i styrke og inntensitet?

Hjelp blir helt hypernervøs av dette, jeg....

[Lasso]

Det som står i boka, er at kynnere vil avta hvis man legger seg ned og slapper helt av. Det vil ikke rier.

 

Har du mye kynnere så tidlig, burde du sikkert gå til legen uansett, kanskje du bør ta det mer med ro?

[Susanne-75 3 gutter!]

Hei!

Min erfaring er at kynnere og mensmerter er to forskjellige ting, kynnerne er når magen blir hard - livmoren som trener - og kommer utover på en måte. Når det er sagt er jo menssmerter vanlig hos mange under graviditeten, såkalte murringer som kommer av at vevet strekker seg, ganske ubehagelig. Man kan kjenne et press fremover samtidig, og da bruker iallefall jeg å slappe av helt i magen, legge meg nedpå hvis jeg kan.

 

Hvis mensmurringene er så ille at du kjenner du må konsentrere deg skikkelig om pusten, og alt annet som skjer i kroppen må vente, da er det noe annet enn murringer. En rie kjenner du, det tør jeg nesten love - du vet når det er alvor. Jeg mener jeg leste innlegget ditt om at du har hatt både innvendig og utvendig ultralyd? Og at alt er normalt? Det betyr at livorhalsen har normal lengde, og at de murringene du kjenner ikke har noe effekt i så måte at du har åpning, eller at fødselen er i gang. Jeg mener også å huske at du er i uke 22, og at de sa det ikke var noe håp dersom fødselen startet nå? (BEKLAGER hvis jeg blander da).

 

Det jeg ville si er at i uke 21 med første sønnen min ble jeg lagt inn da de trodde jeg lakk fostervann, det viste seg å være ufarlig utflod. Da var det en passe lur gynekolog som sa til meg at jeg ikke var mor dersom noe skjedde nå! Jeg husker jeg tenkte (dette var min førstefødte) at jeg ER mor uansett hva som skjer - den følelsesmessige tilknytningen til mitt ufødte barn er der allerede! Jeg tror det var en klossete måte å prøve å forberede meg på det værste, kanskje det var det samme i ditt tilfelle?

 

Også vil jeg nevne at min søster gikk med kynnere hele svangerskapet med nummer to, og 2 cm åpning fra uke 17!! Hun fødte til termin, en flott jente!!

 

Jeg mener IKKE at du ikke skal ta signalen fra kroppen din på alvor, det er regel nummer en. Føler du at du må i enda en ul for å føle deg trygg så ringer du i morgen den dag!! Jeg ville bare prøve å berolige deg litt med å si at som regel går det bra. Jeg har hatt skumle komplikasjoner i begge svangerskapene mine, men det har gått bra takket være god ekspertise. Og jeg har alltid ringt hvis jeg har vært urolig, heller en gang for mye. Husker et innlegg fra en annen gravid som hadde beklaget sin uro da hun kom til ul, hvorpå sykepleieren hadde sagt - hvis dere ikke kommer hit har jo vi ingen jobb!! Det er viktig at dere kommer, heller en gang for mye enn en gang for lite! Den syns jeg er god å tenke på.

 

Dette ble fryyyktelig langt, typisk meg, men håper det var litt til nytte! Lykke til!!!

 

Og husk på at jeg bare snakker ut fra mine egne erfaringer, er ingen ekspert!