hjelp. gutten min er stygg med meg.

[Anonym bruker]

jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. han er snart 4 år. han slår, spenner, biter,klorer og skaller meg. han er stygg med meg nesten hele tiden. jeg har prøvd alt jeg kan for å få det til å stoppe. men ingenting virker. Han nekter å gå på do, så han tisse og bæsjer seg ut så å si hver gang. Nå er jeg gravid igjen og er selvfølgelig redd for at han skal skade den lille i magen.

Han er stygg mot faren sin også, men ikke i samme grad som med meg. faren prøver så godt han kan å få han til å slutte men lykkes ikke han heller. nå er vi ganske rådløse. noen som har noen tips og råd på hva vi kan gjøre. jeg er veldig lei av dette nå og føler meg som en elendig mamma.Er det jeg som gjør noe galt? Kanskje det er fryktelig egoistisk av meg å sette et barn til til verden når jeg ikke klarer å oppdra det barnet jeg har engang. HJELP.

 

jeg velger å være anonym denne gangen.

 

 

[EleResa]

Er det noen dere kan snakke med, få veiledning fra? Jeg ville tatt kontakt med noen som har dette som profesjon..Profesjonell hjelp er vel tingen her kanskje?

[-Helena-]

Går han i barnehage? Hvis han gjør det kan dere kanskje spørre om hjelp der.

 

[somm@r]

Jeg ville tatt kontakt med PPT, de har ekspertise på barn og adferdsproblemer. du kan også ta kontakt med helsesøster, men det er ikke alltid de er like flinke. Dersom han går i barnehage, ville jeg snakket med dem om eventuell oppmelding til PPT. Mange foreldre får hjelp av PPT og de er svært positive til at foreldrene selv tar kontakt. Vent ikke ,men gjør noe nå! At han er voldelig mot deg er ikke bra og bør stoppes, og det er sikkert mulig å oppnå.

Jeg jobber mye med barn og med barn med adferdsvansker. Ofte er det små grep som skal gjøres for å snu er ond sirkel. Du får kanskje noen tøffe uker med innkjøring, men etterpå kan det bli en ny verden.Ingen er i alle fall tjent med å ha det slik dere har det nå.

Lykke til!

[Meesah og HattiFnattene♡]

Har du vurdert å kontakte PP kontor? Eller BUP? Vanligvis anbefaler jeg ikke dette, men dette høres alvorlig ut. Får han i seg mye sukker? Har han opplevd noe traumatisk eller nytt i det siste?

 

I første omgang vil jeg råde deg til å ikke gi ham oppmerksomhet når han begynner å oppføre seg sånn. Si ifra at du ikke vil ha noe av sånn oppførsel, snu deg, gå til et annet rom, hva som helst. Følger han etter, bær ham til et annet sted og gå unna igjen, men ikke si et ord før han har roet seg. Forklar at det er greit å være sint, men det er ikke greit å være slem mot andre.

 

Vær objektiv; er han veldig bortskjemt? Har han vært vant til å styre med dere? Dette er vanskelig å se i seg selv, men prøv å være objektiv. Hvis du tidligere har brukt fysiske reaksjoner (knipsing, dasking på rompa osv) må du slutte med det, det bare fortsetter å "avle" den reaksjonen. Prøv også å ikke skrike, det gir ham det han ønsker.

 

Du er IKKE en elendig mor. Så lenge du alltid gjør ditt beste for at barna skal ha det bra, er du en god mor. En elendig mor setter sine egne behov først. Men du er bare et menneske, og barn er noe av det vanskeligste som finnes. De utfordrer oss helt inn i sjelen. Doproblemet tror jeg vil løse seg selv når han roer seg. Men som sagt kontakt BUP eller PPkontoret. Kanskje snakke med barnehagen og høre hva de synes du bør gjøre.

[simbamamma]

Først av alt: dette var en vond situasjon, men prøv å ikke tenke på at det er du som har gjort noe feil, for det er det sikkert ikke.

 

Høres ut som sønnen din reagerer veldig på ett eller annet, og det er fælt for deg og mannen din, og ganske sikkert for han også. Han gjør nok ikke dette fordi han vil være slem. Dere har sikkert prøvd det meste, og nå er vel kanskje grensa nådd for hva dere skal prøve å hanskes med alene.

 

Jeg synes dette høres såpass alvorlig og vondt ut, for dere alle, at mitt råd blir å be om hjelp fra helsevesenet. Forhør dere hos fastlegen eller familievernkontoret om de kan hjelpe dere, eller tipse dere om noen som kan mye om dette.

 

Dette rådet gir jeg i beste mening, og jeg håper at du også vil oppfatte det sånn. Lykke til!

[Gjest]

Ring helsesøstra på helsestasjonen og be om hjelp.Vi måtte gjøre det med vår eldste sønn.Det viste seg at han ble mobba i barnehagen og tok det ut på oss når han kom hjem.Vår sparka og slo.

Lykke til,det er hjelp å få!

[Anonym bruker]

tusen takk alle sammen for gode svar. jeg skal ta å snakke med barnehagen i morgen å få kontaktet ppt eller helsesøster. Takke være dere ser jeg lys i tunellen. godt å ha dere

 

hovedinnlegger

[Anonym bruker]

Sett klare grenser for han , og hvis at dere mener det.

[Sunniva- og Majamamma]

Huff, dette hørtes ikke noe særlig ut..... Er dette noe som har kommet plutselig? Er han slik i barnehagen også?

Høres ut som at det er noe som plager ham skikkelig, det han gjør er rett og slett en protest mot hvordan han har det. Barn er "enkle" sånn, en slik adferd skyldes ikke ondskap - men har en årsak. Kanskje han har det leit (mobbes/holdes utenfor/er redd en av de ansatte) i barnehagen, og tar seg ut på dere fordi han ikke tør gjøre det i barnehagen? Det at han nekter å gå på do er også typisk protestoppførsel. Kanskje du og pappaen har problemer for tida, og han merker dette? Dette kan skyldes så mangt, men husk: Det er IKKE et nederlag å kontakte PPT, de har kompetanse på dette og ser ting som en stakkar forelder ikke så lett får øye på. Det er tvert i mot voksent og ansvarsfullt å innse at nå trenger vi hjelp. Synes du bør snakke med pedleder i barnehagen, kanskje han/hun har tips om hvem som kan være den beste til å hjelpe?

 

Masse lykke til, dette ordner seg helt sikkert på sikt. Sender masse varme tanker til dere alle, og spesielt til gutten din - det er nok han som har det tyngst for tida......

[Klukkhøna]

Gutten din er ganske sikkert helt normal!!!! Kanskje tilogmed mer intelligent enn gjennomsnittet. Det er nok ikke noe galt med deg heller. han er "bare" kommet inn i en skikkelig blindvei. Den er alvorlig. skikkelig alvorlig hvis dere ikke får snudd det. Har opplevd slike gutter før, ikke til samme grad men samme prinsippet. OPPSØK HJELP NÅ! så han kan få en normal skolestart og slipper å bli "stemplet" av de andre barna (og personalet) Og seff komme lengst mulig før baby blir født.

På helsestasjonene her omkring har de et kurs for foreldre med krevende barn. Mener det heter "de fantastiske årene" eller noe sånt. Det er ment for foreldre med barn helt ned til 3 år.

Og sist: Med dyktig hjelp, og samarbeidende foreldre kan du som regel merke bedring på KORT tid. Dager eller uker ofte:) Høres ikke det deilig ut??? Prosessen er lang, ikke misforstå, men veien begynner ikke før du starter på den. 2 år frem på veien ligger skolen.

"svelg kamelen" og oppsøk hjelp på helsestasjon og/eller hos pedagogisk leder i barnehagen så sender de deg videre i gode hender.

[lykkeligmed3]

Uff dette hørtes ikke kjekt ut. Har sett litt på de programmene på TVN, supernanny. Der var det mange slike tilfeller. Sett klare grenser på hva som er lov og ikke lov, fir aldri på disse grensene. Gi masse ros og kos når han greier å holde seg innenfor disse grensene. ( Det er veldig viktig at begge foreldrene er enige på forhånd om hvordan grensene settes og at dere er like stridige på å holde det dere sier). Snakk med en spesialist om hvordan dere skal gå frem, slikt trenger man hjelp til. Ikke tro at du er noen dårlig mor, en dårlig mor hadde ikke bedt om hjelp.

Lykke til, dere klarer nok dette sammen.

Klem

[Mathias`mamma]

Ta kontakt med PP-tjensten og BUP, og få hjelp til å utrede han for ADHD. Var støttekontakt for en liten gutt med ADHD og dette høres akkurat ut som han. Men også som andre sier, vær veldig konsekvent. Det er viktig uansett, og ekstra viktig med ADHD-barn. Så du gjør ikke noe feil dersom det er det som er problemet.

Masse lykke til!!