hjelp!! gutten min er veldig stygg med meg.

[Anonym bruker]

jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. han er snart 4 år. han slår, spenner, biter,klorer og skaller meg. han er stygg med meg nesten hele tiden. jeg har prøvd alt jeg kan for å få det til å stoppe. men ingenting virker. Han nekter å gå på do, så han tisse og bæsjer seg ut så å si hver gang. Nå er jeg gravid igjen og er selvfølgelig redd for at han skal skade den lille i magen.

Han er stygg mot faren sin også, men ikke i samme grad som med meg. faren prøver så godt han kan å få han til å slutte men lykkes ikke han heller. nå er vi ganske rådløse. noen som har noen tips og råd på hva vi kan gjøre. jeg er veldig lei av dette nå og føler meg som en elendig mamma.Er det jeg som gjør noe galt? Kanskje det er fryktelig egoistisk av meg å sette et barn til til verden når jeg ikke klarer å oppdra det barnet jeg har engang. HJELP.

 

jeg velger å være anonym denne gangen.

[Gjest]

Han har mistet respekten for dere, han tror at han er kongen på haugen og at dere er undersåttene.

Dere må vise han hvem som bestemmer, dette klarer dere.

Hver gang han er ulydig, må dere uten unntak holde et godt tak i armene hans, så han ikke slipper unna. Dere holder helt til han har roet seg. Også kan dere godt sende han på rommet (eller et annet passende sted), der skal han være til han har bestemt seg for å være snill.

 

Hvorfor går han ikke på do? Gidder han ikke? Er han redd?

Hvis han ikke gidder, kan det hjelpe med et belønningsystem.

Dere tegner en stjerne for hver gang han klarer å gå på do. Når han har fått 5 stjerner, kan han få en liten billig leke. En liten bil? Eller kanskje en sykkeltur for hele familien, eller noe annet han synes er gøy.

 

Hvis han er redd for å gå på do, må han overvinne skrekken.

Du finner mange innlegg om dette hvis du søker på Laktulose.

[snuppeluri]

På flyttefot har kanskje et poeng, men jeg er ikke sikker. Det er da ikke normalt at barn er slemme med mamman sin hele tiden. At de kan bli sinnte og utagere av og til er helt normalt, men det du beskriver høres ikke normalt ut. Jeg ville tatt kontak med lege eller helsestasjon å få en utredning på gutten. Det kan jo være at han feiler et eller annet, og da har han det ikke godt selv heller. Jeg har en datter som kan være ganske utagerende av og til, men som regel er hun så god og snill som det går an. Hun plages bare av et hissi temperament, noe hun har arvet både fra meg og fra farsiden (ikke pappan som er roligheten selv, men lengere bak i farslekta var det MYE temperament).

 

Går gutten din i barnehage? Har du pratet med personalet der om dette? Hvordan oppfører han seg mot personalet der? Ikke vær redd for å be om hjelp til å løse dette. Jeg er helt bombesikker på at du er en veldig god mor, men av og til trengs det hjelp utenfra til å takle ting når alt har låst seg. Det er ikke noe nederlag, heller tvert imot. Ingen av dere har det godt slik det er nå, og når babyen kommer kan det bli enda værre. Tenk om noe skjer med den lille?????? Jeg vil ikke engang fullføre tankerekken - og mener ikke å skremme deg heller, men........

 

Stor klem og masse lykke til.

[ff__]

å stakkars lille gutten...han merker iskkert at noe holder på å endres...at du har mindre overskudd. det er ikke noen måte du kan prøve å gjøre noe ekstra hyggelig med ham på...hver dag? eller kanskje han trenger mer forklaring på hva som skjer ang. det nye barnet?

det er i alle fall tydelig at han er frustret og ikke klarer å utrykke seg i ord...

kanskje han får mindre fysisk oppmerksomhet en før...mindre en han trenger?

[Anonym bruker]

Huff, dette hørtes ikke ut som noen hyggelig situasjon for noen av dere...

 

Du sier du er gravid, er det lenge igjen til terminen? Jeg vet at noen barn har lett for å reagere med sinne når det er igjen 1-2 måneder til det nye barnet kommer. Sønnen min var slik, han var ikke like voldsom som din, men han var bestandig sint på meg uansett setting og situasjon. Da babyen kom til verden fortsatte han å være sint på meg men var veldig snill mot søstra si.

Alle snakker om den nye som skal komme og ikke om ham! - dessuten merker han at du er sliten og kanskje ikke orker mer slik som før. Han føler seg sikkert alene hvor alle andre er konsentrert om det nye frøet.

Jeg vil tro at det som vil fungere best er å høyne toleranse-grensen noen hakk (ja jeg vet at det ikke er lett, men han er tross alt 4 år og DET er en trass-alder av det værste i seg selv), og i tillegg ta deg tid til å sette deg bokstavelig talt ned og lek med han, fargelegg med han eller andre ting han holder på med. Han trenger å føle at du er SAMMEN med han og at han føler at du bryr deg.

Dette er ikke lett i en gravid situasjon, men det er TID det er snakk om. Og sist men ikke minst; Fokuser på det POSITIVE! - ros ham for alt godt han gjør og snakk om hyggelige ting og snakk litt om han og hans følelser.

Dessuten hvis alt er helt for jævelig så vær ikke redd for å snakke med helsestasjon og barnehage; mange tips og tricks å snappe opp der!

Lykke til!