Hva er det vi gjør galt???

[Gjest]

Har på følelsen at tr holder på å dukke opp igjen... =(

Spottet litt i sted når jeg var på toalettet, selv om det enda er 4 dager til ikm. Kjenner at jeg nesten ikke er øm i brystene lenger heller... så den trofaste dukker nok snart opp..

Skjønner ikke hva det er vi gjør feil?? Hvorfor kan den ikke snart bare sitte da!!

Når vi bestemte oss for å begynne å prøve igjen, tenkte vi at det kom til å gå like greit som det hadde gjort med de andre. For vi har jo fått tre barn sammen før, selv om det nå er 13 år siden sist...

Men mye kan vel ha skjedd på de årene... Vi er jo selvfølgelig 13 år eldre også da!

Har begynt å lure på om sædkvaliteten til mannen min kanskje ikke er så god, siden han tar en del sterke smertestillende, f.eks. paralgin forte, pga ryggsmertene sine... Har lest at enkelte medikamenter kan påvirke sædkvaliteten. Vet noen av dere noe om dette?

Han har dessuten drevet aktivt med sykling i en del år, kanskje det har ødelagt noe..?

Og så har jo jeg en cyste på eggstokken da.., kanskje det kan hindre noe? Har lest at det er vanlig at disse sprekker innen 3 måneder, og at gynekologen bruker å sjekke dette, men det har jeg ikke fått beskjed om av min gynekolog.. Den eneste han lurte på var om den ga noen ubehag, og han visste da at vi lurte på å få flere barn.

Når tr nå dukker opp vil jeg ta en tlf til gynekologen min og høre. Lurer også på om jeg skal få mannen min til å sjekke sædkvaliteten sin.

Sa det til han i dag, og han svarte heldigvis at; om dette er viktig for deg, så skal jeg selvsagt gjøre det.

Hvordan går vi frem da tro? Leverer han den til sykehuset? Han må kanskje gå gjennom fastlege/gynekolog? Noen som vet??

Han skal også få begynne med tilskudd av sink. Er det noe annet han bør ta?

[Cmoi]

Kjære ia69

 

Lurer også på hva vi gjør galt, er 12 år siden siste kom til verden.

Har fjernet en eggstokk pga syster, men fått klar beskjed av lege at jeg er fullt fruktbar så lenge jeg har regelmessig mens og EL.

Ikke bekymre deg for mye for systen din enda.

Kan godt få mannen din til å teste kvaliteten på svømmerne sine:)

Må først gå til fastlege som henviser dere videre. Kan prøve privat klinikk, men dette er en dyr affære.

Tror heller ikke at smertestillende eller sykling er det beste for kvaliteten heller.

Vet ikke om så mye annet han kan ta, en kalddusj på pungen før sengekos vil øke aktiviteten på svømmerne. Ha sex hver dag i EL perioden. Disse råd har vi fått i alle fall. Og fulgt:)

Lykke til.

[Gjest]

Takk for svar Cmoi =)

Jo jeg tror at han skal få ta en sjekk på de spermiene sine.. Det skader i alle fall ikke.

Tror han vil syns det er litt pinlig å gå til fastlegen, fordi hun følger han ganske tett opp ang. ryggen, så jeg tror vi går via den private gynekologen som jeg var hos...

Skal prøve den kalddusjen. Det hørtes jo faktisk morsomt ut.. syns jeg hører han brøle... he,he.

[Gjest]

Har også lurt på om jeg har misforstått helt....kanskje det ikke er sex vi skal ha, men fjellklatring?

Jeg har også fått tanken om det kan være sæden. Må manne meg opp å spørre han om han vil sjekke. Det er jo mest logisk at det er meg pga alder, men så ser jo alt så fint ut....Et jævelig slit har det blitt.

 

Nå må jeg igang igjen med prøving, og jeg har som tidligere nevnt mest lyst til å bli nonne akkurat nå. Hva gjør dere for å ha et festlig sexliv etter månder med krampeprøving? Vel, det blir kanskje litt for personlig, men jeg er altså så umotivert og ukosete!

Kan paralgin forte ødelgge eggkvaliteten??????????

Jeg gikk fast på det i nesten 2 år pga ryggen, men forsto jo at jeg måtte kutte det ut og lære å leve med smerten.

 

Egentlig kan disse mennene vår ha godt av å lide litt også, siden vi jo må endevendes på gu stadig!

[Dingeling]

Hei horatio. .

her i huset kaller vi d for plikt-puling,RETT OG SLETT. .nå for tiden puler vi KUN for å prøve å få baby og ikke noe annen grunn,så sånn er d med den saken..(unnskyld språkbruken)

problemet med paralg.forte er vel at du oxo kan bli avhengig og hva blir d neste da?? jeg tror vel at alt av medisiner ikke er bra for fruktbarheten så lenge d ikke er noe for akkurat d.. om d ødelegger egg-kvaliteten vet jeg ikke noe om,men d er jo et ganske sterkt sm.stillende preparat..d høres nesten ut som du må sjekke d skikkelig opp..sånn just in case. .og så sender du gubben til testing..=)

[optimist..]

Hei ia69:)))

Har du ikke noen gravitest i skapet du kan ta nå da?Det er jo bare 4 dager igjen da...

Mannen min har også drevet med aktiv sykling før,men vet jo ikke om det er derfor han har dårlig sædkvalitet da..

Jeg tenkte å bare ringe ned til Dr.Ken Purvis i morgen jeg og høre om min mann kunne få en time til sædanalyse der..nå er det ett helt år siden han tok den testen som var så dårlig og det kan jo ha forandret seg...tror jeg..

Mannen min spiser sink, e og c vitaminer,folsyre,b12 og b6,vitløkstabletter,spiser en del nøtter,og omega 3!!!!Så han har i hvert fall sitt til at ting skal bli bedre:)

Så får vi virkelig håpe at dette har bedret sædkvaliteten!!!

 

Spennende:)

[optimist..]

Hei horatio:))

Det du skrev om krampeprøving er jeg helt enig i!!!

Er så vanskelig å slitsomt å føle at du MÅ ha sex,ikke for at du VIL:((

Blir faktisk så mye stress enkelte ganger at man rett og slett ikke får det til når man skal,og da blir jo jeg nærmest desperat fordi vi MÅ jo ha akkurat da!!!! Ble veldig personlig dette her men tror kanskje det er mange som sliter med dette...Sexen blir ikke akkurat så morsom lenger nei...

Men akkurat nå er det i hvert fall Pergoen som inspirerer meg:))

Du går fortsatt på det du og?Hvor mange kurer har det blitt nå?

 

Oppmuntringsklem fra

[Anonym bruker]

Hei damer!

 

Jeg tror nok først og fremst det er eggkvaliteten der er noe galt med når kvinner over 35 ikke lykkes med å bli gravid. Selv om man har barn fra før, avtar eggkvaliteten for hvert år som går - og selv om man har regelmessig EL og mens betyr ikke det at egget som slippes egner seg for befruktning, eller at det deler seg riktig og har evnen til å feste seg som før...

 

Dessverre.

[nicco]

Det er i alle fall ikke VI som gjør noe galt!!!

 

Jeg har jo blitt gravid på første forsøk(nesten) 5 ganger uten å vite noen ting om el, el-smerter(har i alle fall ikke sett sammenhengen) el-slim, el-tester osv. Ikke telte jeg dager og ikke hadde jeg tester i huset heller. Var liksom bare sånn:" Vi prøver å få en til", og etter noen uker:" skulle jeg ikke hatt mensen denne måneden tro? Kanskje gravid? OK, kjøper en test neste gang jeg er på apoteket." Og nå, når jeg "kan alt", leser og studerer, teller og tester, så blir det ingenting. Har 20 el-tester og 14 graviditetstester i huset! Det er jo helt sykt. Vet jeg har truffet el et drøss ganger, så mer kan en ikke gjøre. Må nok bare vente til det rette egget dukker opp.

 

Kjenner meg ellers veldig godt igjen i "pliktsex" debatten. Eneste fordelen med tanta, sexfri noen dager!

[nicco]

Hei igjen ia 69,

 

Fikk plutselig litt angst her. Ser du i et svar til optimist skrev at hvis mannen har ofte sædavgang så øker sædmengden og også kvaliteten! Og vi prater om pliktsex, hvis mannen min får vite om dette så holder det ikke med annenhver dag! Vil gjerne at du bekrefter disse opplysningene, uff nå ble jeg litt sliten gitt!

[61-modell]

Hei

 

De fleste av dere har flere barn enn meg, så jeg kan vel godt tulle litt her, kanskje.

Har ikke fått noen ting her vi siden før påske. Men nå har jeg blitt pronogris. Satt her i det siste gravid i 8. mnd. og så hetero-knulling på pornosider online. Sikert ingen som vil snakke med meg etter denne betroelsen. Min mann har vært syk en stund, og da er det jo så synd på han. Jeg trenger noe veldig mye, ikke nødvendigvis samleie (eller helst det), for det er ikke så lett å få til helt bra akkurat nå. Men bare at han tok på magen min i alle fall, bare noe intimt. Eller sa til meg at jeg er pen, f.eks.

 

Så når jeg leser her om det dere benevner som pliktsex, da tenker jeg at verden henger ikke på greip, har aldri vært et greit sted egentlig. Er så deppa, hvorfor kan ikke en kosestund i ny og ne være mulig for oss, da? Er så deprimert, jeg pga. det. og det er fordi jeg er redd det skal forbli sånn, eller bli verre. Kanskje veldig få damer som skjønner hvordan det er å ha en mann som ikke vil. Det er helt forferdelig, selv om han er syk.

 

Ja, ja, nå er det jo midt på natten, og jeg holder vel på å tørne pga. at jeg har sett porno tidligere i kveld (ikke sånn hardcore, altså, tror jeg da ihvertfall) og jeg har forsøkt å legge meg, men ligger inntil en som er knock out og lengter etter han, samtidig som babyen forsøker å komme seg ut gjennom navlen og andre kjekke steder.

 

Kan det være at jeg er hormonforstyrret? Var ikke slik forrige gang.

 

Ingen vil nok vite av meg etter dette.

[61-modell]

Hva skal jeg gjøre, det kan ikke fortsette på denne måten. Jeg er så fortvilet ved tanken på at det skal fortsette sånn senere fremover, at han selden tar initiativ, og jeg blir helt ute jeg når det går over en uke. Er det meg det er noe i veien med? Jeg har drøftet dette med to forskjellige psykologer, den mannlige sier at en gang i uken er mye, den kvinnelige sa at hun skjønte meg, og at jeg ikke var gal som trenger mer. Jeg blir så opphengt i dette, og blir skikkelig nede, og det er vel antakelig fordi jeg bekymrer meg for fremtiden, akkurat nå er det vel litt sånn unntakstilstand, kanskje. Men det var litt slik før jeg ble gravid også.

[Gjest]

Hei alle jentene =)

Så hyggelig med mange innspill og synsvinkler!

Skal begynne å fòre mannen med diverse av det du skriver optimist, men tviler på jeg får i han alt det mannen din tar =)

 

Horatio: Tror at eggkvaliteten kan bli påvirket av paralgin forte NÅR en bruker det, ikke at du har det nå fordi du brukte det før...

 

Nicco: har lett etter den linken der det sto om at sædkvaliteten ville bedres ved hyppig sex, men har ikke funnet den enda. Om den plutselig dukker opp igjen skal jeg kopiere den hit. Men såg under samme innlegget at Cmoi hadde fått akkurat det tipset av sin gynekolog også. Så om det stemmer er det best å stå på hele måneden =)

 

61-modell: Så flott å høre at du har sex-lysten i så god behold =) Men det må selvfølgelig være veeeeldig frustrerende når han ikke vil..=/

Har du pratet med han om dette? Om du har det og dere ikke kommer noen vei, så går det kanskje an å oppsøke en sexolog..?

Det er jo ikke så uvanlig at mannen trekker seg litt tilbake når det gjelder sex, når vi går der med en diger mage også. Han ser kanskje ikke på oss "på den måten" akkurat da, og er redd for å skade barnet..?

Men det som er mest frustrerende sikkert er vel om han ikke koser med deg heller. Jeg blir helt gal om ikke mannen min av og til stryker litt på meg og slik, og da sier jeg fra att nå syns jeg godt han kan huske på å gjøre litt det!!

Men du har kanskje sagt hva du føler til han?

Du må ha lykke til! Håper dere finner ut av det!

[Gjest]

Kjære 61-mod

Jeg forstår veldig godt at du er frustrert! Hvis jeg hadde blitt avvist hadde jeg sikkert blitt hysterisk. Jeg er kanskje veldig godt vant siden mannen min ALLTID har lyst. Men det er faktisk ganske slitsom også, for bare en klem eller annet kjærtegn har som oftest en sexuell undertone. Vi har hatt et vidunderlig sexliv som startet med 2-3 ganger i døgnet og det varte i flere år. Men så skjer det jo alltid ting i et forhold som gjør at det dabber litt av. Jeg må liksom væe 100% tilstede og i vater for å ha lyst. Akkurat nå med den prøvinga så blir hodet bare fyllt av forstyrrende tanker som ikke har noe med sex å gjøre.

Jeg tar det jo som et kompliment at han har lyst på meg, samtidig føler jeg et press om å gjøre han fornøyd. Tenk om han blir lei og finner seg en annen tenker jeg av og til.

Hvor ofte man har lyst er jo individuellt og går kanskje litt i perioder. Men jeg synes 1 gang i uken høres lite ut....

En ting som er sikker er at det er en viktig del av forholdet. Hvis ikke det funker så blir det vondt for begge. Kan godt henne mannen din tenker litt som meg, og at han på en måte får enda mindre lyst fordi han føler et visst press. Uff det er vanskelig dette her. Men at man kan trøste seg selv er da ingenting å skamme seg over. Bare så synd det ikke lindrer savnet etter den man egentlig vil ha....

 

Trøsteklem

[61-modell]

Takk for trøst, men ingen kan trøste meg. Jeg kan ikke ha det slik fremover, det re bare det. Jeg orker ikke mer.

 

[61-modell]

jo, horatio

Hvis jeg ikke husker feil så har jeg en mann somer bortimot en 19 år eldre enn din (sa du ikke at han var 35?-- mener du var inne på Gravid moden alder ...eller... spiller forsåvidt ingen rolle). Så jeg mener ikke at jeg skal forvente meg en ung mann ut av en som går mot midt i 50-årene. Hva jeg snakker om er at om jeg bare visste at han ville ha meg, virkelig ville det, slik som før, og at jeg visste at vanligvis så skjedde noe et par ganger eller en gang i uken. Jeg har sluttet å si noe, for han vil ikke snakke. Det finnes bl.a. menn som produserer for lite testosteron, det gjør dem til gretne gamle gubber øfr tiden, og det verste er at mye tyder på at kolesterol tar over for testosteronet.

Jeg er Bare DRITTLEI av lørdag eller søndag morgen å skulle lure på om det blir noe, og blir det noe, er det som om han må ta seg sammen for det meste, gjør det for meg liksom eller fordi han egentlig vil, men ikke er der, liksom. Finnre stort sett sengen tom tidlig om morgenen i helgene, og vet at han finnes foran peisen med laptopen og filer på e-posten sin eller leser dårlige verdens-nyheter. Det er blitt slik nå at jeg da nesten ikke orker å gå ned bare for å se dette.

 

Jeg er nå totalt fiksert på dette og bare griner. Og har kynnere og må ta det med ro og kommer ingen steder, nesten ikke opp trappa. Skulle kjøpe vogn og babytøy jeg nå, og ikke tenke på nettporno og problemer med mannen.

[Gjest]

Hei igjen 61-model!

Du er virkelig veldig lei deg forstår jeg. Det er veldig vanskelig å si noe du ikke helt sikkert har tenkt eller gjort selv, og jeg kjenner jo ikke dere nok.

Men det er jo klart du må ha en løsning på problemet, du kan jo ikke gå rundt å være så ulykkelig!

Men kan det ha noe med at du er gravid? Har lest at noen men synes dette med sex er vanskelig når partneren er gravid, pga redsel og at du selvfølgelig er annerledes.

Det kan jo hende du bare må ta et valg, hvis du tror ting ikke bedrer seg. Eller i det minste stille det kravet at han snakker ærlig ut med deg. Hvis man er i et forhold og til og med venter barn så synes jeg at han må være så voksen at han tør å prate om det.

Jeg har selv en skilsmisse bak meg, som egentlig begynte med at vi hadde 3 små barn, han reiste alltid i jobben,presset økonomi, frustrasjoner og dertil sexuelle problemer. Jeg var så fortvilet og utslitt at jeg tilslutt tok det valget å gå. Det var veldig tøfft, selge hus og rykke opp unger fra sitt miljø. Jeg forlot en snill mann som ikke i det hele tatt hadde forstått det jeg hadde gnåla om i åresvis....Det er utrolig smertefullt med brudd, så det er altså overhode ikke noe jeg råder deg til. Men min tanke den gangen var klar: jeg lever bare en gang og da skal jeg ikke ha det sånn.

Min erfaring er at menn ofte ikke vil innse hvor galt ting er fatt. Og det å snakke om at man ikke gjør dama si fornøyd er jo sikkert utrolig nederlag, han er tross alt mann. Kanskje det er noe du ikke vet? Har han problemer med å få det til, er han stressa, gruer seg for barnet? Hvis man skal få hjelp må jo alle fakta frem i hvertfall!

Nei uff det er bare ikke lett!

Ja min mann er 10 år yngre enn meg, så det er jo litt trøkk i han. Men det er litt sånn at hvis du kan få lørdagsgodt hver dag så er det ikke så spennende....(Jeg høres nok bortsjemt ut)

Jeg håper alt godt for deg, du er vel sikkert veldig sliten for tiden også. Kanskje ting går seg til når barnet kommer? Du er ihvertfall heldig på det området da! Her sitter jeg og føler meg helt tom som ikke får noen spire. Det hadde vært fint om vi alle kunne være tilfredse og lykkelige, men det er visst ikke sånn det funker!

 

Stor trøsteklem fra

[61-modell]

Hei

Ja, det var hyggelig at du ville prate med meg. Jeg vet jo at det ser sikkert fullstendig merkelig ut at jeg er så lei meg, tatt i betraktning at jeg venter en liten pike. Kanskje jeg begynner å bli faktisk syk på sinnet mitt.

 

Men det er slik at jeg skilte meg fra en meget gammel mann da jeg traff min nåværende. Her var det faktisk ikke tale om å forvente seg noe som helst, men jeg holdt meg til han i mange år, og vi er fortsatt venner, ja.

Men følelsen av å skulle gå tilbake til et samliv med null sex, det skremmer vettet av meg. Har tenkt på det i hele dag, hvordan blir det etter at babyen er født, og skal dette bli enda verre? Nok et samlivsbrudd?

 

Ja, han er stressa og overarbeidet, men det ser ut for meg som om hans ambisjoner bare fører dypere ned i en depresjon, og at det er slik at han også må ta et valg og spørre seg selv om han vil ende opp som gammel gubbe før tiden.

 

Denne dagen har vært utenfor min kontroll. Jeg har grått hysterisk og ligget apatisk på en madrass. Jeg er så redd jeg skal måtte leve hele livet mitt slik som dette. Jeg har analysert min situasjon ned til små detaljer, inkludert min arbeidssituasjon, graviditet, sykemelding, tidl. skilsmisse, min datters små og store problemer (snart 13) mine foreldres brå død og you name it. Har også gått mye til terapi, og gjør det fremdeles så det burde holde.

 

Men det er ikke bare å gå inn i enda et tiår hvor sex liksom ikke skal bety noe. Er ikke klar for det i det hele tatt. Det er da mange par som klarer å møte hverandre så noenlunde, og jeg har ingen illusjoner om total samstemthet heller.

Nei, dette blir bare verre og verre for meg, og hver gang jeg starter å prate om det, så sier han at jeg bare spiller samme plata om og om igjen. Men jeg har altså tenkt å flytte inn på gjesterommet, der behøver jeg i hvertfall ikke vente meg noe.

 

Han har ikke en eneste gang klappet mage, eller ølt sparkene. ikke en eneste gang sagt at jeg er pen. Psykologen min sa at jeg ser flott ut, fordi jeg er høy og nokså tynn, og spurte om ikke mannen min hadde sagt dette. Det gjorde så inkmari vondt å få det spørsmålet, men det var jo bare et allminnelig spørsmål. Han snur kinnet sitt til, altså vender seg til siden, så jeg må holde han fast for å plante et kyss rett på munnen, og han griper aldri etter meg mere eller tar på meg noe særlig. Noe klemming og kyssing blir det, men det er helst på pannen eller hodet han kysser meg, og det blir rene katolske presekysset, spør du meg.

 

Jeg har altså ikke mast og gnålt så forferdelig, gjorde det noen måneder etter at kjærlighetslivet begynte å dabbe av. Lurer på om han rett og slette er lei av meg.

[61-modell]

Altså, nå vet jeg at det kanskje er flere enn en her inne som begynner å bli nokså lei av meg, men det er jo bare denne ene tråden her jeg bruker, da.

 

For å tilføye. Han hadde for lenge siden planlagt (uten å spørre meg) å få en venn og ånds-frende på besøk. I mellomtiden har vi begge vært syke med langvarig influensa, og siden har han hatt betennelse i benet med sterke medisiner, bla. et kortisonskudd.

Denne vennen krever mye og ringer ofte for å få hjelp i sine livs og samlivsproblemer. Vel og bra så langt, vi har alle behov for venner, men det hender han sitter på kontoret og snakker med han i opp til 70 minutter, som gjør at da blir han enda senere å vente her hjemme, og desto mer sliten. Hans ideale er å komme hjem ca. 20- 20.30., noe som gjør han så sliten at han til slutt ikke ser land.

 

Vel, vel, denne vennen har nå vært her 3 netter og skal reise hjem i morgen. De er nå i jobbsammenheg ute og spiser middag, og når mannen min kommer hjem (nå er den 23 klokken) , vil han være stup trøtt. Og i morgen er han oppe igjen for å ta seg av vennens avreise til Gardermoen. Så blir det noen e-mails og mas fra jobb, kanskje + noen som trenger hans hjelp.

Så her prioriteres det, jeg er ikke så dum at jeg ikke ser det. Så det å kose med meg kanikke bety så mye, og orker han ikke magen, da ville jeg ha forstått det om han hadde sagt det eller forklart det skikkeli. Synes ikke den er særlig sexy selv jeg, med navlen på utbrettsiden. Så jeg ville forstå det.

 

Og hva når babyen kommer? Han sa til meg at moren hans ville komme til termin og bo her en 3 ukers tid. Jeg tenkte trøste og bære og hjelpes meg. Hun bor i USA og kritiserer de fleste, iberegnet datteren min over en lav sko (gal mat, gale vaner, ikke liten høffelig frøken men taus nordkvinne osv. osv.). Da hun kom på besøk her for første gang sommeren 2004, gikk vi på Aker Brygge og dama presterte å lire av seg følgende: "These Norwegians look all the same to me" . Og så sa hun til mannen min at kanskje det var en bedre løsning for han å flytte ut av huset. Det var fordi vi hadde et PC-problem som involverte min datter. Hun maste om å bruke min PC, da den andre var i uorden, og han orket ikke klikkingen fra mus og tastatur. Hun er ellers fredelig og tilbakeholden, men litt sur.

 

Dette hadde blitt fullstendig psykodrama om svigermor hadde kommet til termin. Jeg klarte heldigvis å avverge det hele, og hun kommer på sensommeren. Men da sier han til meg at om ikke moren hans kommer, hvem skal da hjelpe til med å ta seg av bayen? Jeg må ikke tro at han skal gjøre det, for han skal jobbe, han, i juli og august. Han vil til kontoret. HÆ! Han har jo endelig sjangsen til å ta det helt med ro , og "ro og ro Fru Blom" - med en liten en i huset.........og en furten prepubertetisk frøken i tillegg.

[61-modell]

Ja, ia69. Først reagerte jeg med å mase litt, så leste jeg sexolog-råd og psykolog- og doktor-råd om at mas (og event. bebreidelser bare gjør ting verre) Så ble jeg så fed up av å bli avvist. Så begynte jeg å tenke at, vel, vel, han er jo over 50 år gl.

Men her forleden sa psykologen min at han ikke bør bli gammel før tiden, og at det er mange menn i 50-årene som tross alt er aktive.

 

Jeg forsøkte tålmodighet og det å vente, og vente.....og blir skikkelig nervøs av det, for når lørdagen kommer, da er han kanskje borte vekk, og sitter med laptopen innen jeg er våknet (også før graviditeten). Blir så lei meg at jeg tenker at jeg orker ikke ligge i samme seng, for det er så vondt å våkne til dette.

Gjesterommet er i natt opptatt, datteren min er hos sin far, så jeg har dratt ut en behagelig madrass og skal legge meg på hennes rom på gulvet i natt.

[Stjernemagnolia]

Her kommer det masse sympati over nettet. Ble litt forbannet på mannen din så jeg skjønner godt at du blir frustrert. Svigermor være der når ungen kommer, hjelpe meg det er da ikke normalt, godt du fikk avverget det. Har selv en mann som jobber fryktelig mye i ukedagene og helgene men han har da tid til meg og jeg vet han prioriterer meg fremfor annet noen ganger (ikke alltid da for han har noen tidskrevende hobbyer). Dere bør kanskje sette dere ned en dag dere har avtalt for å ta en dypere samtale. Skriv ned det du føler før samtalen og få han til å lytte istedenfor å komme med bebreidelser når du er sint det fungerer hos oss iallefall. Ta en kveld i uken eller noen timer som er til bruk for dere og kun dere to sammen som dere i fellesskap blir enige om hva de skal brukes til. Livet er alt for vanskelig og kort å leve om man ikke i tillegg skal være i et forhold hvor man ikke kan bli enige om felles kjøreregler om tidsbruken og forventningene. Lykkeønskninger og kos til den lille i magen og deg kommer fra meg.

[Gjest]

61-modell,

jeg tror nok ikke du er annet en sliten, skuffa, lengter etter støtte og varme! Ting blir vel også enda værre med hormoner i kok!

Det er ikke rart du blir fortvilet når du ikke får respons på kjærlighetsfronten. Jeg tenker sånn at jeg ville ikke delt livet mitt med en mann som ikke vil dele sitt liv med meg! Jeg vil ikke ha en mann som ikke vil ha meg!

Om du ikke får igang en dialog og dere blir enige om å prøve å løse problemene, så kan du vel like godt stikke!

Ingentin gjør en så ensom som å være alene i et forhold. Da er det bedre å være alene.

Du fremstiller han ikke som særlig sympatisk og omsorgsfull.

Men noe må det jo være ved ham siden du er sammen med ham.

Og det med svigemor i huset: det hadde overhode ikke kommet på tale i vårt hus!!!!! Jeg er egentlig flink til å si ifra hvor "skapet" skal stå!

Det burde du også være.Du får banke i bordet og stille noen krav. Jeg hadde blitt skikkelig forbanna om min mann hadde oppført seg sånn. Han må da prioritere deg og babyn fremfor mora si.

Så vil jeg bare si at jeg også mistet begge mine foreldre for 1 år siden. De døde med en uke imellom. Jeg har vært veldig nedkjørt siste året, så det er klart at sånne hendelser tar på!!!