Tilnærmet "manisk/deppresiv"...

[otilde *14.05.2009*]

Tror nesten man kan bli sjuk av å gå for lenge som prøver. Jeg er i alle fall innmari deppa i preioden fra jeg får mensen til eggløsningen kommer, og manisk høy i ventetiden mellom EL og IKM. Håper ikke sinnstemningen setter seg så jeg forblir i dette psykiske smertehelvete! Høres dramatisk ut nå, men er veldig deppa i dag! Er inne i 10. pp, og blir fryktelig stressa over at jeg kanskje bør vurdere å snakke med doktor/gynekolog snart. Har verdens deiligste lille sønn som satt etter noen få forsøk, så jeg trøster meg med at jeg tross alt er heldig som har han... Men synes det er så trist at vi ikke skal greie å lage et søsken til han! Blir ikke bedre av at ALLE maser om at det er på tide med en til snart; "han er litt bortskjemt, men det bedrer seg vel når han får noen å dele oppmerksomheten med", "huff, at dere vil vente SÅ lenge mellom barna??". Virker som at alle tror at når vi har fått til å lage et barn, så kommer nr to av seg selv.

 

Ikke lett å stresse ned når man først har stresset seg opp!

[VilJegVil?]

Huff... jeg skjønner deg veldig godt jeg. Ikke fokuser så mye på det. Vet det er vanskelig, men prøv å finne noe annet enn barn og tenke på. Har du en hobby?? Skal du ut å reise etc.. finn på noe som gjør at du har noe å tenke på fremover. Jeg måtte gjøre det. Gikk som deg, men hadde ikke den veldige oppturen fra EL til TR. Mest trist hele tiden. Blitt flinkere nå og holder meg unna her i perioder. KOselig å være her, men merker at nederlaget blir enda værre når man ser alle som blir gravide etter 3pp og man selv er i 10 og 11.. Men så kommer man tilbake og har masse energi til å hjelpe og trøste og man går inn i ny pp med godt mot. Men når alle mennesker rundt begynner å mase tror jeg det er viktig å si ifra tidlig at dette er deres "greie" og ikke dems. At dere helst vil gjøre dette uten andres synspunkter og i deres tempo. Begynner man å komme innpå at man har prøvd i en periode vil du antagelig få sympati og masse råd du allerede har prøvd så det hadde jeg nok unngått. Nei hold ut og prøv å fokusere på noe mere mellom periodene. Sønnen din vil sette like mye pris på ent søsken i morgen som om 2 år. Tenk heller at han nå får masse fokus på seg selv og det er bra for han bli litt bortsjkemt nå. Dette vil nemlig forsvinne når du får en til å tenke på..

lykke til da!!

 

hilsen

[otilde *14.05.2009*]

Takk for svaret ditt, det hjalp litt :-) Jeg føler i grunnen at jeg er relativt aktiv da.. Jobber 100% i en ganske krevende stilling, prøver ellers å gjøre masse sammen med mannen og sønnen min, og trener når jeg har anledning mellom "vår-rengjøring" både inne og ute, har mange venner jeg er sammen med. Likevel ligger tanken på å bli gravid der hele tiden.. Uansett er jeg i mye bedre humør nå enn tidligere i dag, så det svinger litt, selv om jeg ikke forventer EL før 14 dager :-)

[eva luna]

Hei, ville bare si at det er vanlig å jobbe litt med nr.2. Dere vet at dere kan bli gravide og dere har prøvd i 8-9 mnd, med andre ord så har dere alle forutsetninger for å lykkes snart. Jeg er bombesikker på at du er gravid innen 4 mnd. Det sier all statistikk og sunn fornuft. Kos deg med familien mens du prøver.... masse lykke til :-D

[eva luna]

Sorry leste feil, dere har prøvd i 10 mnd.... det vil si at dere er enda nærmere målet :-)

[otilde *14.05.2009*]

Tusen takk Th@le :-) Kjenner jeg sitter og smiler litt sårt nå, håper du har rett... Lykke til selv også!