Gå til innhold

Engstelig, glad, redd og gravid


Anbefalte innlegg

Hei alle slitere og andre med små i magen. Klarer ikke å tenke på annet en baby, baby. Skal over i min 9 uke i morgen med vår første. Er urolig for at det skal gå galt så jeg leser for tiden alt jeg kommer over om graviditetet på nettet så det er ikke rom for stort mere i min hjerne for tiden. Går og engster meg for å miste og teller dag for dag. Blir litt bekymret når du leser om den forhøyede risken det er for oss over 35. Tør ikke helt å håpe at det skal være min tur denne gangen så jeg har heller ikke fortalt det til noen andre enn dere her på nettet. Det synes jeg er best for å ikke gjøre andre bekymret om det skulle gå galt.

Lenke til kommentar
https://forum.klikk.no/foreldre/topic/4918488-engstelig-glad-redd-og-gravid/
Del på andre sider

Fortsetter under...

Litt vanskelig å svare deg skikkelig når jeg ikke vet hvor gammel du er, og om du eventuelt har hatt aborter tidligere. For de aller fleste går det jo bra, også de over 35. Jeg har fått 3 barn etter 35, og hadde en MA i november, er nå 42 år. Men jeg kjenner veldig godt igjen engstelsen, skulle liksom ønske du var noen uker lenger hele tiden. Det legene har sagt til meg, er at de første 12 ukene så er det veldig enten eller. Hvis det ikke går bra, er det lite du kan gjøre, og det er da som regel noe feil med fosteret. Med min førstemann hadde jeg blødninger tidlig i svangerskapet, og var til UL uke 8. Da sa de at hvis de hadde sett hjerteaktivitet ved 8 uker, så var det 80 % sjanse for at det går bra.

 

Føler du at det blir håpløst lenge å vente, kan du jo spørre om å få en tidlig UL, bare for å bekrefte at alt er ok. Vil i alle fall ønske deg lykke til, jeg!

Tusen takk for oppmuntringen. Ble glad å høre at du har fått alle dine engler etter at du var 35 år. Blir 35 om 12 dager så jeg er litt fornøyd for tiden. Blir så engstelig når alle spør og graver så mye når vi prøver gang på gang. Det er nok moren min som får meg til å engste meg så mye for hun kom tidlig i overgangsalderen (hun var 39 år ). Det er nok en av grunnene til at jeg engster meg for å miste for jeg tror ikke jeg har så mange sjanser til for å få en baby. Går alt bra nå venter jeg barn på julaften (litt ironisk det der).

Annonse

Er i varierende humør i dag for jeg mistet i går/natt. Begynte med sterke smerter i korsrygg og livmor. Var kvalm av smerter og måtte ta smertestillende. Litt bedre nå men sitter og depper her sammen med dere på nettet.

 

Ja, da blir det prøving igjen fremover. Det er godt det snart er varmt og sommer så lysten til samboeren blir sterkere for jeg er klar som et egg når anledning byr seg for jeg vil ha baby snart.

 

Klemmer til dere alle her inne som svarer på innlegg fra frustrerte prøvere

Ååå nei, stakkars deg!

Da hadde du rett i dine antagelser da... uff, håper det går bra med deg nå da! Du må sikkert være fryktelig lei deg...

Bra du ikke har mistet motet da Stjernemagnolia... og så håper jeg at du lykkes igjen veldig fort, og att alt da skal gå bra!

Du må bare bruke dette forumet når du trenger trøst og oppmuntring, vi skal være her for deg =)

 

Stoooor trøsteklem fra meg

Tusen takk for trøsteklemmen og oppmuntring. Er skikkelig lei meg så jeg sitter nå her og gråter og prøver å ta det inn over meg det som har skjedd. Hadde termin på julaften og hadde gledet meg over å endelig lykkes i å bli gravid etter mange års prøving. Det føles som om fostrene ikke vil sitte i kroppen min.

 

Prøver å lese gode råd for å bli gravid fort igjen for ikke å dette helt ut. Skal til legen på fredag og da skal jeg ha med en resept på Pergo har jeg bestemt meg for.

Stakars deg Stjernemangolia. Dette er ufattelig trist. Det er så vanskelig å møte hverdagen etter at noe slikt har skjedd. Kanskje du har en fortrolig venninne du kan snakke med. Å snakke om det som har skjedd kan hjelpe deg gjennom sorgen. Jeg har selv mistet mitt ufødte barn (i uke 20) og vet at å snakke om det var det som hjalp meg. Min mann sørget på sin måte, og han snakket ikke så mye om det ettepå. Tror vi jenter sørger på en helt annen måte enn menn. Selv om du ikke var kommet så veldig langt, er du kommet mer enn langt nok til å rukket å tenke tusenvis av tanker om framtiden. Ta vare på deg selv framover. Jeg husker at det som også hjalp meg gjennom sorgen var å blir gravid igjen. Håper du forsetter å være her inne og blir gravid raskt igjen. Vi skal ta vare på deg vi og støtte deg i tiden som kommer.

 

Stor trøsteklem fra

Det var triste nyheter, jeg føler med deg!

Hvis dette er din 3. abort (om jeg har oppfattet rett) så bør du vel til en skikkelig utredning. Det er jo helt umenneskelig å kanskje skulle oppleve sånt en gang til. Men nå har du sikkert nok med å fatte det som har hendt. Her inne bryr vi oss i hvertfall om hverandre og vi er mange som har sånne vonde erfaringer. Så vi skal støtte deg som best vi kan!!!!

 

Stor klem

Hei stjernemagnolia

 

Så trist å høre at det ikke gikk denne gangen heller. Jeg vet jo ikke helt hvor du bor i landet, men jeg kan anbefale en som heter Bjørn Breen som driver med alt innenfor alternativt og akupunktur, har hjulpet flere jeg kjenner med samme problematikken. Jeg har ingen erfaring med dette selv. Men det kunne jo vært et forsøk og tatt en telefon.??

 

Uansett ønsker deg lykke til videre

 

trøsteklem gyda

Annonse

Stjernemagnolia

 

Har ikke snakket med deg før, men har lurt meg inn på en av trådene her for å grine og bære meg litt, og de så jeg deg her.

 

Ikke vik tilbake for å finne den beste lege som kan gi dere gode råd i tiden fremover. Forsøk å ikke tenke på din mors overgangsalder. Dette kan jo ha mange årsaker, og jeg regner med at det er rimelig lenge siden. Behøver da ikke være noe som du arver.

 

Som de fleste har du sikkert lest all verdens gode råd og regler, så det er ikke så mye å si. Jo, forresten, en ting kan jeg si. Du er ikke gammel.

 

Vennlig hilsen

Det var veldig trist.Jeg har selv hatt 3 aborter i 3 mnd. Fikk da hjelp både meg og min kjære først ble han testet alt ok ,så ble jeg ,alt ok ,men fikk en hormonkur i 1 år Da gikk det bra med emma på 19mnd. Nå er jeg 5 uker på vei å skal til gynekologen hun sa jeg skulle få noen stikkpiller og de måtte jeg ta så fort som jeg fikk vite om graviditeten skulle minske faren for truende abort.

Tusen takk alle sammen for gode ord og klemmer. Føler meg litt bedre idag men er fremdeles kvalm av smerte og orker ikke å gjøre så mye eller gå ut for ikke å risikere å se noen barn. Er supersensitiv bare jeg ser en baby på tv for tiden. Det er første gangen jeg har reagert så sterkt og det høres sikkert rart ut for andre, men jeg hadde gledet meg til å fortelle det til alle og endelig være den som skulle få en baby. Særlig hadde jeg gledet meg til å fortelle det til de som skal bygge hytten vår for jeg har satt av et rom ved siden av soverommet vårt til en baby som blir stående uinnreddet til noe skjer igjen.

 

Blir likssom ikke bedre av at alle rundt en venter nummer to eller tre og at lillebror venter en rett rundt hjørnet og de har to fra før. Ikke misforstå meg, jeg unner alle barn for jeg er fryktelig glad i barn og ser på dem som små underverk som skal gjøre verden til et bedre sted å være for de som omgås dem. Er nok ikke helt rasjonell i dag gitt..

Heldiggrisen som har en liten prinsesse å kle opp og dulle med og i tillegg være gravid igjen... Gratulerer så mye.

 

Det er kanskje jeg som er litt blåst, men hva slags stikkpiller er det du får som har en slik magisk virkning for de har jeg ikke hørt om.

Ja, i dag er alt noe lysere etter sa på mandag. Måtte tvinge meg selv ut for å møte virkeligheten. Så først en av naboungene men trakk meg unna merket jeg. Satte ned blomster løk i hagen for å få noe annet å tenke på å bruke opp frustrasjonen på å kappe marker i flere deler så det ut som. La minimum 3 løk i hvert hull for å øke sjansene til at de skulle vokse opp. Tenk om det hadde vært like enkelt å lage barn gitt. Litt senere på dagen kom en annen av naboene med deres nydelige lille baby og da merket jeg at jeg hadde mest lyst til å kose med den men ble ikke dårlig, bare oppløftet på tanken om å prøve igjen. Denne måneden må det vel gå bra håper jeg. Lykke til alle andre prøvere/slitere med månedens prøving...

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...