min fødselshistorie (samme som skravlesiden)

[tommeliten]

Den 25 april på kvelden begynte kynnerne å bli mer og mer regelmessige og jeg tok kl 2200 kontakt med føden for å forhøre meg litt, men i og med verken slimpropp eller det var noe tegn til blod så hadde jeg god tid. Skjønte i løpet av natta at dette måtte være rier da de kom med ca 15 min mellomrom. kl0800 dagen etter begynte jeg å kjenne de såpass at jeg tok kontankt med føden og skulle komme dit for en sjekk. Jeg tok en dusj og spiste frokost før sambo og jeg dro nedover. Var inne på føden rundt 1000 og de kunne konstantere at jeg hadde rier og 1 cm åpning samt at livmortappen var helt flatet ut. Je ble lagt inn og fikk ta ting som de kom i løpet av dagen. Det skjedde lite og klokka 1500 bestemte vi oss for å gå en tur, da vi var vell på rommet igjen 10 min senere sa det pang og riene kom med 4 min mellomrom, vi tillkalte jordmor og hun koblet meg til for å sjekke babyen og rieaktivititene, de var såpass så jevne så hun sa vi kom til å bli foreldre innen dagen var omme.

Kl 1600 fikk jeg gå inn på fødestua , og straks etter begynte jeg med lystgass da riene var såpass kraftige.

Etter dette gikk det kast i kast og rundt kl 1800 bestemte jm seg for å ta vannet da lillegutt viste tegn på at han ikke trivdes, det ble tillkalt lege som koblet hodet hans til elektroder for å ha full oversikt over han.

Riene var rimelig kraftige og tette så jeg rakk ikke komme meg mellom hver runde .

pressriene begynte før jeg hadde 10 cm åpning og ting skjedde fort, fra da de kjente hodet godt ned mot bekkenbunnen til Tobias var ute tok kun 6 min. Han ble født 1915 og var 3340 gram og 54 cm lang, en perfekt gutt. Han fikk dessverre rimelig hard medfart og var meget hoven i ansiktet de første døgnene, samt at han fikk en stor kul i hodet, en blødning.

 

I og med alt skjedde fort, så revnet jeg dessverre såpass mye at jeg måtte nesten rett etter fødsel bli kjørt til operasjon for å bli sydd sikkelig sammen igjen. på Fødestua satt en bekymra sambo igjen med Tobias, fult av blod og søl.. stakar.

 

Etter et par timer borte ble jeg gjenforent med sambo og vår lille sønn, rimelig sliten etter alt som hadde skjedd og spinalbedøvelse, men gud å herlig det var å få den lille på fanget mitt igjen.

Vi fikk familierom da jeg var såpass avhengig av hjelp det første døgnet. og jeg får ikke sagt det nok hvor herlig sambo var både gjennom fødsel og fortsatt er, han gjør det meste og stiller 110% opp for både Tobias og meg, jeg må være forsikitg enda pga alle stingene og det passer sambo på for meg. Etter to døgn og endelig tegn til litt søvn fikk vi beskjed om at vi ikke kunne vætre på familierommet og jeg måtte flyttes på 4mannsrom, og etter samtale med jordmor og barnepleier fikk vi dra hjem. og det var deilig å fa han hjem ja, og ikke minst komme til sin egen seng:-)

 

Ja ja jeg kunne sikkert skrevet en bok om dette, men det tror jeg ikke en viss plass på kropen min ønsker nå, sliter med å sitte for lenge pga stingene, så får heller gå å dulle med sønnen min:-)

 

 

bilder ligger under nicket lillespire om dere vil se skjønnheten min:-)

[katty]

Flott historie. Gratulerer så masse:o)