Gå til innhold

Og så var det ett stykk planlagt ks da... (En laaang historie)


Gummelillan

Anbefalte innlegg

Dere som "kjenner" meg etter all skrivingen min her inne, husker kanskje at jeg har to små frøkner som begge er født med hast-ks, 3 uker før tiden. Har tidligere rukket å gjøre ferdig alt på jobb, lukke døren bak meg og så "splash", har vannet gått.. Men denne gangen skulle jeg i gang med planlagt ks 18. mai, ca 2 uker før termin. Ut fra erfaringene med de to første ante jeg at ting kunne skje litt før, men da tenkte jeg jo selvsagt engang i MAI. Og så hadde jeg jo planer om å få nyte noen uker med permisjon først. Har vel høyt annonsert mine mange cafe-besøk..?

Men det var altså planen det... For er det noe som nå fremstår som klart for meg, så er det at selv en kontrollfreak som meg, er sjangseløs når det gjelder fødsler!

 

Det hele startet forrige onsdag. Hadde hatt en kaosdag på jobb, spist ute på byen på etterm med ungene og min mor, og hadde så en av mine store klesdager hvor alt tøy fra påsken mm skulle legges sammen og strykes før denne jenta la seg for kvelden.. Min kjære sambo var trøtt og gikk opp for å legge seg og mente at jeg kanskje kunne roe ned litt også... Men neida, skulle bare, jeg...

Vel, der sto jeg og strøk. Kjentes litt varm og hadde hatt en del kynnere den dagen, men det var jeg jo så vant med at DET skulle da ikke stoppe meg. Plutselig kom det bare et splash og varmt fostervann fosset nedover bena! Ble bare superdeppa og gikk opp til min kjære og vekket ham med de berømmelige ordene; Jeg tror vannet har gått... Han skjønte jo lite og ingenting og lurte på om vi ikke måtte ringe sykehuset. Ga klar beskjed om at det fikk han gjøre.. (Dette har skjedd nå tre ganger. I det vannet går mister jeg all lyst på å få barn og har bare lyst til å krype til køys og dra dyna over hodet...?)

 

På sykehuset ble de litt stresset og sendte bud på ambulanse med streng beskjed om at mannen fikk pakke bag og jeg måtte ta det med ro (skulle nesten tro at de hadde vært inne på BiM og sett at jeg samme kveld hadde skrevet innlegg om den berømmelige baggen...;-)) DET var lettere sagt enn gjort, for jeg ble plutselig bare superstresset og greide ikke å sitte i ro. Så da ambulansen kom vare det selvsagt jeg som småløp ned oppkjørselen vår med en plastpose i hver hånd og ba om at de ikke rygget seg inn for de kunne jo vekke naboene..! Tror min sambo bare hadde lyst til å gi meg opp akkurat da. Ble heller ikke blidere da jeg begynte å diskutere med ambulansen behovet for å kjøre med de - kunne jeg ikke få kjøre i egen bil istedet...? Vel, det fikk jeg til slutt (sambo var da regelrett sint og kanskje litt redd, men...)

Vel fremme på sykehuset ble jeg lagt til registrering og tatt ultralyd for å sjekke om alt sto bra til med den lille. Og det gjorde det heldigvis. Vi fikk beskjed om at de nok ville vente med ks'et til dagtid og mannen min ble derfor sendt hjem og jeg lagt på et venterom inne på føden for å sove noen timer.

Men etter å ha ligget der en stund (ikke hyggelig å høre på fødselsskrik, men da veeeldig behagelig å vite at man skal ha ks...) kom plutselig legen tilbake. Hadde da studert målingene en gang til og mente at siden jeg hadde rieaktivitet burde ks'et tas allerede den natten likevel. Da var klokken kvart på 4 og jeg fikk beskjed om at ks ville bli tatt 4:30! Fikk bare helt hakeslepp og måtte da ringe barnevakt med beskjed om å kaste seg i bil hjem til oss og ringe mannen min med beskjed om å komme seg til sykehuset innen halv fem.. Flere i familien som ble stresset da...

Jeg ble kjørt opp til operasjonsstuen ti på halv fem, da var sambo fortsatt ikke dratt hjemmefra for taxi med min mor hadde kjørt seg bort... Vel, folkene på operasjonssalen var bare kjempesøte. Startet en skikkelig gåsakte-aksjon og greide å somle slik at i det fødselen skulle starte greide min kjære å kaste seg i de kjekke grønne klærne og få være med på det hele. Ks'et gikk etter forholdene greit. Fikk mine berømmelige blodtrykksfall, men tredje gangen slutter en å bekymre seg for sånt. Verre var det at vår lille frøken presterte å snu seg, slik at de ikke fikk tak i hodet hennes og måtte dra henne ut etter bena. Det tok litt mer tid enn vanlig og dermed var hun både blå og slapp da hun kom ut, kl. 05:11 den 20.04.06. Hun var dra 49 cm lang og veide 3004! Ikke dårlig for en liten frøken som melder sin ankomst 6 uker før termin. Hun måtte imidlertid rett til intensiven omtrent pga slappheten og mistanke om infeksjon, og det ble da ingen tid til å kose og hilse på.

 

Etter ca. 6 timer der ble hun imidlertid "utskrevet" fra intensiven. Hun var heldigvis etter forholdene frisk og rask. Måtte imidlertid inn under såkalt 3-timersstell, med blodprøver, mating og stelling hver 3. time. Slitsomt! Har du barn fra før tror du jo at dette kan du. Og plutselig må du sitte og pumpe deg og mate med kopp, selv om du egentlig nesten flommer over all morsmelk etter få dager..

Barseloppholdet ble derfor en litt lang og slitsom affære. Ble skrevet ut mand. 24, men så lagt inn igjen tirsd 25. med behov for lysbehandling. Slapp ut igjen torsd. 27, men har vært inne til nye prøver våde fredag og lørdag.

 

I går var da endelig både blodprøvene på vei ned og vekta endelig på vei opp (Er nå bare 2780, men spiser godt så vi håper at vi når fødselsvekta før 2 ukers dagen ;-)) Hadde en fantastisk jordmor og lege under ks'et. Og også på Barsel B finnes det en hel rekke jordmødre og barnepleiere som virkelig er engler! Men, jeg møtte desverre også et par av sorten som aldri burde hatt en slik jobb.. Kombinasjonen av barselstårer og dårlige sosiale antenner på personalet er ingen vinner kan en vel tryggt si ;-(

 

Huff, dette ble forferdelig langt, men det var nesten litt terapi i å skrive det ned... Er fortsatt litt småsippete og bekymret over at denne lille prinsessen som jo var så alt for ivrig på å komme ut. Alt kaoset har gjort at vi har slitt med å finne noe navn til henne også, men nå ser det ut for at vi lander på Leonora ;-)

 

Helt til slutt, en stor takk til alle dere som har gratulert her inne - gjør utrolig godt! Og ekstra hyggelig var det jo å dele rom med Babyonboard søndagen også - nesten så jeg angret på at jeg hadde takket ja til pasienthotellet etterpå ;-)

 

Stor klem fra

Fortsetter under...

Må jo bare få gratulere deg en gang til!!

Hun var jo stor til å komme såpass tidlig.Men ønsker dere alle en trivelig tid fremover,selv om det kan synes slitsomt akkurat nå.

Håper du titter innom her av og til,selv om du nå sikkert går over til DIB..

Grattis:-))))))))

 

Det var lit av en historie.... Synes jeg ser deg med plastikkposer og ambulansen:-))) Stressede samboere hører liksom med:-)).

 

Det er ikke så morsomt når de tar babyn med seg bort, på barneavdelningen, Så det var godt at samboern din var der sammen med deg synes jeg.

Flott aksjon fra operasjonsavd, når legen ikke tenker på at taxier kan kjøre feil, og at det er godt å ha med sin kjære, når ens barn blir født. (Godt ikke far fikk fartsbot, parkeringsbot og hjertinfarkt på veien:-)))

 

Er enig med deg, at det er mange engler på Ullevål (møtte jo noen selv). Men det er trist at for noen så er jobben blitt en så stor rutin, at de mistet arbeidsgleden???? Trist..... men de er jo heldigvis i mindretall. DET ER I HVERTFALL IKKE DIN FEIL.... !!!!

 

Nå må du ta det med ro, og få ting lit mer "under kontroll" :-)).

 

Når du og Selma62 og ev noen andre moden mammer får mulighet... Så tar vi en treff.....GLEDER MEG VELDIG TIL DET...

 

Kjempefint navn....:-)))). Vår jente har ikke fått noe navn enda, men lurer på Thea, Thyra, Ylva eller Katrin akkurat nå...

 

Var innom en svensk side som heter Graviditet Vänta barn... Der har de en slumpsnurra, for navn.... Har prøvd den noen ganger.

 

 

Stor klem

Annonse

Gratulerer igjen! Ja noen har det bare litt travelt her i verden:-) Men godt at alt gikk bra med dere:-)

Kjenner meg igjen med skrivingen som terapi - det hjelper faktisk det:-)

Nå må dere bare kose dere med Leonora - kjempefint navn!

Nok en gang takk for hyggelige hilsener, både fra gamle og nye BiM'ere! Ikke rart at vi som har født har vanskelig for å slutte her inne med så mange hyggelige damer på ett sted ;-)

 

Og Påske-06 - jeg tar gjerne et treff i Asker så snart vi har fått Selma 62 i form for et cafebesøk! Ellers så anbefales også Oslo-treffene varmt. Jeg kan ikke stille denne uken, men prøver på nytt ved neste anledning! De siste treffene har vært på Cafe Francois (eh.. neppe slik det skrives, men ligger i Olav V's gt vis-a-vis Klingenberg kino, der Nordea lå før).

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...