Sånn var det da lillegutt ble født (det ble litt langt)

[Gayza]

Her er historien om da lillegutt ble født.

 

Allerede tirsdags kveld (10 dager over termin) synes jeg at kynnerne var litt vondere og mer regelemessige enn det de hadde vært de siste ukene. Var veldig plaget med kynnere dette svangerskapet. Fikk de allerede i uke 16 og ble sykmeldt for de. Hadde flere kvelder trodd at ting skulle skje pga kynnerne, men ble like skuffet hver gang. Denne tirsdags kvelden synes jeg at de var litt vondere enn normalt. Gikk til sengs med store forhåpninger. Våkna onsdags morgen like skuffet som alle andre morgener i det siste. Tassa opp på do og gikk opp på kjøkkenet for å få meg noe å drikke. Da kom den første ria. Ikke veldig vond men fremdeles en rie. Jippi. Hadde ennå ikke sett noe til hverken slimpropp eller tegningsblødning men ting kan jo skje uten at man ser noe til de. Sa fra til mannen at det kunne være ting på gang, men trengte litt mer tid for å bli sikker. Han leverte storebror i barnehagen og dro på jobb. Et par timer senere så kom riene med 5 min mellomrom. Slettes ikke vonde, men siden jeg fødte så fort sist tok jeg en telefon til føden. De mente at jeg burde komme inn for en sjekk. Mannen kom hjem og vi dro inn til føden. På turen inn til føden begynte riene desverre å dabbe av. Ååååå nei, tenkte jeg. Stopper det opp nå?? Kom inn på føden og ble sjekket av jordmor. 4 cm åpning og helt moden med vannblære. Hun mente jeg hadde gått sånn ei stund, for riene jeg hadde var det ingen effekt i, de var ikke harde nokk. Jeg og mannen gikk å trasket rundt på sykehusområdet for å prøve å få litt fortgang i riene, men nei. Det var 5 min mellom da vi dro hjemmefra og nå var det 10-15 min mellom. Ble helt deppa jeg. Traska tilbake til føden. Jordmor satte litt akupunktur og strippa for å prøve å få litt fortgang, men ingen ting funka. Kl 16 var riene borte :-( Jordmor begynte å snakke om at jeg kunne dra hjem igjen. Men fikk diskutert meg fram til at en lege skulle vurdere situasjonen da jeg var så langt på overtid. Syntes det var helt tåpelig å bli sendt hjem nå for å må tilbake noen dager senere for igangsetting pga overtid. Det var rimelig hektisk på føden så vi fikk ikke snakket med lege før kl 21 på kvelden. Hadde en ri i ny og ne men det ble ikke noe fart på de. Legen beordret ctg registrering. Heldig vis mens jeg lå med denne fikk jeg faktisk et par rier som vistes på registreringen. Legen mente da at de kunne ta vannet for å se om dette kunne gi fortgang i sakene. Dersom riene da ikke tok se opp da ville jeg bli satt i gang. Men legen var ganske sikker på at det var nok for å sette i gang fødselen siden jeg hadde så stor åpning. Kl 22 ble vannet tatt. Det var misfarget! Babyen i magen min ble litt stresset av situasjonen med rier av og på hele tiden. De satte på en "skalp" på hodet til babyen for bedre overvåkning. Lå sånn ca 10 min før jeg kjente at riene begynte på igjen. Og nå var de effektive. Lå virkelig å kjente på smerten og nøt det!! Synes det var så deilig å få kjenne smerten jeg hadde ventet på så lenge :-). Etter et par rier begynte riene å komme tett som hagl å de var driiiiiiit vonde. Nøt ikke dette lengere nei. Lystgass neste. Hehe ble ganske rusa ja. Hadde på forhånd snakket med jordmor om epidural eller lokalbedøvelse i skjeden hvis det lot seg gjøre. Men vi starta med lystgass. Plutselig forandret riene seg og jeg måtte trykke!! Jordmor sjekka åpning men jeg hadde ikke mer enn 5 cm. Du må ikke trykke sa hun til meg. Men jeg bare måååååå hyla jeg tilbake. Hun kjente en gang til og jada 10 cm!!! Trykk i vei sa hun. Da var det bare å trykke. Nå begynte det å haste for dette ble litt hardt for babyen på vei ut og fosterlyden forsvant. Jordmor klipte og jeg pressa han ut på neste ri. Med en gang han var ute tok hjertelyden seg opp igjen og barnelegen som de hadde ring på ble det ikke bruk for. Det var så utrolig hærlig å få ham på magen at jeg har ikke ord! Fra de tok vannet og til gutten var ute tok det 45 min!! Dette defineres som styrtfødsel og er ikke noe særlig verken for mor eller barn. Det var knallhardt mens det sto på, men det gikk fort over. Har i ettertid prata med jordmor om fødselen. Dersom vannet hadde gått av seg selv hjemme så hadde jeg fødd på vei inn til sykehuset. Siden jeg hadde en rask føsdel første gang også så må jeg regne med at jeg alltid vil føde så raskt. Synes det er litt skremmende da. Hadde jeg visst dette så hadde jeg ikke turt å gå hjemmefra de siste ukene. Nå storkoser vi oss hjemme. Er i bra form og kjenner lite til stingene (heldig vis). Er rimelig hekta på bim så jeg kommer nok til å lese en del her inne fremdeles ja. Er ikke lett å legge av seg sånne vaner :-)

[Maihøna06]

Gratulerer igjen Murmeline! Det var godt dere stod på og fikk gjort det unna der og da og ikke reiste hjem. jeg er også redd for at det blir svært rask fødsel på meg, og spurte legen ved forrige kontroll om ikke babyen ble stresset av alle de vonde kynnerne jeg gikk med. Han svarte at babyen kunne bli stresset av det ja, men sa ikke mer. Nå skal jeg spørre han litt mer om det siden du skriver at babyen kan basje på seg av stresset... kan jeg merke at han ikke har det bra utenom viss han blir helt stille?

Må nok spørre legen min litt ja...

 

Tenker du koser deg med gullet nå! Lykke til videre!