Bare meg eller??

[Anonym bruker]

Vet ikke helt åssen jeg skal forklare det her...Men jeg skal ha barn-alene..Bor på en liten plass så alle vet at jeg er alene,og ikke er sammen med noen!

Jeg liker ikke at folk tar meg på magen,jeg liker ikke å snakke om det med folk..Og jeg syns det er utrolig frekt når folk jeg ikke kjenner noe spesielt spør meg hvem som er faren!Er jeg nærtagende eller??Også føler jeg meg litt låst på en måte oppi hele greia-klarer ikke slippe løs gleden...akkurat som om jeg bare står på utsiden av meg selv-det er liksom ikke helt gått opp på en måte....Føler kanskje og litt at siden jeg er og blir alenemor har ikke jeg lov til å glede meg like mye..snakjke om det og sånn...Er det bare dem som er to,som gjør det på den ordentlige måten så har lov til å bli kjempeglade-som blir smilt til av folk på byen og dem tenker-åh så søte dem er...Mens vi bare må holde det inni oss,og finne oss i spørsmål som-hvem er faren,vet du hvem??Og det der...Takler ikke dette så bra jeg.....

[MorraTeFreja]

Småplasser er noe herk, vet det godt, kommer fra et småsted selv. Nå bor jeg i Oslo, men likevel får jeg samme spørsmål fra folk, hvem er faren osv, hva pokker har de med det? Jeg vet godt hvem faren til mitt barn er, han vet det selv også, men jeg akter ikke å stille andres nysgjerrighet, de får bare lure og spekulere.

Det å føle seg litt på utsiden kjenner jeg meg igjen i, tror nok det kan ha med den usikkerheten vi føler over det å bli alene med ansvaret for et barn. For det er et stort ansvar, og det er naturlig at man føler seg litt usikekr tror jeg, men det bekrefter vel bare at vi tar ansvar og ser at vi kanskje må yte litt ekstra i forhold til andre som er to om oppgaven.

Jeg vet ikke, men mitt råd er at du forsøker å stenge ute de tankene du har om folk rundt og heller konsentrerer deg om den lille du har i magen, det er et mirakel som kommer til å gi deg år med glede og bekymring. Jeg skal i allefall prøve å følge mitt eget råd.

 

Lykke til!!