Er det noe å være redd for, eller er jeg hysterisk bare?

[Mrs.D.♂♂♀♂]

Jeg er nå 8+2 og under svangerskapet hittil har jeg hatt veldig ømme bryster og de har vokst noe veldig. Under de siste døgnene har de nesten ikke vært ømme overhodet og mistet mye av sin str. Jeg har nå moderate stikkinger som ikke vil helt gi seg, og de er noen ganger så sterke at jeg ikke får til å sitte. Jeg er også treg i avføringen, og har prøv å beroligge meg med at det er kanskje derfor smertene kommer. Men brystene mine da?? Er det noen med liknende erfaringer hvor det fortsatt har gått bra? Skal til ul på onsdag, men idag virker det som en evighet til. Jeg blør iallefall ikke...ikke enda da... og håper at jeg ikke får blødninger nå. Noen som har noen meninger om mine stikkinger og brystene mine?

[duppelupp]

Dette er dessverre et helt vanlig gravidsyntom, er 6 uker på vei med nr.2 og fikk mistanke om jeg var gravid igjen bare en uke etter eggløsning pga. ømme, voksende bryst. Stikkingen du kjenner kommer av at brystene dine vokser, som regel gir det seg etter hvert. Mine bryst vokser også så det er ubehagelig( forrige gang vokste de fra vanligstr.B til det verste i barseltiden.. str.E!!!! Det er ikke noe å være bekymret for, selv om det er ubehagelig. Det viser at brystene forbereder seg på amming(selv om det kan føles litt tidlig). Treg avføring er det også mange som stifter bekjentskap med(meg inkl.), drikk mye vann, spis fiber og linfrø i biola :-) Håper dette kan berolige deg litt.

Hilsen

[Mrs.D.♂♂♀♂]

I min store frustrasjon glemte jeg å si at stikkingene som jeg plages med nå sitter i underlivet. Og brystene har mistet str, og de gjør ikke vondt lengre. Så dette gjør meg utrolig redd for jeg har ikke lyst til å miste dette barnet.

[*Lucia*]

Stikninger i underlivet er helt normalt! Det er livmoren din som vokser! :-)

[Mrs.D.♂♂♀♂]

Men er det noen som har opplevd å miste størrelsene på brystene og at de ikke gjør vondt lengre, uten at det er noen fare? Er så nervøs.

[Anonym bruker]

Jeg har det akuratt som deg.

Jeg har ikke vondt i brystene lenger og jeg har litt brun utflod av og til.

Jeg er og kjempe bekymret, skal ringe til legen på tirsdag å få time til ul,det er helt jævli å gå å vere bekymret.

 

Jeg har hatt en SA for en stund siden,da hadde jeg og brun utflod,så jeg er vel ekstra bekymret denne gang.

 

Jeg lurer og på når det er normalt at brystene slutter å vere ømme, så jeg skulle inn her å se om det sto no om det,har ikke funnet no svar på det.

 

Jeg har også vert treg i magen og jeg har hatt stikkninger .

 

 

Jegslapper ikke av før jeg vet at det er no liv der.

Jeg er nå i uke 10.

 

Håper at alt er bra med den lille din og at det ikke er no å bekymre seg over.

[Mrs.D.♂♂♀♂]

Nei det er IKKE moro å gå å være bekymret. Hadde ønsket at jeg snart kunne begynne å glede meg litt snart, men prøver så godt jeg kan å få tankene over på noe annet. Har faktisk skrevet en liste med navn til babyen. For jeg har vært borte i endel spontanaborter og uansett hvor mey man lar seg glede seg eller ikke så er nedturen like tøff. Men klarer heller ikke å legge bekymringene helt på hylla. Noen ganger føler jeg at alt er helt bra med den lille, og neste minutt slår bekymringene meg rett i fjeset igjen. Men får vel smøre meg med tålmodigeht og vente til ul på onsdag. (hvis ikke jeg MÅ få sjekket det før) Håper din har det bra også, så får vi bare komme oss best mulig igjennom dette.

[popkind]

Jeg har det på samme måte som deg, puppene er nesten ikke ømme i det hele tatt lenger, og har også krympet litt igjen! Mine stikkninger og murringer i magen er også nesten helt borte. Det eneste jeg kan se av tegn er at magen er større. Jeg tror dette er helt vanlig, jeg. (håper i alle fall)

[Mrs.D.♂♂♀♂]

Var på ultralyd nå på tirsdag, og det stod bare bra til med nurket. Så til dere som også har merket at brystene ikke er så ømme lenger tror jeg bare kan ta det med ro. Fikk beskjed av legen at dette er normalt. Men det er beroliggende å se det med egne øyne at det fortsatt er liv. Fikk også høre hjerteslagene og må innrømme at da kom det små tårer nedover kinnene. Anbefaler dere til å ta en ul privat for å beroligge seg selv. Det er helt klart verdt de få kronene. Fikk også denne gangen med meg et bilde. H*n var nå 20 mm, og hadde vokst nøyaktig etter boka:-) Nå skal jeg ikke på ul før 1.juni. Og frem til da skal jeg bare kose meg. Skal jo egentlig bare være glad jeg ikke sliter så mye med plager. Bortsett fra at bekkenløsninga som stopper meg fra å overanstrenge meg hjemme. Så jeg er glad jeg har en mann som tar det groveste arbeidet her hjemme. +at han skifter taket på huset. Men han er vel bare glad til, for han er sykemeldt og når en arbeidsnarkoman ikke har noe å gjøre er de ikke til å leve med...Hehe! Men lykke til til dere andre her. Det er sikkert ingenting å være redd for. Ta heller en ul istedenfor enn å gå å være bekymret:-)