Ser flere her opplever det samme, men er ganske lei kommentarer

[Tre gutter, en jente og spire]

Kommer fra alle hold, siden jeg skal ha nummer fire...

Fremmede og bekjente elsker å riste på hodet av magen min. Kjenner jeg har lyst til å eksplodere!!!!

Vi har tre gutter (dvs to har jeg fra et tidligere forhold) og nå venter vi vår lille prinsesse (min sambos andre barn)

 

Var utrolig å få vite at det er en liten jente, men plutselig føltes ikke det så bra lengre. For når jeg glad sier vi venter jente denne gangen, sier alle; det var jammen på tide, nå må dere holde opp..... Eller; godt hun kommer nå da, ellers var vel nr fem rett rundt hjørnet.

Så bare for å irritere alle, har jeg begynt å si at nr fem ER planlagt... bare for at de ikke skal tro vi bare prøvde på jenta...(ikke noe er bestemt ennå, vi vil jo se hvordan det går å ha fire barn først) Da skulle du ha sett på reaksjon da. Kan de ikke bare holde munn!!!!!! Hvor mye forventer de at hormonelle meg orker å høre på...?

 

Svigermor er den eneste som bare går rundt og stråler. Ettersom familien er full av gutter, kommer nå hennes lille prinsesse. Hun strikker og ordner og gleder seg. Ellers kan hun være nok så flink til å kommentere ting og blande seg, men uten hennes støtte, hadde jeg følt meg ganske alene.. Min svigerinne er også fornøyd. Hun stuller med alle små.

 

Skjønner ikke hvorfor kjærringer (uups) må blande seg i at bilen min er for liten, huset også. Tid til dem har jeg jo aldeles ikke... stakkars små. Og har jeg tid nå, kommer det nok til å bli værre, når barna blir større.

Det vil jo ikke plage dem egentlig? De kjenner oss jo ikke engang Men bry seg, det er fint det..

 

Vet min mor og søster sitter der og babler om hvor håpløst det er med meg og alle disse barna. Hun skal nemlig ha nr 1 (er 22 år) og skal ikke ha flere. Sååååå fornuftig!!!!

 

huffda, dette ble ett noe hormonellt innlegg. Kjenner jeg er noe hissig for tiden

Ha en fin helg alle sammen!!

[Anonym bruker]

folk får bare riste på hode.. de misunner dere sikkert bare...

 

[Lis67]

Jeg har tre barn fra før og er nå gravid med tvillinger. Et helt utrolig lenge planlagt og ønsket svangerskap ved hjelp av prøverørsbehandling. At det blir tvillinger er en ekstra bonus! Men mange, både bekjente, familie og helt ukjente lurer på om jeg ikke skal sterilisere meg etterpå!! For et utrolig privat spørsmål å komme med! Og mange er svært opphengt i alderen min (38) og mener at disse to må da være de siste, og " var det virkelig planlagt?".

 

Vel, hva kan jeg si. Folk elsker å prate og legge seg opp i privatlivet til oss gravide. Det virker som at når vi er gravide, kan man si hva som helst til oss.

 

Jeg prøver å ikke irrritere meg over ting jeg ikke får gjort stort med, men det holder hardt av og til!

 

 

[Tre gutter, en jente og spire]

Hm... kanskje vi gravide ikke er helt beregnelige, og trenger at noen forteller oss at det er slitsomt med mange barn Siden man ikke er under 30, burde de jo iallfall forstå at man ikke hopper på ting impulsivt uten å tenke litt først.. "uhell" skjer selvfølgelig, men det har de ikke noe med.. Og vår lille er også veldig planlagt.

 

Prøver å ikke bry meg jeg også, men enkelte dager er jeg mer sårbar. Og at min kjære mor prøver å fortelle meg at det er slitsomt, irriterer meg veldig. Hun har selv to barn med 9 år imellom, som hun var alene med. Vet hun hadde det slitsomt, men så var hun veldig opptatt av karriære også da.

 

Hun har passet guttene veldig lite, så at de er mange kan vel ikke plage henne.. dyrt med julegaver da

 

Nei, lykke til med nummer 4 og 5. Det blir nok helt topp å få to små å kose seg med

 

[Ronja80.mor til 2]

Jeg for min del syns det er ganske sært å være 22år og planlegge at du bare skal ha et barn jeg..... Det hadde vært helt uaktuelt for meg. En ting er om du bare kan få den ene, men å planlegge å frarøve et barn den gleden det er å ha søsken syns jeg ikke noe om... Er selv nr 2 i en søskenflokk på 4 og er veldig glad for det... Mannen min har vokst opp med 10hel og 5halvsøsken og kunne aldri ha ønsket seg det annerledes..

[Nettemor m/JENTENE ;)]

Ble en smule fornærma nå. Jeg er BARE 25 år og nr 3 er ute om ca 2 mnd... Men føler ikke jeg har hoppet på ting impulsivt. Å vi kunne tenkt oss flere selv om vi sier nå at 3 er nok.. Men hvem vet hva vi finner ut om et par år...

 

Syns det er synd at ikke andre bare kan være gla på våre og deres veine.. Unger er jo hærlige og barn har så mye glede av hverandre. Vi har fått mange spørsmål om nr 4 er planlagt fordi vi venter jente nr 3 nå.. Men akkurat det betyr ikke noe..

 

Kos dere med nr 4-5 og 6 for den saks skyld... Å hev dere over misunnelige kommentarer... Bir kos med ei prinsesse

Hilsen mamma til 3 prinsesser snart

[Tre gutter, en jente og spire]

ingen grunn til det.... å bli fornærmet ang alder. Ikke sånn ment. Det hele er skrevet med en viss ironi, siden man/jeg får kommentarer på at når man er såpass voksen så burde man vite bedre....

 

Grunnen til at jeg får nr 4 og er over 30, er at jeg har fem år mlm nr 2 og 3. Kunne godt vært korere, men jeg og min nye sambo ville være sikker på alt før vi fikk felles barn... sånn er det...

 

Selvfølgelig får man barn fordi man ønsker seg barn, ikke fordi man mangler en gutt eller en jente i søskenflokken.. drømmer har man jo alltid, men det betyr ikke at man blir skuffet om ting ikke ble sånn.

 

Lykke til med din tredje prinsesse da de får nok like mye glede av hverandre som mine tre første gutter...

[Tre gutter, en jente og spire]

Er enig i det... men før skulle hun jo aldri ha barn... nå blir det ett for å unngå sjalusi??

 

At det er ensomt, vet jeg. Var alene i 9 år og da min søster kom, ble det ikke det samme. Hun var liksom så mye mindre enn meg, at jeg ble minimamma koselig det også..men søskenforholdet ble liksom aldri ordentlig. Nå er det bedre, men vi har utrolig forskjellige verdier.. Noe som er helt greit, men ikke alltid man forstår hverandres valg da!

 

[Akkurat passe mange]

Hei

 

Har en tråd under her om det samme. Må bare fortelle hva svigerinnen min sa da hun fikk vite det. " Ja dere vet hva det kommer av da?". Etterhvert ble det nesten litt komisk for hun begynte å snakke om at hun også ønsket seg barn snart, 30 år og lesbisk. Da kom det ganske tørt fra min mann : "Du vet hva det kommer av da?"

 

Så vi kan le av ting og kommentarer også, selv om det er kjedelig å måtte forklare seg hele tida. Men det er litt sårt at svigermor ikke er veldig fornøyd med så mange. Hun kommer forhåpentlig til å sette av tid i filofaksen til denne etterhvert også tenker jeg, når barnet bare er født.

[Gjest]

Må nok henge meg på denne. Vi venter nr. 4 til høsten og makan til negative reaksjoner og stadig slenging med leppa. I begynnelsen kunne jeg prøve og le/fleipe det bort. Men NÅ er d ikke morsomt lengre.

Vi ønsket oss 4barn og vell kanskje vi ønsker oss fler oxo - hvem vet d nå?

 

Uansett, jeg lærer myyye om hvordan jeg ikke skal behandle andre iallefall. En mager trøst kanskje?

[Anonym bruker]

jeg blir sååå forbanna på sånne "vellmenende" kjerringer.jeg har tre barn fra et tidligere forhold og men ble alene for et år siden. for seks mnd siden ble jeg sammen med den flotteste og mest hensynsfulle mann jeg vet om. så jeg satt inn spiral men, den tok ferie så her sitter jeg og er gravid.da jeg fortalte om graviditeten sa min tante at det var da ikke noe problem det var jo bare til og ta abort. og den reaksjonen har jeg fått fra flere .er det ingen som tenker at det er et lite liv det er snakk om ?vårt barn som vi etter sjokket har lagt seg gleder oss voldsomt til skal komme. skal jeg ta bort et lite liv for at vi ikke har vært sammen mere en seks mnd.og for at folk ikke skal prate?

[Pusur_mor]

Kjenner meg igjen i disse innleggene, ja. Fikk følelsen av at jeg er en dårlig mor av læreren til nr 2. Var på kontaktmøte og da sa hun nærmest rett ut at man ikke hadde nok tid til å ta seg av så mange barn. Hun spurte om min sønn fikk noe tid alene med oss foreldrene.

 

Min familie er også misfornøyd med at vi har så mange barn. Da jeg var kom hjem fra sykehuset etter å ha født min bittelille døde datter fikk jeg høre fra min mor at det var like griet at det gikk slik for vi hadde mange nok fra før.

 

Vi har også fått direkte beskjed om at vi ikke skal ha flere. Vi har også fått ufine kommentarer og spørsmål om vi er medlemmer av en sekt av folk vi knapt kjenner. Vi får også kommentarer om at nå blir nyhuset for lite med en gang ( vi har 4 soverom ), og sp.mål om vi har tenkt å befolke hele verden alene.Min svigerfamilie derimot er glad i barn.

 

Jeg mener at det er min og min manns avgjørelse hvor mange barn vi vil ha. Jeg tar meg av mine barn selv og dersom jeg vil ha 5 barn, så er det min avgjørelse. Er nå i uke 10 i mitt 6. svangerskap, og har ikke tenkt å fortelle det til min familie på lenge. Det brukes ikke å vises på meg før jeg er ca 6 mnd på vei, og de skal få vite det nåe det vises.

 

Kan ikke folk begynne å passe sine egne saker. Jeg er hjemme med mine barn og de har klær mmat og mye kjærlighet her hjemm. Leksene blir også gjort til hver dagog de er rene og er pene i tøyet når de skal bort. Skiller litt på uteklær, gå-bort-klær og selskapsklær. Ungene er høflige og ikke storforlangende. De gleder segt oppriktig og takker selv om de får et par ullsokker i gave. De er vant til å dele og ta hensyn. Jeg synes mange enebarn er noen ufordragelige, bortskjemte vesen, men jeg er ikke ufin mot foreldrene av den grunn.

[Gjest]

Heisann.jeg også venter nr 4 og det er planlagt. Hadde tenkt på en 5 ,men er så elendig av kvalme at nå gir vi oss.

Men kommentarer har vi fått. Fra veit dere hva dere holder på med og skal dere befolke hele verden??

Men en ei som jeg kjenner utbrøt at hun synst det var kjempe stas og håpte at flere her fikk 4 barn....Den lever jeg på en stund til.

Vi har to gutter og ei jente. De fleste sier ,håper det blir en jente til nå da...Det får komme det som kommer sier nå jeg.

Lykke til videre og stå på Yenni!

[Gjest]

Pusur_mor.Det er det verste jeg noen gang har hørt.Si noe sånt til dere da dere mistet den vesle jenta deres.Nei nå triller tårene her.Lykke til videre i dette svangerskapet.

klem fra meg.

[mina_ *3prinser*]

Kjenner meg igjen i innleggene nedover her. Syns det er helt utrolig hva folk kan få seg til å si....

Vi prøvde i 5år på andremann og fikk vite at vi ikke kunne få fler. Da jeg overlykkelig ble gravid og mistet var jeg klar for repet for å si det sånn....Når jeg videre er så utrolig heldig å få to barn til(venter nr3) etter årevis med håpløst savn får jeg kommentarer som ; nå får dere f**n meg gi dere! Dere kan ikke befolke verden alene vettu.... Fra blant annet min far som har 3søsken selv...Et sted på veien der sprakk jeg og forklarte at jeg fint kunne klart meg uten lillesøstra hans(ikke på talefot), men det ville kanskje ikke han....Da ble han helt rar og mente han hadde fleipet bare, men syns det burde holde nå osv....For ordens skyld må jeg nevne at min far aldri har vært barnevakt, jeg er 30år og har vært sammen med den samme mannen i 10år....-Folk skulle passe sine egne forbanna saker...Hmpf....

Dette med at man får mange barn fordi man "bommer" på kjønn er også veldig provoserende! Vi har to gutter og nå håper alle at jenta kommer...stakkars oss liksom....Prøver dere en gang til hvis det blir gutt, eller gir dere opp nå`? Er ikke folk helt vel bevart?*ler* Jeg får nå barn fordi jeg ønsker meg barn jeg da....kjønn er meg revnende likgyldig...både på de jeg får og når det gjelder å bestemme seg for antall barn.....makan!

[Mamma til bollekinn :)]

Folk kan være utrolig ufølsomme iblant altså!! De eneste jeg føler har litt sympati og forståelse noen ganger er andre gravide!

 

Jeg vente nr to nå, og har ikke planlagt flere, men holder mulighetene åpne.

 

Men siden dattera vår bare er ett år gammel, så har vi fått endel kommentarer som at dette var kjapt, og at de kommer på løpende bånd skjønner jeg, var da fælt til fruktbarhet osv.

Er ikke kommet så langt at jeg er hormonell enda da, så jeg blir ikke sint.

Men å ha litt under to års forskjell på barna er da vel ikke så mye å kommentere? Skjønner ikke det!

Hadde vi blitt gravide en måned etter fødsel hadde jeg skjønt kommentarene, men jenta vår er jo 1 år!

 

Og siden det er mange mange jenter i min familie, håper alle nå på en gutt.

Og det er klart jeg og min mann vil ha en av hvert kjønn, men vi stresser ikke med å få gutt for at bestemor endelig skal få strikke blått heller!

Det er jo som om jeg er til stor skuffelse for hele slekten hvis jeg ikke produserer gutt???

 

Ei lita prinsesse til hadde vi bare vært overlykkelige for, og hold opp med kommentarer om at 'hvis det blir ei jente til må dere gjøre enda et forsøk for å få gutten'.

 

 

[Loppelill]

Utrolig hva folk har "lov" til å si om en har stor mage. Selv om en ikke er gravid engang....

 

Min farmor fortalte at når min far ble født som nr 5. Kom det en dame på besøk og spurte om å få han. For farmor hadde jo så mange barn. Selvfølgelig fikk hun ikke det. Men det spørs om det ikke var litt komentarer den gangen også for 60 år siden.

 

Leste en gang et innlegg i et ukeblad om ei som ventet sin 4. Hun hadde fått en del leie komentarer. Men så møtte hun en gammel mann. Han sa: Få mange barn, og ta godt vare på de så blir du ikke ensom når du blir gammel.

 

 

Vi er heldige som kan få mange barn. Sett nesa i sky og vær stolte over den jobben dere gjør. De er bare misunnelige!

 

Hilsen snart 4 barns mor.

[sitoll]

Jeg er også drit lei av alle kommentarene. Noen ganger svarer jeg at vi får jo plass til en til nå som vi skal kjøpe en 7 seter, så hvem vet.. Da gjeiper de bare. Uff så travelt jeg får det. Jeg har det allerede "travelt" med 3 barn, så det blir jo ikke så mye mer slik jeg ser det. Tenk vi må jo bygge på huset.....ææææ, må vi det? Dere har jo ikke nok soveværelser til barna. De kan jo dele slik som tvillingene allerede gjør og alltid har gjort. Nei det går jo ikke an. Nei vel da... og så videre osv osv osv...

Jeg for min del gleder meg til neste mann. Jeg tror jeg vil få en fin barne flokk som er så tette som mine. Ser allerede at de 3 jeg har er svært glade i hverandre.

[mammaen til Andreas+Karoline]

Jeg vil bare si at jeg synes dere er heldige som har så mange barn, og at alle de som antyder noe annet bare er misunnelige på at dere klarer det så fint. Og så heldige barna deres er som har så mange søsken!

[Pusur_mor]

Kom på en episode rett etter at jeg hadde fortalt at jeg ventet nr 4. Jeg var da 4-5 mnd på vei, mend et vistes ikke enda. Det var barnedåpen til min niese. Min mor og far har vært skilt siden jeg var 10 år, og bitre fiender. Jeg overhørte en samtale hvor de diskuterte meg og min graviditet, og at hadde de visst det før så kunne de gjort noe med det. Altså jeg var 31 år, gift med en fantastisk mann, hadde 3 nydelige unger, og en ny i magen. Så sitter de der og synes det er synd at de ikke rakk å få abortert mitt barn. For å si det sånn: jeg har ikke direkte god kontakt med min familie. Når ungene er født, tør de opp, men det er murring hele tiden.

[Tre gutter, en jente og spire]

??? Hva i all verden kan få mennesker til å si sånt??? Skjønner ikke hva enkelte tenker. Også besteforeldrene da.

 

Min bestemor (barnas oldemor) sukker og stønner hver gang noen er gravide.. alt er galt og huff og huff.... slitsomt og vanskelig, og å gjøre noe sånt frivillig...?

Hun elsker dem med en gang de er ute, men graviditet er for henne verdens undergang....

Tror jeg har skjønt litt nå. Hennes svigermor (min oldemor) var grusom mot henne i alle hennes graviditeter. Var i mot flere enn ett barn, maks to, og min mormor har fem. Huff og huff for en skam!!!! Kanskje mennesker som har opplevd mye negativt i forhold til sv.skap og småbarnstiden fører disse følelsene over på andres "mager". At de ser for seg at vi opplever det samme. Men det er jo liksom ikke så slitsomt å ha baby nå lengre.. vi slipper tøybleier og blir godt tatt vare på av helsepersonell..

 

Har gitt henne beskjed om å slutte med å tenke negativt, så nå tørr hun ikke si noe mer men ser hun er litt utafor når det kommer en til ja..

 

[Gjest]

Pusur_mor Du må ha den mest ufordragelige famile som FINNES. Unskyld at jeg sier det. Men fy hvor fæle de er og dette er dine foreldre. En ting er sikkert du lærer iallefall hvordan du ikke skal være mot dine barn.Lykke til videre:0) Rister sjokkert på hodet!

[Cmoi]

Yenni, miniprinsesse i magen:)

 

For å si det mildt, DRIT i hva i de andre sier. Heldige er dere som får så mange barn, og enda heldigere kanskje som får av begge kjønn.

Om huset er for lite, eller bilen, det er ikke noe problem så lenge hjertet er stort nok:)

Er selv snart 37 og planlegger nr 3 med nr 3:)

Det snakkes rundt omkring, men det bryr vi oss ikke om.

Lykke til

[selfangerkjerringa]

Tenk så utrolig heldig dere er som har har tre - snart FIRE barn!!! Mange sliter med å få til et eneste ett... Nyt alle gullklumpene deres, sier nå jeg, og drit i hva folk legger seg borti. At det blir mindre tid når barna blir større er en sannhet med modifikasjoner: når barna blir større vil de også vær mer til selskap og hjelp for både hverandre og deg.

Og tenk så herlig det blir med alle barnebarna dere kommer til å få etter hvert, hehehe

 

Kos deg med prinsessa og prinsene dine!!!

[fjerdemann...eller dame]

Drit og dra!

Mange frekke folk.

Jeg venter nr tre, men føles ikke som om det er sistemann. Mannen min vil gjerne ha fem, så vi får se... Men jeg merker tendensen, "greit å bli ferdig med det" hører jeg ofte. Jeg for min del har tenkt å få tre først så vil jeg ha en litt lenger pause, nå får jeg tre på under tre år. Men det Der det er hjerterom er det husrom.