TUSEN TAKK TIL DERE ALLE....

[¤TralleTroll¤]

..for trøst under torsdagens innlegg fra meg...

Til dere som har fulgt meg i disse ukene: Det har vært utrolig godt å ha dere her!!! Har lest alle hilsinger jeg har fått etter innlegget torsdag, da ult.lyden viste at hjertet hadde stoppet.. Igjen: TUSEN TAKK; ALLE SAMMEN!!! Har ennå graviditetshormoner så det holder, så tårene sitter løst..

Ringte gynekologen min torsdag kveld og avtalte inngrepet i går. Synes det var greit å bare få det overstått, og han mente det skulle gå helt greit selv om jeg har brukt blodfortynnende. Gubben hadde heldigvis fri fra jobb i går, så han var med hele veien... Han har vært helt fantastisk!! Stakkars,, for han er det andre gang, og har taktlet det så mye bedre enn den forrige.. Hadde samme sykepleier som sist, en av mine kolleger.. Fikk noen tbl. vaginalt som klargjør livmorsåpningen slik at inngrepet blir lettere, og halv tolv lå jeg på benken. Gubben var der når jeg våknet, og som "vanlig" kom reaksjonen min da... Er så sterk før inngrepet, men etter narkosen kommer alle følelsene! huff... Reiste hjem halv fire.. Gynken min var hos meg tre ganger, tror han tok det like tungt som oss! Etter inngrepet kom han og sa at han skal skrive nytt brev til Riksen, og forsikre seg om at alt av prøver og undersøkelser vil bli gjort for oss! Jeg tar selv kontakt over helgen, så jeg får ny time.. Avlyste den vi hadde på mandag, for jeg var jo gravid! Sånn kan det gikk...jaja

 

Nå har vi prøvd alt, tror jeg. Har også prøvd alternative metoder; Vært til homeopat og akupunktur i over tre år. Vært sykemeldt og tatt det med ro, brukt blodfortynnende og progesteron, ikke røykt, ikke kaffe ikke alkohol, nesten ikke sex...

 

Vi har bestemt oss for å sende adopsjons- søknad så snart som mulig, det tar jo ett par år det også.. Men vil samtidig fortsette utredning, og prøve videre... Tenk om det går neste gang!! :-) Blir jo gravid da, så det er jo ikke der feilen ligger... Tenker av og til at det hadde vært bedre å ikke kunne bli gravid, for da hadde vi sluppet gleden med den påfølgende sorgen med å bli gravid også miste.. Men dette er tanker som bare kommer når jeg depper skikkelig, for så lenge jeg blir gravid er det jo faktisk et håp!!! Og det bør jeg faktisk være takknemlig for, at jeg får den sjansen i hvert fall!!

 

I dag er formen sånn noe redusert; mest sliten egentlig.. Lite blødning og smerter heldigvis.. Har bror og gubben som pusler rundt meg, så jeg kan bare slappe helt av i helgen.Gråter litt innimellom, sommeren og høsten blir ikke helt som jeg hadde ønsket og håpt... men men.. Og neste uke er det jobb igjen.. Og alt som før.. Vet at det tar ett par uker nå, så er alt helt i gjenge igjen, livet går som vanlig for meg også.

 

Jaja dere... Som sagt, jeg kommer til å følge spent med å dere videre, men kommer nok til å være mer aktiv på "slitern"...

 

Og kjære Femme: Du har vært den jeg har pratet mest med her inne.. Det ble noen intense uker dette her... Vet ikke helt hva jeg skal si, for hadde drømt om et møte med deg når magene ble store ila. sommeren... Håper i hvert fall du fortsetter her inne på sidene, så jeg kan følge med!! :-)))

 

Klemmer så mange fra

 

[Elias,Emma&Sofia`s♥Mams♥]

Kjære TralleTroll!

 

Godt å høre at det går bra med deg etter forholdene! Vil bare sende deg nok en stor trøsteklem til deg og din mann - og ønsker dere lykke til med adopsjon og videre prøving! Beundrer deg for din positivisme og pågangsmot!

 

God klem fra,