TUSEN TAKK, ALLE SAMMEN....

[¤TralleTroll¤]

..for trøst under torsdagens innlegg fra meg...

Til dere som har fulgt meg i disse ukene: Det har vært utrolig godt å ha dere her!!! Har lest alle hilsinger jeg har fått etter innlegget torsdag, da ult.lyden viste at hjertet hadde stoppet.. Igjen: TUSEN TAKK; ALLE SAMMEN!!! Har ennå graviditetshormoner så det holder, så tårene sitter løst..

Ringte gynekologen min torsdag kveld og avtalte inngrepet i går. Synes det var greit å bare få det overstått, og han mente det skulle gå helt greit selv om jeg har brukt blodfortynnende. Gubben hadde heldigvis fri fra jobb i går, så han var med hele veien... Han har vært helt fantastisk!! Stakkars,, for han er det andre gang, og har taktlet det så mye bedre enn den forrige.. Hadde samme sykepleier som sist, en av mine kolleger.. Fikk noen tbl. vaginalt som klargjør livmorsåpningen slik at inngrepet blir lettere, og halv tolv lå jeg på benken. Gubben var der når jeg våknet, og som "vanlig" kom reaksjonen min da... Er så sterk før inngrepet, men etter narkosen kommer alle følelsene! huff... Reiste hjem halv fire.. Gynken min var hos meg tre ganger, tror han tok det like tungt som oss! Etter inngrepet kom han og sa at han skal skrive nytt brev til Riksen, og forsikre seg om at alt av prøver og undersøkelser vil bli gjort for oss! Jeg tar selv kontakt over helgen, så jeg får ny time.. Avlyste den vi hadde på mandag, for jeg var jo gravid! Sånn kan det gikk...jaja

 

Nå har vi prøvd alt, tror jeg. Har også prøvd alternative metoder; Vært til homeopat og akupunktur i over tre år. Vært sykemeldt og tatt det med ro, brukt blodfortynnende og progesteron, ikke røykt, ikke kaffe ikke alkohol, nesten ikke sex...

 

Vi har bestemt oss for å sende adopsjons- søknad så snart som mulig, det tar jo ett par år det også.. Men vil samtidig fortsette utredning, og prøve videre... Tenk om det går neste gang!! :-) Blir jo gravid da, så det er jo ikke der feilen ligger... Tenker av og til at det hadde vært bedre å ikke kunne bli gravid, for da hadde vi sluppet gleden med den påfølgende sorgen med å bli gravid også miste.. Men dette er tanker som bare kommer når jeg depper skikkelig, for så lenge jeg blir gravid er det jo faktisk et håp!!! Og det bør jeg faktisk være takknemlig for, at jeg får den sjansen i hvert fall!!

 

I dag er formen sånn noe redusert; mest sliten egentlig.. Lite blødning og smerter heldigvis.. Har bror og gubben som pusler rundt meg, så jeg kan bare slappe helt av i helgen.Gråter litt innimellom, sommeren og høsten blir ikke helt som jeg hadde ønsket og håpt... men men.. Og neste uke er det jobb igjen.. Og alt som før.. Vet at det tar ett par uker nå, så er alt helt i gjenge igjen, livet går som vanlig for meg også.

 

Jaja dere... Som sagt, jeg kommer til å følge spent med å dere videre, men kommer nok til å være mer aktiv på "slitern"...

 

Og kjære Femme: Du har vært den jeg har pratet mest med her inne.. Det ble noen intense uker dette her... Vet ikke helt hva jeg skal si, for hadde drømt om et møte med deg når magene ble store ila. sommeren... Håper i hvert fall du fortsetter her inne på sidene, så jeg kan følge med!! :-)))

 

Klemmer så mange fra

 

[hamster1, nydelig jente 28.10]

Jeg vet ikke hva jeg skal si engang for jeg syntes dette er så fryktelig trist og du så inmari tapper.... Jeg kunne skrevet en hel masse, men jeg blir litt "satt ut av dette", det må jeg ærlig innrømme.. Tenk at man kan bli så fryktelig trist på vegne av et menneske man ikke engang har truffet...

 

Ønsker deg og mannen all mulig hell og lykke både med utredning, nye forsøk og evt. adopsjon.. Og håper så inderlig at det lykkes for dere å i bli foreldre tilslutt...

 

 

STOOOOOOR klem

[petraa]

Å dette var trist å lese, jeg har ikke vert inne her de siste dagene, og har ikke haldt meg oppdatert. Men jeg har jo lest om deg tidligere, og håpt det skulle gå godt for deg denne gangen. Jeg syns så uendelig synd på deg, og ønsker deg masse lykke til. Må sende deg en stor trøsteklem og håper så inderlig at det vil lykkes for dere neste gang.

 

[Femme Phoenix]

Kjære deg!

 

Det blir en helt annen plass på dette forumet uten deg. Jeg var så takknemlig for å ha deg her. Selv om anonyme chattere ble ofte negativt omtalt her så var jeg fast bestemt på å bli værende anonym selv. Men jeg hadde så utrolig lyst å bli kjent med deg at jeg skaffet meg nick med en gang. Og har slettes ikke angret på det for jeg skjønte helt fra starten at du var ei fantastisk jente som jeg ville bli bedre kjent med. Og det inntrykket er tusen ganger forsterket de siste triste dagene. Aldri opplevd maken til ei tapper, omtenksom, sterk og optimistisk jente. Du fortjener bare alt godt og vi alle her inne synes det er blodig urettferdig at ikke du får som du fortjener.

 

Vil takke deg for din oppmuntring for jeg vet at du mener det oppriktig når du sier at du ønsker meg lykke. Nei. Jeg blir rett og slett overveldet av dette her jeg.

 

Kjære Tralle hvis det er den minste tingen du tror jeg kan bistå deg med så håper jeg at du vil ta kontakt. Jeg ønsker deg og mannen din alt godt.

 

En fattig men velment klem sendes dere begge fra vestlandet

[*tiger* og jenta]

Kjære,kjære deg....

Jeg sitter her og gråter som en annen tosk... Ikke mest for at jeg synes synd på deg(som jeg selvsagt gjør), men for at du må være det tøffeste mennesket jeg har hørt om, for en fantastisk person du er =)

Og da er det så blodig urettferdig at du skulle miste babyen igjen.

Her sitter jeg med magen liksom og vet at det sitter noen som deg der ute og har det så tøft...

Ønsker deg absolutt ALT godt, jeg håper dere får bli foreldre en gang, tenk å være så heldig å ha deg som mor! =)

Lykke,lykke til, masse gode tanker oversendes både deg og mannen din!

Gode klemmer fra meg

[♥ ♀06+♥♂10+spireimagen ♥]

nei nei nei og nei... nå ble jeg så trist på dine vegne!! Jeg har jo fulgt ivrig med på dine og femmes innlegg og syns det har vært så gøy å høre at alt går bra og det vennskapet dere i mellom har jo vært så gøy å være vitne til. Syns jo på en måte vi har vært litt like nå siste tiden i og med at jeg også går på blodfortynnende og progestron.

 

ufattelig urettferdig..vet ikke hva jeg skal si..ble ganske paff.. visste ikke at du hadde mistet igjen.. Får jeg lov å spørre om du merket noe selv? ble mindre kvalm eller noe? helt i orden hvis du ikke vil svare- mener ikke å være frekk i sorgen!! Bare nysgjerrig i og med jeg også går på blodfortynnende og progestron.

 

vet ikke hva mer jeg skal si.. håper du legger inn en oppdatering på hvordan det går. Jeg syns du er knall tøff!!!!!

 

Masse lykke til

 

klemmer