mannen min bryr seg ikke.

[Anonym bruker]

Siden positiv tet for en uke siden så har ikke mannen min spurt en gang om hvordan jeg har det!!! Jeg har også hatt litt blødning og han har ikke spurt om det har roet seg osv...jeg er såå lei meg og trenger støtte nå i denne nervepirrende faren...eri min 5 uke.Spurte han en dag om han ikke brydde seg og ble litt sur da han svarte han var så sliten på jobben, etter det er vi liksom ikke blitt venner igjen og han har enda ikke fulgt opp med sp.mål om hvordan det går, selv om jeg etterlyste det...flere som har slike menn? noen gode råd...det hjelper selvsagt ikke at jeg er kjempe trett og kvalm..skulle ønske han engasjerte seg litt....

[mamma tiL 1stor+2små]

Jeg kan godt forstå at det er frustrerende når du føler at mannen din ikke bryr seg.Selv har jeg en mann som bryr seg veldig.En ting du skal tenke på,er at det kanskje ikke er virkelig for ham enda,at det kanskje ikke har gått opp for ham.Av og til trenger menn lengre tid på å fordøye dette enn oss kvinner.Håper at dette kan trøste deg litt.

[Anonym bruker]

Jeg er andregangsfødene og typen min var slik forgje graviditet også han bryr seg ikke før han ser det lille nurket på ultralyd. da først bryr han seg. Det er helt grusomt jeg var bombesikker på at jeg kom til å måtte oppdra jenta mi alene, men hun kom til verden og han er verdens beste pappa. Nå er jeg gravid igjen og morgenkvalmen er døgnet rundt og han takkler ikke at jeg er syk så vi har kranglet en god del... men jeg veit at når 9 mnd er gått så står han der med tårevåte øyne!

 

Håper typen din er slik også

Lykke til det ordner seg nok!

[Mamma til bollekinn :)]

Min mann var sånn første graviditet også.

 

Irriterte meg skikkelig.

 

UL - ingen reaksjon

 

Fødsel - ingen reaksjon

 

Men nå nå jenta er ett år og han faktisk kan kommunisere og leke med henne er han i hundre.

 

Mens jeg var gravid var det vanskelig å 'skjønne' tror jeg, og da hun var lita lita baby, lå hun liksom bare der og gjorde ingenting og det var visst kjeeedelig.

 

For første gang så kan HAN kommunisere med henne. Det tok bare sin tid før hun ble stor nok til å reagere på grimasene hans

 

Før eller siden så skjønner han hvor fantastisk babyen deres er, det kan bare ta litt tid før han ser det....

 

Lykke til!

 

 

 

[27år nr.4]

Min sambo har vel heller aldri vist noe större engasjemang. Men nå bryre jeg meg ikke så veldig om det.

Jeg tror ikke de fatter hvor stor forandring det er for oss. Men for dem så fortsetter livet som för. Svangerskapet er jo ikke noe de föler på kroppen.

Men vent til dere har värt på UL og magen begynner å komme. Da kommer han nok til skjönne mer tror jeg. For det var etter UL som min samboer virkelig forstd hva som var på vei

[Chiquita Bananas]

Utifra det jeg leser her, så betyr det kanskje at menn har litt vanskelig å sette seg inn i graviditeten slik som vi jenter kan siden det er vår kropp som går gjennom alle disse forandringene og de første tegnene.

Vi får et veldig spesielt bånd med dem på et nivå som dem aldri vil forstå.

Noen har nok en mening om at ungen er ikke interessant før han kan kommunisere med h*n....frem til da er det jo bare pupp, sove og bæsje...Veldig uinteressant for dem....

Bare la ham få tid til å bli vant med forandringen - ikke tving ham. Det er mange menn som føler seg tilsidesatt fordi de to første årene dreier seg mest om moren og barnet. De første månedene og delvis det første året....Derfor må vi jenter være flinke å la mannen få ta del i det han ønsker. Kanskje han forstår hva som skjer i magen din når dere drar på UL )

Min har ikke fått sett fosteret på UL, men lyser opp bare på tanken og gleder seg sååå mye til alt dette. Kanskje han er så engasjert fordi dette er noe han har gleda seg til i mange år og etter litt slit og tårer så klarte han å få meg gravid - han er så kry !!!

 

Gi ham litt tid - så skal du se at han kommer til å bli verdens stolteste pappa som forguder deg for det du har gjort for dere begge to )

Lykke til !!

[alim]

Hvis dette er ditt første barn ville jeg bestilt en ultralyd i feks uke 9. Da kan mannen din bli med og se at det er et lite liv der. Jeg måtte gjøre dette for at min mann skulle forstå det første gang. Han ble helt i hundre da han så hjertet slo. Han ble mer rørt enn meg. Jeg leste også i svangerskapsboken hver uke for han ( den svangerskapsboken som har en del for mor og en del for far). Jeg tror det foregår mye rart i hodet på en far som venter barn for første gang........ Noen trenger sikkert litt hjelp for å " komme i gang".