En liten historie (fjummsi er inspirert i dag...)

[fjummsi *med nr. tre i magen*]

Akkurat nå sitter jeg fastlåst i sofaen. Jepp. Fastlåst. Og jeg nyter det til fulle! Årsaken til min immobilitet er et lite vidunder, en liten kropp på snart 11 kilo som er helt slapp. Uhørlig pust med et og annet lite snork innimellom. Helt slappe lemmer med et og annet lite rykk. Hun sover. Finnes det noe så vakkert og fredfylt som et sovende barn?

 

Jeg kan velge å la det være et problem at 16-måneders-babyen min ikke klarer å ”sovne selv”. Eller alene. Det har hun aldri klart, og skulle jeg fortvilt over det ville jeg ha hatt 16 tøffe måneder bak meg. Jeg velger i stedet å kose meg med det. Så mye jeg kan. Å sitte med en sliten baby i armene som sakte, men sikkert roer seg ned, blir slappere og slappere, glipper med øynene, og til slutt forsvinner inn i drømmeland – det er en fantastisk opplevelse! Og så sitter man der. Beundrer. Nyter synet, lydene og lukten av baby. Som ikke er så veldig baby lenger når hun er våken. Men når hun sover på fanget mitt vil hun alltid være min lille baby.

 

Tankene går til fremtiden. Bekymringer om mitt lille vidunder som da er stor. Har hun det bra? Hvor er hun nå? Er hun trygg? Er hun fornøyd med livet? Det er fremtiden. Store bekymringer, det er det som følger med morsrollen. Hva er bekymringene nå? Sover vi godt til natten, eller er det tenner på gang? Får hun i seg masse middag i dag, eller er det bare mammas melk som er bra nok? Små bekymringer er det, og jeg har god nytte av å minne meg selv på det innimellom. Små bekymringer. Husk å nyte det!

 

Et lite klynk, mammas trøstende hånd som stryker over hodet, og roen senker seg igjen over den lille kroppen. Hadde hun sovet alene ville hun ha våknet nå. Fremdeles trøtt og uopplagt. Grinete. Nå sover hun videre litt til.

 

Søvnen letner. En liten kropp strekker seg. Øynene glipper. Ser opp på mamma. ”Mmmmmm”. Lukker øynene og slapper av litt igjen. Slår opp øynene, ansiktet lyser opp i et kjempesmil. Pekefingeren kommer fram og peker på lampa. ”ysssssss”. Ja der er det lys. Vil sitte litt og kose – tre sekunder eller noen minutter. Så er det plutselig full fart igjen. Løping og leking. Full fart. En ny-ladet liten jente full av eventyrlyst. Og mamma blir igjen frigjort fra sofaen, klar til ny dyst. Jammen tror jeg ikke mamma også ble ladet opp av kosestunden!

 

 

 

 

Kommentar: Det er ikke alltid like idyllisk. Det er ikke alltid det passer like godt å sitte fastlåst i et par timer. Ofte kan hun bæres i seng og sove litt der, og ofte er det senga som er stedet hun sovner… .men ikke alene. Likevel er dette ganske ofte situasjonen på dagtid, og utfordringen er å få det til å bli like idyllisk hver gang. For hva er egentlig viktigere i en mors liv enn at barna har det bra? Med dataen strategisk plassert får også mor gjort litt annet enn å kikke og filosofere…

 

[Gjest]

Hei! Så flink du er til å skrive Godlesning! Sant som du skriver, det er viktigst å kose seg med situasjonene gjennom dagen. Det er så korte år de er små......hvorfor ikke la de ha det trygt og godt. Det er ikke alltid så viktig å være effektiv. Jeg beundrer deg som klarer¨å få til det du gjør

MIne to har aldri villet sove tett inntil....litt trist, men også praktisk så klart.... Vi prøver å legge inn minst en kosestund på hverdagene...og mer i helgene. Det er så viktig med nærhet og kjærlighet fra mor og far....full oppmerksomhet og visshet om at mamma og pappa er 100% tilstede.

 

Takk for et fint innlegg

[La Perla]

Så fint skrevet!

 

[Anonym bruker]

Fint skrevet, men jeg tror både mor og barn har godt av litt mer selvstendighet når hun har blitt så stor.

Er nok ikke tilfeldig at akkurat din baby har vanskelig for å sovne selv...

[Anonym bruker]

Personlig kunne jeg aldri tenke meg å være så nær mitt barn hele døgnet, fordi jeg ønsker å vie noe tid til meg selv og samboeren min også. Det er viktig å investere i parforholdet. En glad mamma og pappa, er en god mamma og pappa. Jeg elsker datteren min over alt på jord, men jeg ønsker samtidig at hun skal være selvstendig og trygg på seg selv. Jeg ønsker ikke at hun skal leve i symbiose med meg(eller samboeren min). Hun er et eget individ, og ikke en forlengelse av meg selv.

 

 

 

 

[Stine_75]

Nydelig fjummsi! Du er mitt forbilde...

[Papira Mou]

Herlig innlegg !!!

Snuppa mi måtte også ha hjelp til å sovne før, men rundt 1 års alder klarte hun finne roen selv.

Ofte når hun tar ettermiddags-duppen sin våkner hun etter kort tid. Roper på "puppa", sovner da til puppen og mammas favn... Og det er såååå utrolig deilig !

Måtte de aldri bli store ! ; )

[Anonym bruker]

Det er som jeg sier. Mange av dere lever i et symbiotisk forhold til barna deres......

 

Jeg mener at enkelte bør prioritere å få dekket behovet for nærhet av samboer/mann fremfor fra barna.

[Espoir]

 

Men det er jo to helt ulike typer nærhet man har til et lite barn enn til en mann.

Man har behov for begge deler, ikke enten det ene eller det andre.

[Anonymfordennegang]

For en nydelig historie! Du er kjempeflink til å skrive!

[Anonym bruker]

Herregud!!!!

[Deluxe]

Så fint skrevet! )

Du er ei skikkelig god mor, og barnet ditt har det nok kjempebra hos deg.

 

Synes det er rart at noen drar inn at man skal få nærhet fra samboeren sin istedenfor babyen sin.

Ja takk begge deler sier jeg bare!

Det er en tid for kos med babyen og masse kos for mannen også.

 

 

[LineTamara]

Som jeg sa tidligere i dag, så syns jeg dette er en fantastisk fin historie.

 

Det er ikke sånn at man må velge om man vil være nær barnet sitt eller partneren sin. Man kan få begge deler. Og det er riktig og naturlig å ønske å opprettholde en nær tilknytning til barnet sitt, slik som du gjør.

 

Jeg syns det du gjør er fantastisk, og jeg er helt overbevist om at jenta di kommer til å takke deg senere.

[Guttemamma x 3]

Nydelig historie.

 

Lillemann sovner også raskest hvis han får kose med mamma eller pappa. Vi ser heller ikke på det som et problem, men nyter det så lenge det varer.

 

Vi er såkalte "modne foreldre" så vi vet livet går i perioder og at det blir mer tid til andre ting seinere. Vi har f.eks. hatt studieperiode, "friends"-kollektiv-periode, jobbe-periode, festeperiode, reise- og opplevelsesperiode.

 

Nå hadde vi lyst på familieliv, så da fikk vi lillemann. Hvis vi helst ville ha mye partid sammen kunne vi bare ha valgt å ikke få barn.

[Aga:-)]

Hei fjummsi, lenge siden sist!

 

Koselig og nydelig innlegg, kjenner meg veldig igjen i dine ord! Det er en usigelig god følelse når den lille bylten (som hos meg veier nesten 14 kilo, og begynner å bli tuuuuuung) slapper av og sovner som den tryggeste i hele verden. Johannes vil gjerne sovne mens hans koser et øre, om det er pappas eller mammas spiller ingen rolle.

 

Ser du får mange svar som kanskje ikke er så hyggelige, men shit au, det er vi vel vant til!?

 

Vi prøvde å venne Johannes til sovne selv i egen seng, det fungerer noen ganger (hver dag i barnehagen, der sovner han jo med en eneste gang, legger seg pent ned på puta og sover som en stein i to timer;-)). Andre ganger må han ha ei hånd eller rettere sagt en øreflipp å holde på, da er han snart i søvnens rike. De minuttene det tar ofrer jeg mer enn gjerne!

 

Nå venter det snart en ny baby, så får vi se hvordan det blir med både lillegutt og den lille jenta som snart gjør din entré i vår familie. Kanskje er hun en type som gjerne sover lenge og vel, det er jo lov å håpe;-)

 

Kos deg med jenta på fanget du, om ikke mange åra er det jo helt utenkelig for henne å sove der. Da ber hun på sine knær om å få lov til å dra på disco, og "overnatte hos ei venninne":-)

 

[kreps-76]

Jeg synes det der høres fryktelig slitsomt ut, jeg.Jeg vet ikke om jeg tror det er lurt engang, synes det høres ut som en bjørnetjeneste...

Heldigvis har sønnen min aldri hatt noe problem med å sovne på egenhånd, i egen seng. Vi måtte avvenne han fra natt-pupp da han var 6 mnd, og det gikk bra det også. På to netter lærte han seg å sove natten gjennom, frem til 5-6 om morgenen. Da fikk han komme over i vår seng.Han lå også mye i senga vår om natten frem til avvenning av nattamming.Nå er han 18 mnd, og våkner sjelden om nettene, men de få gangene han gjør det, så har han fått bli med over i vår seng. Men nå merker jeg at han sover dårligere hos oss, og holder oss våkne også, da han sover svært urolig og snur på seg hvert 3. minutt. Så det blir det slutt på fra nå av. Kan hende at det blir litt protester i starten, men erfaringen så langt er at han lærer veldig fort. Jeg tror at gode søvnvaner er noe de fleste barn kan lære.Akkurat som uvaner også læres..

Men han får såklart mye kos og nærhet, så mye han vil resten av døgnet når han er våken. Men når han sover får han lov til å kose seg i sin egen seng.Klokka 7 hver kveld er han som regel klar, og fornøyd, når han skal legge seg og "kose smokken".

 

[Familien Flint.]

Du er heldig du!

 

Har du ett barn så har en jo mulighet til å gjøre det sånn som du, men vi har 4 barn - ganske tett, så da er det jo ikke så lett. Dessuten måtte jeg ut i full jobb etter fødslene(pga økonomien).

 

Ønsket mitt fra før jeg fikk barn var vel å være hjemme mens barna var små, og gjøre akkurat som som deg - men det er ikke alltid alt går etter planen.

 

Alt gikk heller ikke etter planen når det gjelder ammingen med nr. 4. Gule staf + sopp + STORE smerter - jeg var helt på "randen". Men takket være deg fjummsi (+et par andre) på DIB fikk jeg svært gode råd og trøst, slik at jeg til slutt ble kvitt alle plagene og fortsatte med ammingen.

[smokie m/ nr 3.]

Så fint at du fekk fortsette med ammingen! Spesielt sidan du har 4 barn..tenker du har nok å gjere om du ikkje skal koke flasker og mme i tillegg! (det er ingrun det...ammer av latskap...;-))

[misspetronella]

dette var virkelig det vakreste jeg har lest på lenge. heldige lille jenta di... Og så heldige vi mammaer er som har barn. Sant at man må nyte det så mye man kan!!