Er jeg gæren..?

[Mamsen86]

Jeg må bare få lettet litt på hjertet! Det er noen dager som er kjempe tunge, merker jeg..

 

Jeg mistet en baby tidligere, har fortalt om det her inne før..

Uansett.. Nå er jeg 4 mnd på vei og selvom jeg har sett jenta mi på UL og hørt hjerteslagene og alt har vært bra.. Så går jeg rundt å "planlegger" hva jeg skal si om jeg mister henne også!!! Det er så UTROLIG tungt og vondt å tenke slik, men jeg kan ikke noe for det! Når folk spør eller sier "Åh, er du gravid?".. Så klarer jeg heller ikke å "Jaa", smile osv.. For tenk om..

Grunnen til det er at da blir det færre folk å fortelle ditten og datten!

Er jeg gæren, eller hva skjer?! Det er alt annet enn morsomt, jeg blir jo helt nervevrak av å tenke sånn.. Ikke alle dager er like, men merker at noen er virkelig tunge!!!

[Elias,Emma&Sofia`s♥Mams♥]

Kjære deg!

 

Jeg tror nok de aller lfeste som har vært så uheldige å mistet en liten spire eller baby, tenker sånn når de er blitt gravide igjen - er helt normalt å være redd for at det skal skje igjen.

 

Nå MÅ du rett og slett bare prøve å fokusere på at det kommer til å gå bra denne gangen - sjansen for at det skal gå galt igjen er veldig liten! Jeg vet åssen det er etter at jeg selv mistet en spire i MA i uke 13 i sommer - det er forferdelig vondt. Nå er jeg i uke 24 og slapper egentlig godt av. men noen dager hvis det er en stund siden jeg har kjent liv, begyner jeg å tenke igjen...det KAN jo gå galt enda!!!

 

NEI...må være positive denne gangen, kjære deg! Vi har ingenting igjen for å gå rundt å tro det verste!!!

 

Klemmer,

[*tiger* og jenta]

må bare slenge meg på innlegget over - du er ikke gæren og du må prøve å tenke positivt og forsøke glede deg over at det ser ut til å gå bra denne gangen.

Jeg har mistet 3 ganger, men denne gangen klorer h*n seg fast, er i uke 23 nå =)

Lykke til med å glede deg, det blir så mye hyggeligere den dagen du oppdager at du klarer det =)

Klem

[Mamsen86]

det er "godt" å vite at jeg ikke er den eneste som sliter med slike tanker.. føler liksom ikke at jeg kan snakke med venninner om det, i og med at ingen jeg kjenner har opplevd å miste en baby. jeg føler egentlig at dem tar veldig lett på det.. liksom "du var jo ikke så langt på vei da.. ".. jeg ble gravid rundt nyttår og mistet i midten av mars, syntes det var langt NOK for å si det sånn.

uansett.. jeg føler meg faktisk råtten når jeg ikke klarer å glede meg over den lille jenta som ligger inne i magen min å sparker for harde livet her! jeg har blitt så glad i henne og så knyttet, men jeg er så redd for hva som KAN skje at jeg ikke tør å håpe, at jeg ikke tør å glede meg..

selvfølgelig, noen dager er annerledes! og når jeg kjenner at den lille jenta mi beveger på seg så smelter virkelig hjertet mitt.. men.. ja, jeg vet ikke! dette ble vel litt rotete, hehe..