Alkohol og svangerskap

[Silje_33]

Når jeg var 25 uker på vei forrige graviditet - var jeg ganske deprimert og lei. Da sa min kvinnelige lege at et halvt til ett glass rødvin ikke er farlig.

Jeg tok meg det halve glasset og koste meg med det over lang tid en kveld. Dette gjorde jeg en gang i måneden fra uke 25. Det gikk helt fint.

 

Jeg har født en helt frisk sønn - og tror at alkohol i veldig små mengder - som 1/2 til 1 glass i ny og ne er helt ok. Men om man drikker så man kjenner det, så er det vel ikke bra, for det går jo over i babyen også.

 

 

[svensen]

Jeg er veldig restriktiv (og har en mann som er enda mer restriktiv) - har som regel at jeg ikke skal drikke. Har smakt tre slurker 3 ganger på 12 uker. Det blir ikke mer senere, heller. Men har hatt venninner som har drukket litt mer under svangerskapet uten problemer siden. Det er deres valg og jeg har ikke lagt meg opp i det. Poenget er at man ikke vet, derfor er jeg ekstremt forsiktig.

 

Er forresten enig i at andre ting er ille, også. Upasteurisert ost og spekepølse/spekeskinke, f.eks. Får barnet ditt listeria (ja, det skjer) og du ikke mister det, har du et virkelig sterkt funksjonshemmet barn. Så selv om listeria er forholdsvis sjeldent, er jeg fundamentalist på det punktet. Vi må være forsiktige, og om man dropper alkoholen men spiser ting som man er frarådet, er det faktisk veldig ille, det også.

[¤Kab&snuppene2006&2010¤]

Koster meg ikke en kalori å gi opp alkohol. Hva er viktigst da? Barnets helse, eller at du skal nyte et glass i ny og ne?! Siden man ikke vet hvor store mengder som skal til for å gjøre skade, så holder man seg vel borte fra det, gjør man ikke? Jeg har litt vanskelig for å forstå hvorfor noen velger å drikke under svangerskapet jeg, om man ikke er avhengig så er det vel ikke så vanskelig å la vær. Kjenner dette provoserer meg litt..

[August '06]

Som lærer har jeg sett nok triste tilfeller hvor mors alkoholforbruk under svangerskapet har ført til varige mén for barnet. Andre har nevnt ADHD, men det er også andre konsekvenser. De fleste går på nevrologiske skader, og på skolen gir det seg utslag i dårlig konsentrasjonsevne og nedsatt læringsevne, det siste gjelder særlig sosial læring. Det gjør at barnets skolehverdag kan blir trist med masse kjeft fordi han/hun ikke sitter stille, kan innrette seg, samt at han/hun har vanskelig for å få venner.

Jeg er enig i at det er andre ting som er ille. Mannen min nekter meg potetgull (som jeg simpelthen elsker), og brus (lett/vanlig) holder jeg med unna. Og jeg savner sushi og en øl! Det skal nok bli litt av det i september! Men jeg klarer meg uten nå.

[haater husarbeid]

Ikke en slurk en gang i sist svangerskap og ikke i dette heller!! Folk får gjøre som de vil; men dette er nå min mening!

[Nickita har nå to jenter :-)]

Ingen alkohol her mens jeg er gravid. Jeg savner det heller ikke så det er ikke noe problem.

[Lykkemamma´n]

Jeg begynner å bli mektig lei den moralismen jeg opplever når det gjelder norske fagfolks og forståsegpåeres holdning til alkohol. Et barn får faktisk ikke FAS av at du tar dg noen glass rødvin i ny og ne i løpet av svangerskapet. De som får det har mødre som har fått i seg ganske mye alkohol og adskillig oftere enn en gang i uka! Tenker dere på hvilken skyldfølelse dere kan påføre andre som kanskje begynner å tillegge det lille de drakk av alkohol altfor store konsekvenser ennd et som er reelt? Hva med barn som er født i Spania, Italia og Frankrike, der rødvin inngår som en svært vanlig drikk HVER DAG! Dersom alkohol skulle ha så enorme konsekvenser som endel artikler om emnet indikerer, ville det vært svært mange flere funksjonshemmede i disse landene enn her. Jeg vil ikke med dette si at "drikk i vei, jenter - ingen fare!"" Selvsagt skal man vise stor grad av moderasjon, men ikke overdriv den andre veien! Man skal faktisk leve et OK liv, også, og for noen er et glass vin eller tre på lørdagskvelden viktig for livskvaliteten. Og jeg tror at det også påvirker fosteret, jeg da :-)