Krybbedød.. blitt en besetelse?

[Anonym bruker]

Ett forferdelig tema... et tema som kanskje fler plages med store deler av dagen.

 

Det startet da jeg var dagmamma for 2 og innimellom 3 halvannet åringer. Jeg var redd dem skulle dø når dem sov timen sin på dagen... det var helt fryktelig å få disse tankene når jeg passet på de nydelige tassene vær dag. Så uskyldige og gode, og med ansvarsfølelsen man har for andres barn var det grusomt å gå å være redd for at det skulle skje dem noe. Hvorfor ??

Stadig måtte jeg bort og se etter dem, høre pusten osv...

 

Min skjønne datter kom til verden for 1 måned siden og nå har den angsten dukket opp igjen. Død, død,død......grusomt altså!! får helt vondt inni meg! Hvorfor har jeg slike tanker...

Jeg er så redd for å finne min datter død i sengen sin

Så jeg må stadig kikke etter henne når hun sover, dulte litt borti for å se hun rører på seg.

 

Nå er jeg redd at siden jeg tenker sååå mye på det, skjer det garantert.

Prøver alt jeg kan å ungå alt som har med krybbedød å gjøre... for å ikke forværre tankene, men kan det bli værre enn det her ?......:S

Gjør likevell alle di rette tinga som fikk beskjed om på sykehuset/helsestasjon ang ryggleie når sover, ikke for mye klær,kjøpe ny madrass osv.. Trodde jeg skulle klare å bevare roen for alt mas og tjas det er utenfra og finne ut av hva som er best for min egen datter, men det er ikke lett når man er så engstelig !!

 

Huff får så dårlig samvittighet.

Elsker jenta mi over alt på jord, og vet jo innerst inne at krybbedød forekommer sjeldent..

Ville bare dele det med noen. Har ikke turt å nevne det for noen som helst..

 

Signerer derfor med anonym.

 

[Cat.68]

Du bør snakke med noen. Helsesøster kanskje? Ikke fordi jeg mener du er gal eller noe , men fordi du sliter og har det vondt. Slike tanker er forferdelig vonde, og det tar fullstendig kraften utav en.Hvis angsten blir for alt oppslukende kanksje du kan vurdere om du skal investere i en pustealarm. Men trur du burde ta angsten ved roten og møte den gjennom å snakke med noen.

 

Føler med deg og glykke til videre.

[Halloween-mamma]

Vet du, jeg også har tenkt den tanken minst en million ganger.. At NÅ har det sikkert skjedd! Og i likhet med deg så har jeg også følt at ved å tenke det så er det kanskje større sjanse for at det vil skje!

 

For meg var det helst i perioder. Hver gang jeg kom på krybbedød-fenomenet så ble jeg veldig opptatt av det, men så tenkte jeg plutselig på mange andre ting og da glemte jeg det lenge. Jeg regner med at dette er helt normalt, og bare en del av det å bli forelder.. Plutselig er det så MYE man skal bekymre seg for, krybbedød inkludert.

 

Men dersom du føler at dette er blitt en besettelse så ville jeg absolutt fått pratet med f.eks. helsesøster om det.

 

Husker en gang gutten min sov da vi kom hjem etter tur, og plutselig var det gått over to timer, og han lå enda i vognen i gangen og jeg hørte ikke en lyd! Så lenge pleide han aldri å sove, og jeg var helt lamslått. Endte med at jeg satt (i stillhet) ytterst på sofaen og ventet - jeg turde ikke gå bort til vognen i tilfelle ...... og så plutselig laget han en lyd og våknet, og DA følte jeg at jeg kunne puste igjen...

[¤¤angelina¤¤]

Hei!

 

Jeg har jobbet "med krybbedød" og vet at det er veldig få tilfeller hvert år, ca 20, men likevel var jeg veldig bekymret den 1. måneden. Var stadig borte og sjekket om han pustet. Hos meg avtok det etter hvert, og nå er sønnen min 6 mnd og jeg tenker ikke så mye på det. Hvis det fortsetter å være en besettelse fremover, synes jeg absolutt du skal snakke med noen om det. Det er veldig slitsomt å være så bekymret, så det er greit å snakke med noen og få hjelp.

 

Lykke til!

[Lifelines]

Jeg har også hatt det sånn. Hengt over sengen og lyttet etter pusten, og bare oppnådd å vekke henne... Syns ikke du skal være redd for å nevne det for noen. Jeg snakket med helsesøster om det, og hun sa at mange har det sånn. Jeg har prøvd å trøste meg med at det skjer veldig sjelden. Det er jo fælt at man skal for eksempel være livredd for å sove med babyen sin, som jeg har vært, mens babyen min aller helst har villet ligge inntil meg. Jeg har trosset den frykten, har lest en plass at noe sånt som 46% av dem som har dødd i krybbedød har sovet med foreldrene, men da tenker jeg at 54% ikke har det, og gjort som babyen min ville. Og både hun og jeg har fått nattesøvnen vår.

 

Statistikk og råd er vanskelig å forholde seg til syns jeg, når man ikke har alle tall og all informasjon. Vi får vel bare å trøste oss med at det helst går bra... Nå er gullet mitt snart ett år, og jeg kjenner at jeg er mye mindre bekymret nå som hun er så stor og kan gjøre mer selv. Får håpe det blir bedre med tiden for deg også Du er i hvert fall ikke den eneste som tenker sånn. Det er forresten mye informajon på nettet om krybbedød. For meg har det egentlig hjulpet å lese om det.

[lillegy]

Jeg er også redd for dette. har tre jenter, og er alltid redd når jeg legger dem for å sove. Tenker nesten alltid på om det er siste geng jeg ser dem i live når de skal sove. vet at det er sykt, men jeg tror det er fordi det er en del fokus på problemet når man får barn. Det er jo det verste som kan skje oss som foreldre. Ikke så mye å gjøre med heller. Ligge dem på ryggen går jo bare til de snur seg selv. Da den midterste datteren min snudde seg om natten, gikk jeg alltid inn og snudde henne. Forklarte hysteriet mitt til helsesøsteren min. hun sa at det er ikke noe å gjøre med... når de snur seg, må man anta at de er klar for å kunne ligge på magen også. Da kan de snu seg tilbake når de selv vil. Jeg måtte bare roe meg ned med den kommenateren, men likte det ikke. Tror det er vårt lodd i livet å bekymre oss for slike ting. Bare vi klarer å funere nogen lunde normalt...? Blir det for stort problem bør man få hjelp...

[Anonym bruker]

kjøp babysense!!!! det er en utrolig god trygghet!!!!

 

http://www2.lommelegen.no/butikk/prodhtm/prod000595.asp

 

[Anonym bruker]

Kjenner meg igjen i det du skriver da jeg fikk mitt første barn.. var til o med en natt da jeg rykket han opp av sengen o ristet han for at han var kald o jeg så ikke at han pustet..han våknet å stirret på meg med store øyne før han begynte å gråte..Forferdelig!!

 

Denne gangen har jeg invistert i babysense...gikk riktig nok 1-2 mnd før jeg klarte p slappe av med den også..men nå sover jeg godt om natten..og når jeg våkner kan jeg se det grønne lyset blinke i takt med hennes pust!! Anbefaler denne om du er veldig redd som jeg var/er..

 

Helsesøster syns jeg tok litt hardt i da siden jeg hadde invistert i denne...men men.. den roer meg:)

 

Lykke til da - helt normalt for en mor å bekymre seg... det gjør vi alltid:)

 

klem

[Froggi-Nikolai 17.11.05]

Gutten min er 5.5 mnd nå og har vært (over?)bekymra for krybbedød hele tida. Hver gang han har sovet så har jeg ligget der ved siden av han, kjappet meg til og fra do eller kjapt fått med et par brødskiver. Er rett og slett ubehaglig å vite at det kan skje sånn uten videre. Tenker at hvis jeg er der så er det kanskje en brøkdels sjanse for at jeg kunne gjøre noe med det. De siste ukene har jeg blitt litt flinkere til å ta en dusj eller gjøre noe på kjøkkenet mer enn 5 minutter, men jeg tar meg selv i å ville gå tilbake til soverommet for å sjekke pusten. Våkner opp et par ganger i løpet av natta og sjekker pusten. I tillegg våkner jeg rimlig raskt opp hvis det er en eller annen lyd fra han som ikke er vanlig sovelyd. Skulle nok hatt den babysens'en, men verste krybbedødsfaren er over om 2 ukers tid. Sjansen for krybbedød er ekstremt liten da. Man får trøste seg med det. Blir jeg mamma en gang til kjøper jeg nok babysense dagen etter at vi kommer hjem.

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

Tusen takk for deling av erfaring, råd og tips her... !

Føler meg ikke så overhysterisk når leser om andre som og er engstelige..

 

Sender alle en god klem

 

Skal vente å se litt hvordan det fungerer her i huset med å ta en prat med feks helsesøster, som noen av dere nevner går det over og man blir tryggere etterhvert som blir bedre kjent med den lille.

 

Nyt tiden med babyene deres, det skal jeg virkelig prøve hardere på....!

 

 

[Anonym bruker]

Vi har også investert i babysense fordi jeg er veldig redd for krybbedød. Er aldri redd når den er på. Les om den på nett.

[*Lissi*]

Det samme skjedde med meg da jeg fikk min første datter. Vi fikk takk i krybbedødsalarm. Er en matte man legger under madrassen, og en monitor man henger på sengen. Slutter barnet å puste, vil denne begynne å pipe. Synest det er veldig betryggende!

[Northernlights]

Det er normalt at man er redd for aa miste det dyrebare barnet sitt, men det kan jo ta helt over gledene ved aa ha et lys levende vesen, om man lar tankene svirre rundt temaet krybbedoed for ofte.

 

 

 

Ville bare legge til at den babysense alarmen som koster over 1700 kroner i Norge, kun koster ca 500 kroner i USA. Saa det loenner seg aa importere selv.

http://store.yahoo.com/dsguide/babysense.html

 

Jeg har faatt mitt 6.barn for 6 mndr siden, og avogtil sjekker jeg ogsaa at han puster, naar han har ligget stille veldig lenge. Det er ikke unormalt at man sjekker barnet saann...

vi er jo bare en mamma, alle sammen =)

 

Vi er saa glad i dem, og vil ikke noe vondt skal skje dem. Det beste du kan gjoere er aa fokusere paa LIVET, ikke doeden.

Har du mistet noen du har kjaer i det siste? Da pensles tankene oftere inn paa doeden enn det som er vanlig.

 

Haaper du kommer deg gjennom denne "fasen" litt fort.

Som du selv sier, det skjer enorm sjeldent.