Skal/Skal ikke..

[Anonym bruker]

Hei!

 

Dette er en tung historie, som egentlig kunne vært unngått, hadde jeg tenkt litt lenger, den ene gangen, enn det jeg gjorde..

 

Jeg er ikke ute etter dumme svar, eller dumme bemerkelser på hva prevensjon er, for det vet jeg utmerket godt hva er, og ja, jeg har vært dum, og burde tenkt lengere denne gangen..

 

Jeg er veldig ung, og er alenemor til verdens nydeligste jente, den gangen var jeg også innom alternativet abort, men allerede fra den dagen testen var positiv var også jeg positiv til det, tross farens ønske, mine foreldres ønske, og alle andre sine ønsker, jeg tok det valget jeg følte var riktig for meg, og det føler jeg det var den dag i dag også.. men nå har jeg kommet i en ubehagelig situasjon...

 

Jeg og den nye kjæresten min har blitt "gravide".. Han vil ikke ha barn, selom han nå nærmer seg tretti, så vil han vente til han er ferdig med spes.ped utdanningen sin. og det er forståelig. Jeg er også student, og er ferdig om ett år, og for oss passer det utrolig dårlig..

 

Han har sagt til meg at hvis jeg velger å beholde skal han ha kontakt med barne sitt, for man "kvitter" seg ikke med barn. Men meg, ville han ikke ha noe kontakt med utenom det som blir igjennom vårt felles barn eventuelt. Jeg har hele tiden sagt til han at jeg ikke vurderer og beholde, fordi jeg ikke er ferdig med skolen, og ikke vil sitte igjen med to barn og to forskjellige fedre.

 

Men nå sitter jeg her igjen, som jeg ha gjort før, og titter på alle dere som skal ha barn, og de som tenker som jeg.. Alle navnene jeg kan tenke på er fine, alle tingene som blir så bra..

Jeg vet at jenta jeg har i dag er en håndfull for seg selv, hun er kravstor, er nesten døv, og skal opereres første gangen i mai, og jeg vet ikke helt om jeg klarer å beholde.. men klarer jeg å velge bort? og hvordan vil livet mitt bli etterpå??

[Anonym bruker]

Vanskelig situasjon du er i. Har en vennine som er i nesten samme situasjon. De har et felles barn og hun er gravid igjen til tross for at hun gikk på minipiller.

Samboeren har gitt klar beskjed om at han velger å flytte fra henne dersom hun velger å få et til barn. De har hatt det ganske tøft sammen en periode. Hun er veldig glad i samboeren sin og vet ikke hva hun vil gjøre. Jeg sier til deg som jeg sier til henne: Du er veldig heldig som har barn og som kan få barn. Dersom det ikke passer for dere å få et barn til nå.. kan dere vente til begge er klar for det. Det er tungt psykisk å ta abort, men du har og mye å glede deg over sammen med det barnet du allerede har.

 

[Anonym bruker]

Nei nei nei, kvitt deg med gubben!!!

Virker ikke som han er verdt å beholde uansett, skal dere få barn når det passer han da lissom.......Og han tar spes.ped....FYSJ!!!!

 

Nei, jenta mi......Tenk på deg selv og behold barnet, det vet du jo at du ikke kommer til å angre på.......Men tar du det bort og kanskje han gjør det slutt fordet........jeg tror du kommer til å angre......

Er kanskje litt feil å si detta men er han virkelig glad i deg hvis han gjør det slutt når du bærer hans barn???!!!

[MammisOgTøffer`n]

Ingen skal måtte velgemellom barnet man venter eller typen sin..........Tenk nøye gjennom det før du bestemmer deg, håper du velger barnet for din egen skyld........

Æsj, for en mann............

[Anonym bruker]

Poenget er at vi begge fra dag en har sagt vi ikke skal ha barn enda, og så "dreit" vi oss ut engang. Jeg har en liten jente fra før av, og vet ikke, men har ikke lyst til å ha to med to forskjellige menn, når jeg skal videre i livet.. I tillegg ville nok familien ikke satt veldig stor pris på det.. og jeg hadde heller kanskje blitt litt uglesett, da jeg jeg pr i dag bor hos mamma og pappa, selvom jeg hadde håpet å nevne det.. hehe..

 

derfor er det så komplisert, er jo ikke noe kult å få masse barn når man egentlig ikke har noe økonomi eller bopel man har råd til å betale for..

 

 

[MammisOgTøffer`n]

Det er sant det, det virker som om du har tenkt igjennom det meste...og det er bra, er jo en stooooor avgjørelse mener jeg........og sikkert ikke lett!

Men skjønner jo den, ikke moro med to forskjellige fedre......og at han itillegg vil forlate deg, men det er ikke bare en trussel da?

Økonomien er jo også veldig viktig, men man får vel en del som alenemor......selv om man kanskje ikke skal basere seg på det.......

 

Nei huff, gjør det du syns er best og tenk tenk tenk.........Er bare så synd om man angrer...........

[Anonym bruker]

auch!!!vist han (faren) ikke vil ha barnet eller kontakt m deg vist du beholder d..så burde du kvitte deg m den dritten..ikke stygt ment men d e utroli dårli gjort av han..dere lagde d barnet sammen å da får dere ta ansvar sammen..tenk vist du nå hadde valgt vekk den lille jenta du har..hadde du ikke angret sinnsykt på d nå???tror bare du kommer til å angre deg ihjel vist du velger bort den lille gutten eller jenta du har i magen..tror du gjør veldi lurt i å beholde d..den lille jenta du har fra før kommer til å få kjempe stor glede av den lille broren eller søstra ho kommer til å få..å ikke minst du..ting pleier som oftes å bli mye bedre m nr to. har aldri hørt om noen som har angret fordi de ikke tok abort..jeg har bare hørt folk angre på at de har tatt abort..

 

lykke til..alt kommer til å orne seg til slutt!!!

[Anonym bruker]

Hei.

Det du spør om er hvordan skal livet bli etterpå? Det kan nok hende at det blir helt fint, jeg har tatt abort og etter noen dager roet alt seg og livet gikk tilbake i sine vante rutiner. Det er vondt å ta velget noen ganger, men det høres ikke ut som det beste utgangspunktet for å sette et menneskeliv til verden. Tror nok at du har nok av kjærlighet og plass til dette barnet, men se litt fremover og la fornuften styre denne gangen. Det vil komme fantastiske muligheter siden, hvor til og med forholdet til faren er på plass og dere kan gjøre dette sammen. Det hadde vært fantastisk det. Lykke til.