Hjelp! Hva er symptomene på for kort/åpen livmorhals?

[Anonym bruker]

Jeg er i uke 22+5 i dag (termin 27.08), og er redd for at livmorhalsen min er i ferd med å åpne seg. Jeg kjenner et slags press nedover både innvendig (ned mot skjeden) og "utvendig" på magen når jeg går/står oppreist og innimellom også når jeg sitter. I tillegg kjennes det som om fosteret sparker for langt ned (mot skjeden). Nå er jeg redd for at det skal gå galt for hver bevegelse jeg foretar. I går oppsøkte jeg jordmor på helsestasjon for første gang (hadde ikke time), fordi jeg var så bekymret. Hun sa bare at jeg måtte kontakte lege for å be om henvisning til gynekolog, slik at han/hun kunne måle livmorhalsen. Problemet er at jeg bor alene, uten bil, og tør rett og slett ikke stresse rundt nå (hverken til fots eller med buss/trikk), for hvis det virkelig er det jeg frykter (cervix-insuffisiens), så er jo det beste jeg kan gjøre å holde meg i ro? Jeg oppsøkte helsestasjon fordi den tilfeldigvis ligger så nær hjemmet mitt, at jeg tok sjansen på å spasere dit.

 

Jeg tok kirurgisk abort for 5 år siden, og tenker at det kanskje kan ha skadet livmorhalsen?

Hvor er det best å henvende seg, hvis tilstanden forverrer seg, legevakten eller sykehuset jeg skal føde på (Ullevål)?

 

Takknemlig for råd

[Anonym bruker]

Som regel ikke så mange symptomer på at livmorhalsen begynner å åpne seg. De fleste som sliter med denne problematikken har tidligere gjennomgått en konisering, dvs. fjernet en liten bit av livmorhalsen. Jeg tror ikke at aborter skal ha noe å si i det hele tatt.

 

Tror egentlig det er liten risiko for at du har dette problemet, men hvis du merker nedpress bør du nok ringe føden på ullevål og spørre om å få komme på en sjekk. Mye bedre å gjøre det enn å engste seg Da vil de også se om livmorhalsen din er lang og lukket. At babyen sparker ned mot skjeden tror jeg er helt vanlig, det gjør den i hvert fall med meg.

[Anonym bruker]

Ikke la praktiske hindre stoppe deg hvis du er engstelig. Selv om alt kan være helt i orden skjønner jeg godt at du vil ha sjekket ut dette. Følg rådet ovenfor og ta kontakt med fødeavd eller tilsvarende. Ta drosje, eller få noen til å kjøre deg, om nødvendig. Få legen/mottaket til å forstå hvor engstelig du er.

I mellomtiden er det nok lurt å ta det med ro. Kanskje noen kan hjelpe deg med å handle og gjøre nødvendig husarbeid?

 

Skjønner godt at du er engstelig. Selv ble jeg konisert for ikke så lenge siden, er nå gravid med førstemann og cervix insuffisiens er min største skrekk. Jeg er bare i 1.tri, men har mast meg til tettere oppfølging ved 14.-15. uke, på tross av legens sikkert helt velbegrunnede beroligelser, og har tenkt å fortsette å mase etter det også.

 

Tvitvi!

[Anonym bruker]

Jeg bekymret/bekymrer seg også for dette fordi jeg har mye kynnere (og hadde premature rier i forrige svangerskap pga noen bakterier som jeg fortsatt har...) Jeg spurte legen på rutineultralyd i uke 18 om han kunne måle lengden på livmorhalsen, men det ville han ikke. Han sa at de måler ikke lengden på livmorhalsen før uke 24 og gjør heller ingenting for å stoppe en eventuell fødsel før uke 24. Men, på andre innlegg her har jeg forstått at ulike sykehus har ulik praksis, så får håpe ditt er "vennligsinnet"... Jeg synes også du bør ringe sykehuset og høre hva de sier. Hvis de vil du skal komme, ta taxi, hvis de sier at de ikke vil undersøke deg før uke 24, så hold deg i ro og ligg mest mulig flatt, gjerne med overkroppen lavere enn underlivet(!) fram til du er magiske 24+0, så gjør du i hvert fall det du kan...

 

 

[Monica Belinda "høygravid"]

Jeg synes absolutt at du skal sjekke dette. Da jeg var gravid forje gang, følte jeg at det var noe som ikke stemte.... Jeg hadde bekkenløsning og jeg klaget til lege og jordmor om at jeg følte at babyen ville "falle" ut. Ingen tok dette alvorlig. Da jeg begynte å blø, dro jeg til sykehuset, men der også sa de at det ikke var farlig. En uke etter det fikk jeg rier og mer blødning og grudde meg til å ringe sykehuset. Samboeren min var den som måtte ringe, og etter en natt på sykehuset ble jeg sendt i sykebil til neste sykehus og måtte ta haste keisersnitt, 2 mnd før tiden. Mitt råd er stå på ditt!! Nå blir jeg heldigvis bedre fulgt opp.