Jeg vet ikke hva godt jeg skal gjøre.. ang. veldig uselvstendig jente..

[asjo_mamma på nytt:-)]

Tja... hvor skal jeg begynne....

Jeg har ikke vært så aktiv her de siste månedene, men var det når tulla mi var nyfødt. Vi slet med ekstremkolikk i 3,5 mnd (på dagtid) og hun klarte ikke amme.

 

Nå er hun blitt 9,5 mnd og er veeeldig krevende! Hun nekter helt å ligge/sitte på golvet for seg selv. Skal helst stå ved siden av oss eller sitte på fanget. Jeg er så sliten nå at jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Surver/skriker hele tida hvis vi ikke kan underholde henne.

 

Helsesøster sier jeg skal la henne skrike og prøve ting selv, men hun aner ikke hvor ille det er tror jeg... Hun klarer ikke krabbe eller krype, men er ellers veldig sterk i kroppen. For hun det som hun vil, er hun verdens søteste og blideste.

 

Men jeg får ikke gjort NOE!!! Er så redd hun blir uselvstendig og vanskelig.

 

Hva skal jeg gjøre? Flere som har hatt/har det sånn?

 

Takker veeldig for fine svar - nå er jeg helt på felgen her...

[Expat]

Hei asjo, har ikke vi pratet om high-need babies før?

 

Hvis ikke, kanskje du kan ta deg en titt på Fussy babies avdelingen hos askdrsears.com? Boken hans (The Fussy baby book) får du hos Norli.

 

En "high-need"-baby som blir behandlet riktig blir ofte en fintfølende fin person når h*n vokser opp.

 

Siden du sier at hun er veldig sterk i kroppen men ikke beveger seg, har dere snakket med hs/legen om fysioterapi? Vi fikk dette pga sen krabbing (9 1/2mnd er ikke så sent da, 8mnd er gjennomsnittet), og var kjempefornøyd med det.

 

Og tenk på å få tak i Meitai bæresele eller annen ryggbæresele, da har du ihvertfall hendene fri! (dotedot.com)

[Expat]

Ser på skravlesiden at noen nevner separasjonsangst (dask i pannen), ja, Kaia var også helt umulig sånn i denne alderen, hun kunne jo ikke krabbe etter oss. Og hun var den avslappede typen fra begynnelsen av... Masse borteborte tittitt og medbringing av barnet hjalp oss da, det varte en måneds tid.

[Moi og bebis ;)]

Jeg har også en selskapsyk frøken.

 

Det var spesielt ille før, da måtte hun være i armene hele tiden...

Jeg begynte å strekke grensene hennes litt etter litt, brukte litt lenger tid før jeg kom og sånn.

Hun måtte (og må fortsatt) se meg, og helst høre meg også.

Så jeg gikk stort sett og nynna og jabba med henne når hun lekte for seg selv.

Tok henne med på badet når jeg bretta klær og på kjøkkenet når jeg laga mat

 

Men, alt ble myyyye bedre når hun begynte å krype!

Så nå krabber hun etter lekene sine og etter meg også.

Det var akkurat som om hun ble mer selvsikker...

 

Er du helt fortvilt så har jeg et "sikkerstikk" også.

Vi har en sånn stol som vugger fra side til side (batteridrevet). Den har også lyd,lys og uro. Eneste som hjalp under kolikken også.

Kan være at jenta di er litt stor nå, og den koster litt mye også... Men jeg ville nevne den uansett. Mi elsker den hvertfall! Og hun bruker den fremdeles, er 6,5mnd nå.

 

Lykke til, det blir sikkert bedre når hun begynner å krype.