Dilemma: Takknemlig for ALLE innspill

[Anonym bruker]

Jeg velger å være anonym nå, i tilfelle noen her inne vet hvem jeg er (taushetsplikten min).

 

Jeg har vært sykemeldt i 9 uker pga svangerskapskvalme, og hadde tenkt å begynne på jobb igjen neste uke. Planen var å begynne med aktiv sykemelding, og fikk grønt lys fra legen min. Hadde møte med avdelingsleder i går, der vi egentlig skulle skrive en avtale på arbeidstid m.m., men møtet ble innledet med at hun fortalte at det hadde stormet fælt på jobben min i noen uker. Hun hadde ikke villet fortelle meg noe før nå, siden jeg var gravid/sykemeldt. En av klientene mine hadde fått et ubehagelig avslag på noe han var lovet i lengre tid, og han trodde dette var min skyld - da jeg leverte en rapport om ham like før jeg ble syk. Saken er at dette er en saksbehandlingsfeil på et annet samarbeidende kontor, jeg er ikke bare "uskyldig" - men har også kjempet i lengre tid for at han skulle få dette gjennom. Avslaget skyldes en gammel legeerklæring, som jeg har jobbet for å annulere. Klienten er feilinformert, ved at den skyldige saksbehandleren ikke turte å fortelle at han hadde glemt denne legeerklæringen da han lovet ham tiltaket. Han turte ikke ta på seg skylden, og var så ullen i uttalelsene sine at klienten derfor (logisk nok) kom til den slutningen at dette var pga min rapport. Pga at ledelsen ved det kontoret beskytter sine ansatte og er veldig mektige, ønsker de ikke å rette opp i dette. Saksbehandleren som er skyld i dette ble sykemeldt på dagen, og tar ikke telefonen. Nå er jeg altså på hatlisten til denne klienten, som ikke bare er i psykisk ubalanse- men også rusavhengig. Min arbeidsplass ble pålagt taushetsplikt om sannheten av sjefen på et andre kontoret, og da vi også indirekte ligger under samme ledelse (de har mer makt enn oss), har mine overordnede og kollegaer ikke kunnet fortelle klienten hvordan dette henger sammen.De støtter meg fullt ut, og vet at jeg har fått skylden uten grunn - men har vært nødt til å dysse det ned. For å gjøre en lang historie kort: Klienten har snakket masse dritt om meg til alle mine andre klienter, han har fått advokat på saken, og vurderer å anmelde meg m.m. Han har også kommet med trusler (skal "ta" meg o.l.)

 

Jeg fikk sjokk, er ulykkelig fordi jeg absolutt ikke fortjener dette og er også engstelig og redd. Jeg er så sint fordi jeg har jobbet masse med å ordne fremtiden hans, vi hadde god kontakt og jeg har bare ønsket ham alt godt. Nå er jeg syndebukken, og vil forbli det i fremtiden - pga taushetsplikten min. Heldigvis jobber jeg i en annen by enn den jeg bor i og slipper derfor å møte klientene daglig, men likevel.... Jeg er bekymret for at han vil gjøre meg noe, og liker IKKE å vite at han er så forbannet. Avslaget dreide seg om fremtiden hans, og var svært viktig for hans hverdag i mange år fremover.

 

Dilemmaet mitt er følgende: Jeg sa til min sjef at jeg ikke ønsker å komme tilbake slik det er nå, og at jeg helst vil at vi prøver å rydde opp i dette først. Jeg kan risikere å treffe klienten daglig da kontoret mitt er i samme bygg som han oppholder seg. Dessuten har mine andre klienter hørt om dette fra ham, og mange har derfor sagt at de ønsker å bytte meg ut. Jeg vil derfor mest sannsynlig få masse dritt fra de andre også. Sjefen min forstår ikke dette, og sa mellom linjene at dette var en feig avgjørelse. Han kunne ikke forstå at jeg ikke vil tilbake ennå, mener at dette er noe jeg må tåle, og at stormen snart er over. Jeg er forbannet på min arbeidsgiver, som ikke tør stille krav til ledelsen om at sannheten må på bordet - jeg mener dette kunne vært ryddet opp i. Min sjef tør ikke, da ledelsen kan straffe oss med mindre innflytelse m.m. Han ofrer meg derfor, i mine øyne.

 

Er jeg sær, feig eller tynnhudet som ikke har lyst til å møte opp der på tirsdag??? Vet ikke hvordan andre håndterer trusler og det å være svært upopulær, men jeg synes det er svært ekkelt. Jeg blir i hvert fall enda mer beskyttende når jeg er gravid, og mer sårbar... Og hva gjør jeg i så fall med den aktive sykemeldingen min, hvis jeg blir hjemme lengre? Kommer legen min til å forstå meg, tro? Jeg er jo ikke kvalm lengre. Sov ikke noe som helst i natt, lå bare og tenkte og så for meg worst case scenarios..... Måtte sjekke om ytterdøra var låst to ganger, og skvatt til av lyder i gangen... Hva synes dere? Takknemlig for ALE innspill, ønsker at dere er så ærlige som mulig!

[nicolai kommer i nov.]

herregud at det går ann... jeg må bare si at jeg støtter deg! dette er helt vilt, det er da ikke noe rart at ikke du vil tilbake på jobb nå...

jeg har ikke så god peiling på dette, men er du medlem av noe fagforening?? jeg ville tatt dette opp med dem eventuelt. det er da ikke riktig at du skal bli utsatt for dette!!! og jeg mener det er slik at du burde fylle ut et yrkesskade skjema for å ha blitt truet på jobben. dette er viktig i forhold til at det blir dukumentert. mange som ikke vet det eller tenker at det ikke er så farlig, men det er det!!! når du må sjekke døra flere ganger, og blir redd selv når du er hjemme, er dette noe som burde bli tatt alvorlig!!! jeg tror også at legen din har full forståelse for dette!!!

Jeg støtter deg fult ut hvertfall, og forstår dine tanker og følelser!! Skal krysse fingrene!!!!!

mange klemmer til deg

[Anonym bruker]

Tusen takk for at du tok deg tida til å lese dette.... Har tenkt på fagforeningen min, men fikk egentlig munnkurv overfor de også av sjefen min - da dette er taushetsbelagt informasjon. Jeg syntes liksom også at trusler skal tas på alvor, men følte at sjefen min bagatelliserte det. "Han kommer aldri til å gjøre deg noe, han ser jo så snill ut" sa han.... Gruer meg til å ringe legen minm redd han tror jeg er ei pyse. Har jo vært sykemeldt så lenge allerede, føler meg som en snylter, huff

[Rut Bram]

Hjelpe meg for en historie!! Høres helt forferdelig ut!

 

Det høres jo absolutt ikke ut som dette er din feil - og jeg synes det er veldig rart at man likevel legger "skylden" på deg, og så nekter å la dere fortelle hvordan det egentlig henger sammen??? Jeg ville reagert veldig sterkt på dette!! Men jeg tror ikke løsningen er å gjemme seg bort, selv om det er en vanskelig situasjon, da kan det bare bli værre. Og det er heller ikke noen løsning å bare vente til det går over! Dette er en prinsipiell sak!! Siden ikke sjefen din virker særlig interessert i å løse denne saken, ville jeg gått direkte til ledelsen eller de som er over ham/henne igjen, og forlangt at dette må det ordnes opp i. Helt hårreisende å behandle en ansatt på den måten! Jeg ville også snakket med tillitsvalgt på din arbeidsplass og lagt fram saken. Hvis ikke du er medlem av en fagforening, meld deg inn straks og ta det opp med dem også!

 

Håper du tør å stå på krava!

[Tre gutter, en jente og spire]

Å kjære deg..

Dette var jammen ikke bare bare heller.. Du skal da ikke utsette deg selv for et psykisk press iallfall. Uansett om denne personen ikke gjør deg noe vondt fysisk, er det helt håpløst å gå rundt å være redd for at han en dag skal gjøre noe.

 

Siden du er gravid og ikke vært helt i form, kan det umulig hjelpe å gå rundt med klump i halsen og bekymre seg.

Siden du ikke får noen respons fra sjefen din, hadde det vært mulig for deg å snakke med en i ledelsen selv? Vet ikke helt hvordan det fungerer hos dere, men da jeg var uenig med min sjef, var det godt å snakke med en annen. En som ikke hadde så mye å tape i situasjonen..

 

Dersom dette er helt umulig, er jo videre sykemelding et par uker en løsning. Snakk med legen din, sikker på at han vil forstå.

Skjønner godt at du føler for å la saken dø litt ut før du kommer tilbake.

 

Ønsker deg lykke til og håper det ordner seg.

[nicolai kommer i nov.]

sjefen din kan ikke nekte deg å ta dette opp med fagforeningen, det er derfor de er der! du trenger jo ikke si navnet på den det gjelder! synes det er ganske drøyt av skjefen din!!! og en ting man aldri skal bagatellisere er trusler! skjefen din kan ikke bestemme at du ikke skal bli redd eller engstelig, og det virker veldig uprofft at han ikke tar dette alvorlig! du er ingen pyse for dette!!! du er tøff og sterk som tørr å bare tenke at det er galt det som har skjedd!!! snylter er du jo ikke!! dette er en gyldi grunn, mer enn hva andre får sykemelding for!!!

Stå på!!! jeg føler med deg!!!!

mange klemmer!!!

[Anonym bruker]

Takker masse for svar. Tillitsvalgt var en god ide, skal kontakte ham på mandag. Har snakket med sjefen over sjefen min, og sjefen over der igjen - men de bagatelliserer dette alle sammen. Jeg tror de ikke tør kritisere den andre etaten pga en stor tvist (en helt annen sak) som samtidig pågår. Ergo er min sak en "fillesak". Men ikke for meg.....

 

Er redd og sint, føler meg dolket i ryggen av jobben min og er skuffet. Ekkelt at noen tror så mye feil om meg, kjenner litt på den sårede stoltheten også. Men mest av alt er jeg engstelig for barna mine, både den i magen og de utenfor.... Urettferdig, rett og slett. Skal prøve tillitsvalgt, og manne meg opp til å snakke med legen min.

[mammaen til Andreas+Karoline]

Du har sikkert også et verneombud som har ansvar for arbeidsmiljøet på arbeidsplassen din?

Lykke til!

[Anonym bruker]

Hei, Barbalala: Synes også det på en måte blir feil å gjemme seg bort også, for jeg har jo ikke gjort noe galt, liksom... Jeg "truet" faktisk en av mine overodrnede med å si at jeg egentlig bare kan fortelle klienten hvordan det henger sammen, slik at jeg får ryggen fri - men da sa han at jeg da brøt taushetsplikt m.m. og at jobben min da var i fare. Det er den jo uansett, sa jeg - jeg vet ikke om jeg vil tilbake til en arbeidsplass som ikke støtter sine ansatte. Derfor kan jeg jo liksågodt fortelle klienten alt... Men da sa han at jeg burde jo tenke på mitt ettermæle, altså mine referanser... Tenk; jeg som har stått på og gjort en kjempejobb i mange år. Fytterakkeren, tror jeg uansett vil bytte jobb - men nå er jeg jo gravid, og ingen vil vel ansette meg....

[ronja irene]

hei!!!

 

jeg føler virkelig med deg. Hadde bltt hjemme på dagen jeg ihvertfall. husk at det ikke er bra for barnet å stresse, og det du opplever kaller jeg virkelig STRESS!!!! hold deg hjemme til ting roer seg. hvorfor skal du være "snill" med sjefen din å komme tilbake, når han oppfører seg slik??? kan garrangtere deg at legen din skjønner situasjonen din.

 

lykke til ihvertfall. ta vare på deg selv:-)

[Spaniella]

Dette høres ut som et grovt overtramp mot deg. Dersom saken blir anmeldt og det bringes inn en advokat, vil det sannsynligvis være til fordel for deg, for da må saken opp og frem i lyset og du kan forklare deg.

 

Husk at taushetsplikten gjelder gjenkjenning av saker -dersom du vil ta opp dette med fagforeningen, kan du gjøre det fritt så lenge ikke klienten kan identifiseres. Ingen kan pålegge deg munnkurv utover dette.

 

Dersom det er mulig kan du jo velge å ta en samtale med din klient, der du forklarer at situasjonen ikke er slik han/hun tror, og at du gjerne ville forklart deg nærmere, men har fått munnkurv. Du kan således få klienten til å lage så mye "bråk" at sannheten må komme frem. Du kan også rette hans/hennes hatfokus mot noe annet enn deg. Dette er ikke den beste løsningen, men du må få beksytte deg selv.

 

Ingen skal få ofre deg og sette deg i fare. Dersom det er fare for lovbrudd (hvilket vold og trusler jo er) har du til og med rett til å bryte taushetsplikten.

 

Lykke til!

 

 

Vennlig hilsen en som er underlagt taushetsplikt

[Gjest]

Jeg støtter deg! Ikke finn deg i dette! Si at enten så fikser de opp i dette her, eller så sykemelder du deg til permisjonen starter!

[Anonym bruker]

Dette må du ta skikkelig tak i og ikke gi deg!! Si til sjefen din at du er tilbake på jobb når HAN HAR ORDNET opp i dette!!! Hvis han mellom linjene mener at du er feig, så kan jo du si direkte til han at det er HAN SOM ER FEIG som ikke tør ta dette videre med sine sjefer!!

 

Kjenner jeg får så lyst til å ta en prat med sjefen din *knurr knurr*

[Cat78♥VerdensVakresteDatter♥]

Skulle jo ikke være anonym da... bommet på knappen på innlegget over..

[mandarinen]

Hei!

 

Jobber innenfor samme system som du. Har vært borte i noe av det samme. Det er ingen taushetsplikt i en sak som dette.

 

Spesielt innenfor det offentlige er det en misforstått taushetsplikt som gjør at en ikke tør si noe av frykt for... I en sak som dette har du ingen taushetsplikt overfor din klient, og velger du med rette å snakke med din klient (tidligere) klient så anbefal han å ta kontakt med advokat. Advokaten kan be om innsyn i saksmappen, der det vil komme frem hva som har skjedd, hvis alt er gjort rett for seg.

 

Du kan også fortelle din historie. Jobben kan ikke gjøre noe med at du prater med klienten din.

Grunnen til at de vil at du tier er at da redder de sin rumpe ikke din. Og du får ingen credit for det i det hele tatt. Antakelig ser de det sånn at du snart skal ut i permisjon likevel..

 

Det gjorde de hvertfall med meg. Jeg fikk til og med to skriftlige advarsler for at jeg hadde gitt min jobb sitat: "ekstrabelastning ved å bryte taushetsplikt", og den andre " for å blande sammen rollen som ansatt og privatperson i en offentlig anliggende sak (jeg tok kontakt med han på privaten siden jeg var sykemeldt..".

 

Jeg tok kontakt med advoktat for å høre om dette var riktig av arbeidsgiver. Svaret var at de har gått langt over streken.

 

Det endte opp med at saken ble løftet rett opp på direktoratnivå, over min arbeidsgiver. Resultatet var at jeg fikk full oppreisning, og noen måtte gå.

For min del så er jeg glad jeg tok det valget å kjøre saken, men konsekvensen ble også at jeg ble mer mislikt av noen vanlige ansatte som hørte bare noe av historien, og mente at jeg brøt taushetsplikten.

 

Men jeg ser på sånne personer som stusselige folk, for det er alltid to sider av en sak, og dømmer de etter å ha hørt en side, da er det ikke folk jeg vil være venner med uansett.

Lykke til:) og stå på.!

 

[Lilje74]

Jeg synes din ledelse høres feige ut som nekter å rydde opp i dette. Ikke bare er du ekstra sårbar nå som du er gravid, men det var heller ikke din feil... Og hvis det blir en advokatsak må de rydde opp likevel, og da blir det bare enda flauere!