Er det flere enn oss som ikke vil fortelle familien om forøkelsen

[Anonym bruker]

Vi har valgt og ikke si noe til familie om graviditeten dette fordi vi hvet at vi ikke får noen positive reaksjoner fra noen.

Det er ingen i familien som vil glede seg på våre vegne alle kommer bare til å si oj... det var litt tirlig og oj hvordan skal dere betale for den ungen da.... slik var det nemlig med den første.

 

Fler som har det slik?

[nungo]

Vi har ikke fortalt det ennå heller (er i uke 7) og håper å kunen holde det skjult frem til uke 12 i alle fall. Det er ulike årsaker det - synes det er veldig tidlig selv ennå og føler meg ikke trygg før jeg har fått bekreftelse hos legen osv. Desuten er det slik at deler av familien blir ganske hysteriske og oppkjørte i slike situasjoner og bidra mye til økt engstelse osv. De er glde og positive, men har en tendens til å holde mye fokus på alt som kan gå galt, og jeg orker rett og slett ikke det maset. Sist fortalte vi først i uke 18, men nå er jeg red magen allerede har begynt å synes, så det blir nok før denne gangen.

[Anonym bruker]

Vi har fortalt det til familiene våres, men jeg klarer ikke å la være å kommentere innlegget ditt. Det er utrolig synd at ens egne familiemedlemmer kan være så slemme. Jeg blir skikkelig provosert! Jeg vil ønske deg og mannen din masse lykke til. Er helt sikker på at det går kjempe fint for dere! Kanskje du kan prøve å fortelle det til den i familien dere har best forhold til?

[Anonym bruker]

HI

Vi håpet på å ikke fortelle det før 7 mnd eller no vi, for med første så hadde jeg ikke mage, ingen kunne se at jeg var gravid i 7 mnd, men nå er det slik at kroppen ikke vil dette, og magen har allerede kommet er 9 uker på vei....

 

Men jeg gruer meg så fryktelig for å forelle det..

mamman min tenker aldri positivt, så hun kommer til å si du må ta abort med en gang, jeg er imot abort....

 

Jeg fortalte at jeg var gravid med første og da måtte jeg krangle med henne (3 mnd på vei da) for hun mente abort var eneste løsning.

 

er så lei meg for at ingen vil glede seg over vår lykke.

[Anonym bruker]

HI

 

Det er ingen i familien som vil glede seg, alle mener vi har for dårlig råd fordi jeg går sykemeldt ( han jobber) og vi eier ikke eget hus...

 

alle er kjempeprippene..

[MammaUlv]

Hur e läget? Jo, tack.. såhär är det

att ännu en gång står vi inför samma gamla problem som vanligt.

Dom ofantligt stora, och dom pyttesmå.

Och jag vet som vanligt inte hur vi ska lösa dem eller komma över dem

här sakerna som står mellan oss och total lycka.

Men... vad jag tror är att om vi skiter i det och inte gör ett piss

så kommer nog tiden att lösa hela grejen, för tiden har en sån magisk effekt på oss.

Det löser sig!!

[♥sjiga♥]

mamma ulv

det var et bra utsagn, faktisk så bra at dette måtte jeg lager for å bruke til noe en gang.

 

Anonym. du er i en vanskelig situasjon og jeg fortsår dette. du og din kjære må støtte hverandre her. jeg tror at dere klarer dere fint. du vil sikkert ikke være sykemeldt for bestandig og økoonomien forandrer seg stadigvekk. alle har trange tider og uforutsette ting hender.så det er ikke grunn til å ikke få flere barn da hadde menneskene gått under.om du skal fortelle at dere venter en til nå eller senere er opp til dere men jeg tror dere får samme reaksjon uansett. hev dere over den.

dere har det bra dere klarer å ta vare på en til. dere ber jo ikke akkurat om at de andre skal gjøre det for dere men foteller andre om deres lykke. dette går fint.

 

lykke til og gled dere over miraklet i magen di og miraklet dere allerede har.

[MammaUlv]

hehe..jeg skal ikke ta æren for det utsagnet..men jeg finner til stadihet ut at det passer så utrolig bra i maaaange situasjoner! Det er en sang - Det löser sig, av Timbuktu..min egen lille nasjonalsang! hehe..

 

Vel...jeg er enig i at det er fryktelig at man skal grue seg for å fortelle verdens største og beste nyhet til sine nærmeste! Jeg klarer ikke helt sette meg inn i din situasjon, men jeg mener også at dere må gå for DERES liv..nå er det dere som lever og prøver og feiler...Lev livet deres og gjør så godt ut av det som bare dere kan..det er her og nå det skjer..ikke senere eller når det "passer for de andre" i familien!

 

Jeg har også en tendens til å være forhåndsbekymra...veldig forhåndsbekymra...Jeg er så redd for hva andre vil si og mene og synse at jeg kan grue meg blå for å si de minste ting. men når alt kommer til alt så er det faktisk bare sånn det må bli, og det meste går seg helt fint til!!

 

Så lenge dere ønsker dette barnet, og gleder dere over det, så syns jeg dere skal si det NÅR det passer dere, uten frykt for hva andre mener..Alt i alt er det deres liv!

Stå bare på dere!

 

Klem

[susannese]

Var kjempenervøs, men fortalte det i uke 8. Første reaksjonen var ikke bra, men dagen etter fikk jeg undskyldningen - og det var godt. Det var ganske overaskende på oss alle at jeg er gravid - har heller ikke fast jobb, trenger større hus osv, og vi hadde tenkt å vente.

 

Men hvis det var nå nurket var klar til å komme, så....:!!

 

Det ordner seg nok!

 

:-)