Gå til innhold

Til dere langtidsprøverne!


Anbefalte innlegg

Fortsetter under...

Hei!!!

 

Jeg kan bare snakke for meg selv, men jeg syns ikke det er like greit å holde motivasjonen mnd. etter mnd. Jeg har nettopp gått inn i min 15 aktive pp, men har egentlig vært prøver siden høsten 2001, så jeg har noen mnd. med oppturer og nedturer bak meg.

 

jeg vet egentlig ikke hva som får meg til å holde motivasjonen oppe, men jeg tenker ikke baby 24 timer i døgnet hele året lengre. Prøver å gjøre noe som får tankene mine bort fra alt som har med prøving å gjøre.

 

Det er faktisk ikke mere enn 3 dager siden jeg var på nippet til å gi opp hele prøvinga, for da dukka TR opp. Når skuffelsen over tanta har lagt seg, så tenker jeg bare framover, og håper det skjer neste mnd.

 

 

Enig med deg mj74. Det er fryktelig hardt i perioder. Hvis jeg skal være helt helt ærlig har jeg vel kanskje vært smådeprimert i over to år! Men det er jo en tristhet man holder veldig for seg selv. Har vært prøver siden høsten 2003. Jeg er heldig, for jeg har to jenter allerede. Tenker ofte på dem som ikke har barn, og jeg synes de viser et utrolig beundringsverdig mot. Har filosofert litt over saken i det siste, og det er nok litt sånn at idet man skjønner at man kanskje ikke får det man ønsker seg så sterkt så skjer det noen grunnleggende endringer inni en. Jeg tenker ofte på hvordan jeg tok ting som en selvfølge da jeg ble gravid med mine to jenter for mange år siden. Jeg forstod nok ikke helt den gangen hvor stort et under det er å faktisk bli gravid! Holder også på å gi opp mange ganger. Dagene før og rundt mensen er slitsomme. Men, så blir man optimistisk igjen likevel når det nærmer seg el! Merker også at jeg er mye mere sentimental nå enn jeg var før. For mitt tilfelle er jo også alderen et spøkelse. Den reduserte fruktbarheten etter som årene går osv! Klem til dere alle fra meg.

åja,akkurat...

tenkte vel mer på hvordan dere forholder dere til

at det tar lang så tid.

jeg tror jo allerede nå at det aldri blir noe baby,

så bare forestiller meg hva jeg måtte tenke hvis det

ikke har skjedd noe om enda et år....

men hvis man er sikker på at det ordner seg med

tiden så er jo det flott.

da er det bare å være tålmodig.

Jeg er ganske positiv, men har mine dårlige dager jeg også. jeg holder motet oppe ved å surfe og lese om behandlinger og at det går an å gjøre noe med det meste... og så holder ci på med utredning så det gir jo litt håp å få ha kommet igang med det da... Ellers så hjelper det på at det er vår og fint vær ute da.

Annonse

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...