Inn og ut av bilen.

[Gjest]

jeg tar med jenta mi inn uansett jeg, også når jeg skal betale for bensin=) Er så redd for henne, så jeg tar ingen sjangser. Hørte nettopp om en mann som gikk ifra sin femåring i bilen og en mann prøvde å stjele bilen, med femåringen inni. Heldigvis klarte faren å stoppe tyven.

 

Men skjønner jo at noen lar dem være i bilen for veldig korte ærender, hadde bare ikke turt det selv...

[Anonym bruker]

 

Ja jeg går fra guttene i bilen hvis han/de sover,men da er det snakk om på nærbutikken der det er lite folk ikke på ett stort kjøpesenter.

Går gjerne fra de i bilen når de er våken også.

Går også fra de i bilen på bensinstasjonen og har latt småen sitte i bilen når jeg har hentet i barnehage.

Jeg var også sånn med første barnet mitt, at jeg ikke ville la henne sitte i bilen alene.Men når nr 2 kom og nr ...... osv så blir det fort mye arbeid,kav,mas og sure miner hvis jeg skal begynne å ta alle med ut av bilen for å løpe inn å kjøpe en pose mad saus f.eks.

Jeg mener at man kan ikke tenke på at det kan skje noe hele tiden.Da kan man jo aldri gå fra barna noen ganger da.

Tenk hvis du er på overnatting legger barnet og det våkner, alene på ett fremmed rom.Nei stakkars.....

 

Nei, man må klare å legge bekymringer litt til side når man har barn og ikke være overhysterisk.

Ting kan sjke uansett om de er rundt de 24 timer i døgnet eller ikke.

[Gjest]

synes det er litt forskjell på å la mange søsken sitte igjen i bilen, der kanskje noen er store nok til å passe litt på den minste, enn å la en 5 måneder gammel baby være helt alene i bilen.

[Mulan - Og to søte trollunger!]

syns det er drøyt jeg.. huff, skummelt spør du meg.

[Vero76 - 30.11.05]

Eg har gått frå ungen i bilen to gongar, begge gongane har vore for å betale for bensinen, og båe gongane har han sove som ein stein - også då eg kom tilbake. Men eg liker ikkje å gjere det, og gjer det ikkje med mindre eg er heilt sikker på at det kjem til å ta maks eit par minutt å utføre ærendet.

 

Men kjære vene: bilen er då ikkje ei ukjend stad for babyen? Han er van med å sitje der, og han liker seg i bil. Så om han vakna og såg at han var åleine i bilen, ville det ikkje vere SÅ mykje annleis enn å vakne og oppdage at han er åleine på stova - og det gjer han jo kvar natt, og vert liggjande å skrike til eg kjem og tek han opp. Tek jo kjapt eit minutt eller to, det òg.

 

Eg unngår så godt eg kan å la han vere åleine i bilen, men ein sjeldan gong har han faktisk betre av å sitje i bilen og sove eit par minutt medan mor postar eit brev, enn å verte vekt for å hengje sutrande på armen min i eitt minutt og så verte spent fast i setet igjen.

 

Kanskje eg hadde tenkt annleis om eg budde på ein større plass? Her kjenner jo alle oss, så det kjennest litt tryggare.

[Anonym bruker]

Jeg går aldri fra henne verken i bilen eller i vognen. Jeg har funnet ut at det enkleste når jeg skal gjøre erender er å ta babyen i vogna og enten gå eller ta bussen, da kan hun ligge å sove i vognen.

Selv i butikker der det ikke er lagt til rette for barnevogn(trapper) tar jeg henne og vogna med. Det er så mange hjelpsome mennesker om man bare spør om hjelp og selvsagt takker etterpå. Hvis jeg ikke får med meg vogna gar jeg ikke inn.