Oktober: Så var det en gutt...

[Corneli@]

Jeg skammer meg litt, men kan ikke la være: Vært på ul i dag, og er litt skuffet over at det var en gutt. Har gutt fra før, og kjenner at jeg nok innerst inne hadde ønsket meg ei jente. Skjønner at jeg nok bare må bearbeide sorgen over jenta som ikke kommer, og at jeg nok ganske snart gleder meg like mye over lillegutt. Men likevel: vanskelig følelse å gå med midt i all lykken .Burde jo bare vært sjeleglad over at alt er i orden!

Flere som har hatt liknende følelser?

[han77]

hei.ikke skam deg over det du.er nok endel som har tenkt det samme.Men som du selv sier så gleder du deg nok til gutten kommer.Jeg venter nr 2.har en gutt fra før.Da jeg ventet han ønsket jeg meg en jente,men slik ble det ikke.Ble med en gang utrolig glad for gutten da jeg fikk han lagt på magen min.

Jeg har ikke vært på ultralyd enda,men ønsker ikke å vite kjønnet på barnet.Har termin 30.okt

[Harald Ripultfør]

Man har ikke kontroll over følsene sine desverre.. derfor må man bare la de komme uansett om det er litt slemt å ha de følsene man har.. Man kan ikke nor for at de kommer, og du kommer til å elske barnet ditt over alt på jord uansett!!

[Corneli@]

...og det gikk jo som jeg trodde. Etter å ha kjent litt på saken, smakt på navn og kjøpt noen supersøte danske designklær til guttebaby på nettet (Katvig heter de. sjekk disse klærne. De er til å spise opp!), kom den gode følelsen snikende. Og nå føles det som naturligste sak i verden å skulle være mor til to guttevalper. En venninne av meg sa også at hun syntes det måtte være praktisk når man blir gammel, å ha sønner til å bære ting for seg... :-)