OM Å VÆRE MAMMA

[Sunniva- og Majamamma]

(Dette er en historie jeg fant her på BiM for lenge siden, synes den er så fin at jeg måtte hente den fram igjen)

 

Vi sitter og spiser lunsj en dag, da min datter "tilfeldig" sier at hun og hennes mann vurderer "å starte en familie".

 

- "Vi holder på med en spørreundersøkelse," sier hun, halvveis spøkefullt. "Synes du vi skulle hatt en baby?"

 

* "Det vil forandre livet deres," sier jeg forsiktig og med et nøytralt tonefall.

 

- "Jeg vet," sier hun, "slutt på å sove lenge i helgene, slutt på spontane ferieturer".

 

Men det var ikke det jeg mente i det hele tatt. Jeg ser på min datter, prøver å finne ut hva jeg skal si til henne. Jeg vil hun skulle vite det hun aldri vil lære på noe svangerskapskurs.

 

Jeg vil fortelle henne at de fysiske sårene fra en barnefødsel vil gro, men at å bli mor, vil gi henne et emosjonelt sår, så kraftig, at det for alltid vil gjøre henne sårbar.

 

Jeg vurderer å advare henne om at hun aldri mer vil kunne lese en avis uten å spørre seg selv, "Hva om det hadde vært MITT barn?"

 

At hvert eneste flykræsj, enhver husbrann vil plage henne.

 

At hver gang hun ser bilder av sultende barn, vil hun lure på om noe kan være mer grusomt enn å se sitt barn dø.

 

Jeg ser på hennes nøye manikyrerte negler og moteriktige antrekk og tenker at uansett hvor sofistikert hun er, å bli mor vil redusere henne til det primitive nivået hvor en bjørnemor beskytter sin bjørneunge.

 

At et påtrengede rop "Mamma!" vil få henne til å slippe en sufflé eller hennes fineste krystall uten et øyeblikks nøling.

 

Jeg føler at jeg bør advare henne om at uansett hvor mange år hun har investert i sin karriere, vil hun bli profesjonelt avsporet til morsrollen.

 

Hun vil kanskje anskaffe dagmamma, men en dag vil hun gå inn til et viktig forretningsmøte og hun vil bare tenke på sin baby's søte duft.

 

Hun må bruke all den selvdisiplin hun kan oppdrive for ikke å skynde seg hjem, bare for å forsikre seg om at babyen hennes er ok.

 

Jeg vil at min datter skal vite at hverdagslige avgjørelser ikke lenger vil være rutine.

 

At en fem år gammel gutt's ønske om å bruke herretoalettet fremfor dametoalettet hos McDonald's vil utgjøre et kjempedilemma. At akkurat der, midt i skramlende brett og hylende unger, vil ting som uavhengighet og kjønnsidentitet bli veid mot den muligheten at en barnemishandler kan lure inne på toalettet.

 

Uansett hvor god hun er til å ta avgjørelser på kontoret, vil hun konstant sette spørsmål ved sin evne til å være mor.

 

Når jeg ser på min attraktive datter, vil jeg forsikre henne om at hun etterhvert vil miste de ekstra svangerskapskiloene, men hun vil aldri føle seg som den samme som før.

 

At hennes livsstil, som nå er så viktig, vil ha mindre verdi for henne med en gang hun får barn.

 

At hun ville offret seg selv umiddelbart, for å redde sitt avkom, men at hun også vil håpe på enda flere år, ikke for å oppnå sine egne drømmer, men for å kunne se sitt barn oppnå deres.

 

Jeg vil at hun skal vite at et keisersnitt-arr eller et skinnende strekkmerke vil bli et hederstegn.

 

Min datters forhold til hennes mann vil endres, men ikke på den måten hun tror.

 

Jeg skulle ønske hun kunne forstå hvor mye du elsker en mann som forsiktig puddrer en barnerumpe eller som aldri nøler med å leke med sitt barn.

 

Jeg synes hun bør få vite at hun vil forelske seg i ham igjen av årsaker hun nå ville synes er veldig uromantiske.

 

Jeg skulle ønske min datter kunne fornemme det bånd hun vil kjenne med kvinner som opp gjennom historien har forsøkt å stoppe krig, fordommer og fyllekjøring.

 

Jeg vil beskrive for min datter den gleden det er å se ditt barn lære seg å sykle.

 

Jeg vil fortelle henne om den inderlige latteren fra en baby som rører ved den myke pelsen til en hund eller en katt for første gang.

 

Jeg vil at hun skal kunne kjenne den gleden som er så virkelig at den faktisk gjør vondt.

 

Min datters spørrende uttrykk får meg til å forstå at øynene mine er fulle av tårer.

 

* "Du vil aldri angre på det, " sier jeg til slutt.

 

Så strekker jeg hånden over bordet og klemmer min datters hånd og sier en stille bønn for henne og for meg selv og for alle dødelige kvinner som snubler på deres vei inn i dette vakreste av alle kall.

 

Det er fantastisk å være mamma..

[pippi78 & prinsessa :)]

ble rørt jeg

[<3 Jentemafian <3]

Ååååå fikk frysninger jeg. Kjempe fin ble helt rørt jeg også

[m2b30.09.06]

Så vakkert Gleder meg til å bli mamma.

[SuperMusa]

Hadde noen fortalt meg alt dette før jeg ble gravid første gang ville jeg synes de pratet en masse tull...

 

nå fikk jeg tårer i øynene...

[Susanne-75 3 gutter!]

Og her triller tårene!! Akkurat sånn tenker jeg hele tiden, jeg forstår ikke lenger hvordan noen klarer å lage blodige krigsscener på film feks..

 

Tusen takk for at du hentet den igjen, leste den her inne forrige gang jeg var gravid også....veldig vakkert!!!

[Murmeline]

Hulk!!!! Tårene triller her også..

Skulle ønske mødre kunne uttrykke seg så poetisk:)

[Mamma28MedSpire]

Å jeg gleder meg såååå til å bli mamma!!

Tårene triller her og.

[Anonym bruker]

dytte

[tullla]

ojojoj hikstegriner jeg! En smule hormonell, trett og sliten etter nok en våken natt med veslas vonde tannebusser som skal frem, og så lese denne igjen.. jaja.. Trengte den!

[7 oktober- ble mamma 6 okt=)]

Sitter på jobb og tårene triller .. utrolig nydelig ..

Uff.. ;=)

 

Tenk det jenter.. VI SKAL BLI MAMMA .. å huff.. nå gråter jeg enda mer .. he he ;=)

[-MtG-]

Gråter som en liten unge, jeg. Dette var utrolig fint. Gleder meg så mye til å bli mamma. Blir rørt hver gang jeg ser en baby om dagen. Også var det et eller annet kjendispar som fødte på MTV her om dagen. Jeg satt og hulket i nesten en halvtime etterpå At det går an.

[Gjest]

Åh sååå nydelig. Jeg fikk tårer i øynene, for det er akkurat sånn som denne teksten beskriver! Etter at vi fikk Lisa, har jeg blitt så sårbar som denne teksten forteller om...

Jeg kopierte den, for jeg skal skrive den ut og gi den til alle venninnene mine som har barn.

[Karoline's*mamma]

Å, så utruleg nydelig beskreve. Det er jo slik det er, og så veldig veldig sant. Gleda meg sånn til å bli mamma igjen. *snufs*

[Lilje74]

*Snufs* Her triller tårene... Det er ganske uvirkelig å skulle bli mamma egentlig... Likevel... *Snufs*

[Sunniva- og Majamamma]

Så koselig at dere likte den, ja. Leste den til mannen min den dagen jeg la den inn, og han ble skikkelig beveget og måtte tørke bort noen tårer. Påsto etterpå det var pollenallergi, men det tror jeg ikke på :-)