Navnedebatten

[Anonym bruker]

Jeg og faren har aldri vært sammen, og det er først nå (over halvveis) at han har begynt å vise interesse for barnet... Jeg bestemte meg for et navn da jeg fikk vite kjønnet, og har på den måten fått et slags forhold til barnet i magen...

Men nå slår plutselig faren seg vrang og sier at det er det styggeste navnet han kan tenke seg, og at han kommer aldri til å kalle ungen for det.

Og mener at han har rett til å bestemme det... Nå har det seg i tillegg sånn at han ikke er oppført som barnefar fordi vi skal ta en DNA-test, og jeg kommer til å gi barnet navn før de resultatene kommer tilbake.

 

Vet ikke om jeg har noe spørsmål her egentlig, men det er bare så irriterende... Hvorfor kan han ikke skjønne at noen ting får han dessverre bare lagt ut for høring, mens andre ting kan han kanskje være med å bestemme?

Jeg vet jeg høres egoistisk ut, men man blir sånn av å gå alene med hele graviditeten.. Bekymringer og gleder.

For meg føles det mer naturlig at jeg tar sånne avgjørelser, spesielt når han hele tiden sier "HVIS det er mitt barn..."

Hmmm

[Anonym bruker]

ta det navnet du har valgt du:-)Han blir vant med det.

Og hvis han går å sier hvis det er mitt barn...Nope,her hadde han ikke hatt stemmerett hos meg hvertfall:-)

 

 

[Gjest]

Det er du som skal fylle ut de nødvendige skjemaene for barnets navn uansett, så bare skriv det som føles best for deg, han har ikke fortjent noe stemmerett akurat på det punktet der spør du meg!

 

[*En jente, en til i vente?*]

Nei, han fortjener ikke akkurat noe stemmerett der gitt.. Gi det navnet du syntes er finest du, og "blås" i hva han mener om den saken.. DNA test resultater tar uansett en stund, og utifra hva det høres ut som for min del- så vil jo ikke han innse at han skal bli pappa før det resultatet er klart..