Klarer ikke glede meg =(

[Kæmma og trultene]

Jeg har ikke vært så mye her inne jeg, men fant ut at jeg måtte legge inn et innlegg og lette litt på trykket mitt =). Jeg hadde en SA i uke 8 i mitt forrige SK, og ble gravid med en gang etterpå. Det var vanvittig tøft de første 4 månedene, da jeg hele tida gikk og kjente etter om jeg hadde tegn på SA - syntes jeg kjente blod hele tiden osv. Nå er jeg kommet laaangt, er i uke 36, og alt ser bra ut på UL og på siste kontroll hadde hodet festa seg og alt er fint. Men jeg merker fortsatt at jeg ikke klarer å glede meg så mye som jeg vil, fordi jeg hele tiden tenker på at noe galt fortsatt kan skje! Og jeg orker ikke den følelsen en gang til, SA'en er det verste jeg har vært med på. Det har gått fint de siste mnd, men nå som det nærmer seg termin kommer denne følelsen tilbake, at jeg ikke tør glede meg. Det har ført til at jeg ikke har handlet inn noe annet enn hentesettet til bebissen enda, og det igjen gjør at jeg føler meg kjempestressa fordi ingen ting er klart! Sambo er også sånn, kenakje enda verre enn meg og vil ikke ha for mye i hus å rydde bort dersom noe skulle gå galt. Er det noen andre som har/har hatt det på samme måte?

 

Dette ble langt, men.....

[*tiger* og jenta]

Hei, kjære deg...

Er i mitt fjerde svangerskap nå, med tre SA bak meg..

Hatt kjempeproblemer med å glede meg og det er vel helt normalt for oss som har opplevd å miste.

Håper du kan klare å tenke positivt, du er jo langt over grensen for at de kan redde barnet om noe skulle skje...

Det går helt sikkert kjempebra, prøv å nyt den siste tiden som gravid, så du er opplagt til fødselen =)

Lykke til!

Klem

[2 små orkaner]

Hei Cæmmis3005*HØYGRAVID=)*,

ville bare fortælle deg at du ikke er alene om å ha den følelse.

Jeg mistede vår første baby i uke 21 og gennem hele neste svangerskap var jeg veldig plaget av angst for babien. Klarte ikke å glede meg over eller knytte meg til den lille i magen.

Den verste angst gikk over midt i svangerskapet for å komme tilbake for fullt 2 md før termin. Heldigvis for meg ble lillemann født 14 dager før termin så jeg ble sparet noe ukers nervøsitet.

 

GUdskelov, er det yders sjeldent at noe går galt så sent i svangerskapet,men om du er meget urolig synes jeg du kan snakke med din jordmor eller lege. Da kan du evt få en ekstra sjekk.

 

Og babytøjet kan vente. Dere får sikker mye i gave og eller kan dere sikker få noen til å løpe ut å kjøpe. Du har sikkert noen venninder som ville elske å kjøpe babyklær:-)

 

Om morsfølelsen og gleden den kommer:-) Bare du vent. Du har noe stor og vidunderlig i vente. Og husk ikke stress for mye og prøv å tenke gode tanker. Det er sundest for baby.

 

Lykke til med ditt stor og vidunderlige nye eventyr.....

[Kæmma og trultene]

Hei

 

Takk for gode svar! Jeg og samboeren min hadde en lang prat om dette før idag da jeg hadde vist ham svarene deres, og bestemte oss for at vi skal tenke positivt fra nå av. Alt ser bra ut, og det er ingenting som tyder på at noe galt skal skje (bank i bordet....), så vil skal bruke den siste tida "alene" til å kose oss sammen, og glede oss over at alt står bra til med oss alle tre =)

 

Takk igjen!!!!!

[noralill]

Skjønner akkurat hvordan du har det - med 1. mann så hadde jeg ikke noe klart - men det er pga uhyggelige ting som har skjedd med mennesker som står oss nær - vanskelig å rydde bort igjen... Når jeg var gravid denne gangen så kjøpte jeg ingenting - og det gikk jo galt igjen da - men men... Prøv å glede deg og sjansen til at noe skjer er veldig liten når du har kommet så langt...

Kos deg med magen i sommervarmen...