Fødselshistorie (Langt!)

[Tuppelure]

Jeg har ikke akkurat vært så veldig aktiv inne på forumet, men har likevel lyst til å legge ut fødselshistorien min fordi jeg synes det er så fint å lese andres. Her kommer den:

Jeg hadde termin 16.april, men babyen kom ikke. Kvelden etter derimot begynte det å skje noe. Vi hadde vært i dåp, jeg følte meg i fin form og hadde belaga meg på å gå lenge over. Plutselig fikk jeg en vond kynner som varte ei stund. Kvarteret etter fikk jeg en til. Sikkert bare maserier tenkte jeg, hadde hørt så mye om det. Da det var på tide å legge seg (ca 22.30) var jeg i god tro om at jeg kom til å sove denne natta, helt til jeg kjente noe som rant mellom beina. Jeg sprang på do og det rant mer og mer. Jeg var først ikke sikker på om det var vannet eller slimproppen, men ble ganske fort sikker på at det måtte være vannet. Dessuten begynte jeg å få ganske hyppige vonde tak i korsryggen (20-30 sek med 2-3 min mellomrom), noe måtte være på gang. Jeg ringte føden og fikk komme bort på sjekk, vi bor rett ved. Jordmora som møtte meg var veldig trivelig og hun kunne konstantere vannavgang, rier og 2 cm åpning. Hun sa at vi bare kunne reise hjem og jeg burde prøve å ta en dusj. Hvis ingenting mer skjedde skulle jeg komme tilbake senest kl. 16 neste dag, men hun mente jeg ville være tilbake i løpet av natta.

Som sagt som gjort. En time klarte jeg å oppholde meg hjemme, jeg kom meg ikke en gang inn i dusjen, så vondt syntes jeg det hadde blitt. Vi ringte til føden igjen og meldte vår ankomst. Fikk tildelt fødestue og jeg la meg i badekaret. Det hjalp litt, men riene ble bare vondere og vondere så jeg sto opp etter ca en halvtime. Nå ble jeg tilbudt lystgass og det tok jeg gladelig i mot, la meg på senga og ble liggende der og supe. Kjæresten min holdt meg i hånda, men jeg tror han duppet av innimellom. Jordmor sa at jeg kunne få epidural hvis jeg ville, men ikke før åpningen var stor nok. På det tidspunktet var det så vondt at jeg takket ja med en gang. Når jeg hadde åpning nok kom en lege inn og satte epiduralen mens jeg lå på siden. Jeg kjente nesten ikke stikket, men var så bortevekk på lystgass at jeg ikke klarte å følge med helt på hva som skjedde og hva som ble sagt.

Snart ble smertene mindre, det var så deilig, jeg kunne til og med legge fra meg maska litt. Jeg kjente riene fortsatt, men de var ikke halvparten så ille som de hadde vært. Det begynte å li mot morgen, sola skinte og klokka nærmet seg 8. Pressetrangen begynte å melde seg, men jeg hadde fortsatt en kant igjen, så jeg fikk ikke lov til å presse. Tror jeg gjorde det litt likevel. En annen smerte kjentes lenger ned i bekkenet som epiduralen ikke tok noe av. Så kunne jeg endelig begynne å presse og jeg brølte sånn!! Det var fryktelig vondt men samtidig bittelitt godt fordi jeg fikk gjøre noe selv. Jordmor ba meg om å heller stoppe pusten når jeg fikk trykketrang, brølingen førte bare til at jeg brukte krefter jeg skulle ha til trykkingen. Jeg følte jeg klarte å trykke riktig, nå kunne hodet skimtes og på neste trykk kjente jeg det sprengte noe alldeles voldsomt akkurat som om jeg holdt på å revne i to deler. Endelig var hun ute! Jenta vi har ventet så lenge på ble lagt til brystet mitt, hun var helt nydelig, blodig og rød. God og rund var hun, 4070 g, 51 cm og 36 cm rundt hodet sitt. Jeg var ganske satt ut på dette tidspunktet og klarte ikke til det fulle å nyte øyeblikket fordi jeg syntes det fremdeles var så vondt. Nå er derimot lykken fullkommen! Pressingen tok en halvtime og morkaka kom fort ut etterpå, jenta fikk ligge på brystet mitt mens jeg ble sydd. Selv om det kjentes ut som jeg ble delt i to, revnet jeg ikke så veldig mye.

Jenta vår er helt herlig. Sovner veldig sent, men sånn er det jo bare å ha spedbarn. Hun følger med og klarer å holde blikket lenge festet. Sterk og energisk mente barnelegen (skryte skryte ). Nå går vi turer og bare koser oss alle tre.

En fødsel er vond, men oppleves forskjellig av alle. Jeg ønsker alle dere som venter masse lykke til, det er helt fantastisk det som venter dere, smertene ER FAKTISK noe man glemmer veldig fort!

[Juni_baby]

Hei og gratulerer så mye med den lille! =)

 

Det var fint å lese din historie, jeg som har så j...... fødsels angst!! :/ Gruer meg skikkelig!!..

[**Homer's wife **]

Gratulerer med jenta, Tuppelure!

 

Kos dere masse. Gleder meg til det blir min tur:)

 

Smil fra

[Gjest]

Gratulerer med jenta!!!!

[Firefly77]

Gratulerer så masse med jenta. Sånn fødsel vil jeg også ha, hørtes ut som helt etter boka. Gikk jo fort og greit, vondt vet vi alle at det gjør, skal jo det.

[Mamman til Linéa/VildeHelena!]

Gratulerer så mye, Tuppelure!!!

Kos dere masse!

[Gjest]

Gratulerer, nå er det bare å nyte våren og sommeren vi har foran oss!

Flott tid å få barn på )