Anonym bruker Skrevet 27. april 2006 #1 Skrevet 27. april 2006 Gutten mitt på 10 mnd klorer meg, og for meg virker det som at det er med vilje. Han tar plutselig armen og grabber etter meg i ansiktet, setter neglene i og river til. Det kan være når jeg har han i fanget, og ellers når jeg ligger sammen med han på gulvet. Det skjer plutselig, og det gjør virkelig vondt. Jeg tar tak i armen hans og sier nei. Og jeg kan reise meg opp fra gulvet, eller sette han fra meg. Hvis jeg ikke gjør det, så klorer han meg gjerne igjen, kaster liksom frem armen; fort og skarpt. Dette syns jeg er fortvilende, vet ikke hva jeg skal gjøre. Jeg blir nesten sint for det gjør jo veldig vondt, jeg har jo kloremerker over hele ansiktet og på brystkassen. Hvilken grensesetting kan være greit å bruke her. Vet ikke hva jeg skal gjøre!!!
SurreGuri Skrevet 27. april 2006 #2 Skrevet 27. april 2006 uffda!! tror ikke han gjør det for å være slem, han vet nok ikke helt at dette er noe som gjør deg vondt, men hva om du avleder han med noe annet når du ser at han skal til å gjøre det ?? slik at han glemmer hva han er på vei til å gjøre...gir han leker og rygger litt bort på en måte...for om han får en reaksjon fra deg når han gjør det, så er det jo det han vil...ha oppmerksomhet eller noe..men om han ser at han får oppmerksomhet uten å klore deg slutter han kanskje???
Anonym bruker Skrevet 27. april 2006 #3 Skrevet 27. april 2006 hvis du er på gulvet å leker med han når dette skjer hadde jeg sagt strengt nei, og fjernet meg i fra situasjonen en liten stund.
Anonym bruker Skrevet 27. april 2006 #4 Skrevet 27. april 2006 Jeg har samme problemet med datteren min på 10mnd. Hun klorer og lugger når vi holder henne. Det er så gale at folk vergrer seg for å holde henne.Det synes jeg er tragiskt. Skjønner folk også som ikke vil ha ansiktet fult i kloremerker....
Mø schæl! Skrevet 27. april 2006 #5 Skrevet 27. april 2006 Ja, dette begynner jeg å kjenne igjen med datteren vår på 9,5 mnd også. Hun har fått en tendens til å klype, enten i halsen eller på brystpartiet. Jeg har imidlertid funnet ut at hun synes reaksjonen min er gøy (hadde en tendens til å si "au" veldig høyt, for man skvetter jo sånn) - og det var ulidelig festlig. Så kanskje det kan være en ide å prøve å ikke si noe når kan klorer (ja, vet det er veldig lett...:-)), men heller sette ham bestemt fra deg og forlate rommet. Da er det ikke noe reaksjon fra deg som han "vinner" på, altså noe som morer ham. Å bli satt ned og mamma går er jo ikke noe babyene ønsker. Lykke til :-)!
Belit fikk gutt 21.10.05 Skrevet 27. april 2006 #6 Skrevet 27. april 2006 Min gjør og det. Han er litt over 6 mnd. og det gjør kjempevondt! Jeg sier nei litt skarpt og holder hendene hans og kysser på ham eller hjelper ham å klappe meg i fjeset istedenfor. For han gjør det vel fordi han er fasinert av fjeset mitt går jeg ut ifra. Han skjønner ikke når jeg prøver å være streng ennå, så han smiler fornøyd selv om jeg sier nei - men håper at dersom jeg er konsekvent på det så kanskje han forstår om noen mnd. Imens får jeg se ut som om jeg vasker meg med grovt sandpapir i fjeset....sukk.
Anonym bruker Skrevet 27. april 2006 #7 Skrevet 27. april 2006 Det er hvertfall ikke trang til oppmerksomhet som gjør at han klorer, kanskje heller motsatt... Kan være at mamman nusser og koser litt for mye enkelte ganger også. Men uansett så skjer kloringen så fort at det er vanskelig å forutse. Hvis jeg er for skarp med nei'et, eller når jeg tar tak i armene hans, så ser han på meg med store våte øyne og det hender han begynner å gråte også pga min reaksjon. Det er jo faktisk så vondt at jeg ikke klarer å beherske ett noe høylytt AU. Det er jo noen ganger så ille at jeg blør, og ser virkelig litt herjet ut. For å si det sånn så er det ikke rart om rynkene kommer i denne tiden, huff'a'meg!
Rotekoppen Skrevet 27. april 2006 #9 Skrevet 27. april 2006 Vesla klorer meg også. Men hun skjønner da ikke at jeg får vondt. Jeg sier AAAAAUUUUUUUUU å det synes hun er skrekkelig morsomt. Hun er 11 mnd. Hun både klorer og klyper. Så lenge vi ser au bare fortsetter hun. Vi her henne ned fra fanget om hun sitter der eller jeg reiser meg opp fra gulvet om jeg ligger der. Da leker hun som om ingenting skulle skjedd. Tror dette bare er noe de gjør midlertidig. Når de blir litt større og skjønner litt mer vil det nok gi seg tror jeg.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå