Samsoving... Erfaringer?

[Bella mamma]

Heisan!

 

Har en liten gutt på bare 2 uker som eeeeeelsker å sove sammen med oss i sengen på natta. Vi synes også det er hærlig å ha han så nær, men er redd for at det fort kan bli en uvane. Tenker at han er jo så liten nå, men de lærer vel ganske fort..?!

Noen med erfaringer? Bør jeg allerede nå begynne med å få han til å sove i sin egen seng, eller kan jeg vente?

Vil ikke at det skal bli et stort problem etterhvert.. Noen som har samme "problem"?

[Huldretuss]

Jeg sov sammen med babyen min de 10 første ukene. Eneste måten å få henne til og sove. Hun sov ofte på brystet mitt! Nå sover hun i egen seng hele natten - er 3 mnd :-)

 

Hun er for liten til at det kan bli en uvane, men begyn å tenke rutiner rundt 2-3 måneder.

[Tigerbabe]

Hei!

Før min datter ble født , var jeg fast bestemt på å la henne sove i egen seng fra dag 1. Dette gikk ikke særlig bra...allerede på sykehuset første natten havnet hun i min seng. klarte ikke se den lille nyfødte klumpen ligge å hylskrike alene....Jordmor sa det var helt greit å la henne sove hos meg når hun var så liten, hun var jo vant med å være inne i magen. Hun sov i dobbeltsenga mellom oss i 9 uker. Etterhvert begynte jeg å få skikkelig vondt i ryggen og var helt stiv i skuldrene og nakken av å ligge i samme/vond stilling hele natten. Så den siste uken har jeg avvent henne med å sove med meg. Det har gått veldig bra (hun er nå 10 uker)!! Det er deilig å få senga tilbake selv om det var koselig å ha henne der, men er glad for at hun sov sammen meg de 2 første månedene da hun var så liten... På den annen side så tror jeg det blir vanskeligere å venne babyen av med samsoving jo eldre de blir...Har venninner som sliter med dette med sine 6 mnd babyer...

 

 

[Gjest]

Datteren vår lå sammen med oss helt til hun var 2 mnd. Grudde meg lenge for å venne henne til egen seng, men det gikk over all forventning!

De to første kveldene når hun la seg i egen seng var hun litt urolig, men satt inne hos henne å strøk henne på brystet. Sovnet etter ca en halv time. Etter to kvelder sovnet hun fint av seg selv.

[Anonym bruker]

Vi har ei jente som blir 6 mnd nå. Hun ville også bare sove med oss om natten. Så det gjorde hun mer eller mindre de første 2 mnd. Lå på eget skinn, med egen dyne oppe mellom hodene våre. Da hun ble større og vi begynte å legge henne tidligerela vi henne i vuggen, ca. 20.00. Kl. 2-3 om natten våkner hun fremdeles for mat og blir da liggende med meg resten av natta. Jeg syns ikke dette har vært noe problem så langt. Men det er jo mulig at det blir det....Veldig koselig å ha henne der.

[Bella mamma]

tusen takk for svar jenter!

[pippp]

Jeg av den mening at samsoving ikke kan gi noen "uvane". For oss har samsoving vært et naturlig valg. Jenta vår er nå 10 mnd og vi samsover fortsatt. Vi fortsetter med dette til hun ikke vil lenger. Og jeg regner med det skjer lenge før konfirmasjonsalder;)

Stol på deg selv! Selv om andre (les helsesøster etc) ser på samsoving som et problem, trenger det ikke være det for deg. Vi mener samsoving gir jenta vår den trygghet og nærhet HUN tenger.

[Huldretuss]

Egentlig enig med deg, men det kan bli problemer hvis man skal ha flere barn... Det kan være tøft for et litt større barn og plutselig måtte ut av foreldrenes seng når det kommer en ny baby. Kan skape mer sjalusi enn nødvendig.

[pippp]

Vi har vel egentlig bare tenkt å utvide senga vår dersom det blir et problem:)

[Anonym bruker]

Vi har samsovet, hun har hatt fast plass i midten av sengen med egen dyne i 7 mnd og 1 uke. Nå har hun ligget i egen seng de siste 6 dagene og vi har lagt henne til samme tid hver dag.

Jeg og mannen syns at vi ikke vil tvinge henne til noe som føles galt for oss alle. Og så langt har det fungert for oss. Vi har en blid og fornøyd jente:o)

[Huldretuss]

Jeg har tre barn, og hvis alle skulle ligge i sengen sammen med oss hadde i hvertfall ikke jeg sovet noe særlig...

 

All ære til deg som orker det! :-)

[pippp]

Det er akkurat det jeg også mener er viktig:) Det som passer for noen, trenger ikke være beste løsnigen for alle. Jeg synes bare det er forferdelig trist at mange helsesøstre konsekvent bruker ordet "uvane" om samsoving. De aller fleste av oss hører jo på hva disse damene sier og føler da at vi gjør noe "galt". Dersom vi ikke hadde sovet godt om natten pga av samsoving, hadde vi ikke gjennomført det.

[julia2006]

Vi hadde jenta vår i senga de første 2 månedene, eneste måten å få henne til å sove på.. Har henne fortsatt mye i senga vår, men hun sovner nå som regel av seg selv i egen seng. Synes det er helt uproblematisk med samsoving, synes det virker veldig unaturlig at et lite spedbran som du har båret inni magen din i 9 måneder plutselig skal ligge alene i seng uten den nærheten en får av å sove sammen, men det er nå min mening da;-)

[Anonym bruker]

Eneste måten for å få henne til å sove var å puppe henne i søvn i vår seng (flyttet jeg henne våknet hun). Jeg grudde som en hund til den dagen hun måtte ut av senga og var forberedt på det verste!! Og nå angrer jeg som en hund for at jeg tok til meg alle advarslene om "uvanen". En kveld begynte jeg å gi pupp sittende i senga, istedet for liggende, og la henne deretter over i egen seng, LITT protestering de første kveldene, jeg strøk henne på ryggen og sang nattasang.... Det gikk utrolig smertefritt og hun sovner nå selv i egen seng hver kveld! Hun var 9 mnd da vi tok denne runden.

[ostekaka]

så nettopp denne tråden, har nettopp begynt med samsoving, og skal forsette med det lenge, er helt imponert. kanskje i alle fall til vi er over stå og skrike i sengen fasen. men vi får se når den tid kommer.

synest det virker så fælt å la de stå der å skrike til de kollapser. kanskje vi kan gå til sengs å holde han i hendene og synge litt

vi har gjort det omvendt begynte i hver vår seng, og sover nå sammen. troode det ikke kunne spille så stor rolle, men det er en stor avstand å være attmed sengen for sånn en liten en.

;-)