Klarer ikke å bestemme meg

[Porter's]

Hei

 

Jeg vet ikke helt om mitt innlegg er relevant her, men jeg prøver alikevel. Jeg lurer på dette med når timingen er riktig angående å få barn. Jeg er ferdig utdannet siviløkonom i september, og er 25 år gammel. Jeg har en helt fantasktisk kjæreste som er klar for å få barn, helst med en gang.. Jeg vil jo svært gjerne ha barn jeg også, og kunne gjerne begynt å prøve med en gang. Men det som holder meg tilbake er det at jeg tror at hvis jeg skal ha noen som helst sjangse på arbeidsmarkedet er dert nok best å vente noen år til jeg har fått erfaring i jobbsammenheng. Jeg er svært ambisiøs og ønsker en krevende jobb - men som kan deles med familieliv... Jeg har jo også en del studielån etterhvert og er redd for å ikke kunne tilby barnet mitt en stabil økonomisk situasjon. Kjæresten min tjener godt, men jeg er veldig opptatt av at jeg vil "klare meg selv".

 

Så jeg lurer på hva andre tenker rundt dette - er det lurt å starte en familie nå, før jeg har kommet meg ordentlig inn i arbeidslivet, eller bør jeg vente noen år? Jeg mener, noen arbeidsgivere skyr jo småbarns mødre som pesten, spesielt i mitt fagfelt. Jeg tenker mye rundt dette, og klarer ikke å bli enig med meg selv. Hadde vært kjekt med noen synspunkt:)

 

På forhånd - takk

[nelin]

Finn først og fremst ut hva som er viktig for DEG. Ikke tenk og tro så mye om hva arbeidsgivere tenker og tror...det er hva du vil som er saken =)

Lykke til!

[MissHønemor]

Gjør hva du føler er riktig. Hvis man skal hele tiden tenke på livvsituasjonen så passer det egentlig aldri å få barn. Man må bare "hoppe i det" hvis man er klar. Hvorfor ta hensyn til hva gamle gubber i toppen tenker? De skal jo gå av med pensjon snart uansett...

Lykke til...

[petronella_78_med spire =)]

Hei!

Skjønner veldig godt ditt "dilemma". Er selv utdannet Diplommarkedsfører, og har nå jobbet i en svært aktiv markedsavdeling i en større bedrift i snart 4 år, og skal først nå forsøke å få barn med min hærlige samboer =) Har ikke følt at det har passet tidligere. Nå har jeg en trygg jobb, og har opparbeidet meg en viss kompetanse jeg ikke fikk fra skolebenken.

 

I dagens arbeidssituasjon, er det vel så viktig med praktisk erfaring som den teoretiske utdannelsen (dessverre er det ofte stor forskjell på teori og praksis).

...men til syvende og sist....så må du bare gjøre hva du føler er riktig. Et barn vil oppta mye tid nå...så vel som senere =)

MEN det er jo faktisk mange som klarer å kombinere det å være aktiv arb.kvinne med høye ambisjoner OG småbarnsmamma samtidig =)

 

Ønsker deg lykke til uansett =)

 

[zitapus]

Skjønner veldig godt at du tenker deg om angående arbeid og barn. Jeg ble ferdig utdannet for 3 år siden. Min kjære begynte å snakke om å få barn da jeg holdt på med siste året på studiene, men jeg ville først bli ferdig med studier. Jeg ønsket også å jobbe litt for å få praktisk erfaring, er fysioterapeut og da er det kjempeviktig å få erfaring fra jobben. Mye man ikke lærer på skolebenken, gitt. I løpet av disse 3 årene har det skjedd litt av hvert, jeg prøvde å få jobb i Norge, men det viste seg å være vanskelig. Har nemlig bodd utenlands de siste årene. Så jeg bestemte meg for å bli her jeg bor litt lenger, vi kjøpte leilighet, giftet oss og dro på bryllupsreise. Jeg ville helst gifte meg før jeg fikk barn, synes det er ganske romantisk.

Vel, for å gjøre en lang historie kort: nå er jeg gravid og vi er kjempeglade for det. Har hatt lyst på barn minst like lenge som min mann, men følte meg ikke klar for det før nå. Det eneste negative hittil med å ha ventet i noen år var at når vi først begynte å prøve ville vi gjerne at det skulle skje med en gang, siden vi hadde ventet på det så lenge. De 6 måndene vi måtte vente før vi scora mål var ganske vanskelige. Ellers har det bare vært fordeler, jeg har en fast jobb der de kjenner meg og vet hva jeg står for og vil veldig gjerne at jeg skal fortsette hos dem etter permisjonen.

Som de andre sier synes jeg at du skal gjøre det du selv kjenner for, men du skriver at du er 25 år gammel. Da burde du ha tid til å jobbe litt før du får barn, det hadde hastet mere hvis du hadde vært 35. Jeg er 27 år gammel og synes det er helt passe med 1. barn.