orker snart ikke mer.....

[Anonym bruker]

mitt barn er sikkert ikke mer krevende enn andres og jeg er ikke ute etter å få kjeft nå, men nå orker jeg snart ikke mer. Kjennes ut som om hun suger alt jeg har av energi ut av meg....hvordan klarer dere andre det? mannen min jobber en god del og er ikke kjempeflink til å hjelpe til ellers. Jeg må da ta huset, og jenta alene. Er så sliten at jeg snart ikke vet hvilket bein jeg skal stå på. Jeg gråter for alt....takler snart ikke at jenta mi gråter for da stortuter jeg også....tar det noen gang slutt det her?? vet ikke hva jeg skal gjøre jeg. Hun er 6mnd og 3 uker, men kjennes ut som om jeg har hatt henne en evighet og at denne følelsen aldri kommer til å forsvinne. Hva gjør jeg nå?? Jeg orker rett og slett ikke mer!

[Anonym bruker]

jeg syns du bør få litt avlastning.. er det noen som kan ha jenta på overnatting?

kom deg ut en kveld og sov lenge dagen etter.

du trenger ikke gå på byn men bare ut av huset .

få mannen din til å ta henne med seg ut om ettermiddagene så du får 2 timer alene i huset..

slapp av når jenta sover , ta deg en lang dusj eller sett deg i badekaret om kvelden .

 

en baby skal være gøy ikke stress og slit.

[Halloween-mamma]

Hvor lenge har du hatt det slik, da?

 

Jeg hadde en fryktelig slitsom uke forrige uke, nemlig, og akkurat da føltes det slik som du beskriver. Over natten gikk jeg fra å være fornøyd mamma til å være maktesløs og slitsom mamma. Som forøvrig var irritert på hele resten av verden samtidig. Jeg også GRÅT - var så frustrert og lei og trøtt. Hver dag var et ork, og jeg var superglad når kvelden kom.

 

Men om det kan være til trøst så gikk dette nesten like fort over som det kom.

 

Sover hun om natten? Jeg har lidd av søvnmangel i månedsvis, og jeg tror det er det som gjør at jeg så lett blir "dyttet utfor kanten" når ting blir ENDA litt mer slitsomt enn det jeg er blitt vant til. Men nå har gutten min begynt å få litt grøt på formiddagen, og jeg merker allerede at han sover mer om natten og krever litt mindre av meg. Han er straks 6 mnd forresten.

 

Hvordan er hun ellers? Har hun begynt å rulle og sånn? Jeg synes at det er SÅ deilig nå som han er mer bevegelig, og selv kan finne seg det han vil leke med (han ruller og drar seg omkring). Så om hun ikke har kommet til dette stadiet enda så er det i hvert fall ikke så altfor langt unna. Min gutt sover også mer på dagtid nå som han har blitt mer aktiv.

 

Jeg er alenemor, og trenger ikke holde huset prikkfritt for noen - og har heller ingen å være sinna på om jeg er sliten og ikke får avlastning. Så jeg tenker at jeg er bittelitt heldig akkurat der. Men om du klarer det så ville jeg definitivt prøvd å legge bort husarbeid i noen dager, og heller hvilt så mye som overhodet mulig på dagtid. Og når mannen kommer hjem fra jobb så kan du gå deg en tur i finværet eller gjøre noe annet heeeeelt for deg selv i noen timer - bare det å få være borte fra babyen i noen timer hjelper kjempemye. Forferdelig å føle seg låst til den lille klumpen som du egentlig er så glad i, og det er så deilig å føle at man har lyst til å komme seg hjem til bebisen.. Selv om det ikke har gått lang tid.

 

Uff, ikke meningen å skrive så mye, vil egentlig bare si at jeg føler med deg!

[Ranveig R]

For det første:

 

Det der kunne eg omtrent ha sagt sjølv for nokre dagar sidan! Guten vår er 7 mnd. Eg veit og om andre med baby i 6-7mnds alderen som synest alt er forferdelig tungt og slitsomt. Eit venepar av oss sa at tida då ungane var rundt 6 md gamle var definitivt den tyngste... Så eg trur det er veldig vanleg å oppleve det som både du og eg gjer no. Det anar meg at det kan vere spesielt tungt no fordi babyen begynner å bli eit "ekte menneske", med eigne meiningar og eigen vilje. Plutselig er det babyen som har kontrollen, ikkje oss.

 

For det andre:

 

Eg ville tatt meg ein prat med mannen min og bedt han om å hjelpe litt til med jenta og ev. noko husarbeid. Du seier at han jobbar mykje, men det gjer jammen meg du og! Det er ein 100% stilling å passe på ein 6 mnd gamal baby og eit hus. Og viss du skal "ha vakt" heile døgnet er du oppe i (3 x 8 timar = 24t) 300% stilling. Mannen din kan umulig jobbe meir enn det, så du bør egentlig forlange at han skal ta seg av noko av arbeidet når han er heime.Eg kan for øvrig ikkje forstå at ein ganske nybakt pappa ikkje er særleg interessert i å tilbringe tid med babyen sin, sjølv om han er trøtt etter ein lang dag på jobb... Eg trur ein del fedre hadde hatt godt av å tilbringe nokre dagar aleine med babyen, berre for at dei skal innsjå at det faktisk er ein kjempejobb, og at alle mødrene som er heimeverande gjer ein stor innsats sjølv om alt dei klarar i løpet av ein dag er å sette på vaskemaskina.

 

For det tredje:

 

Har du mulighet for å få noko avlastning? Har jenta di besteforeldre i nærleiken? Tanter eller onklar? Andre som kan passe ho ein formiddag mens mannen din er på jobb, så du får litt tid for deg sjølv? Søv jenta di greit om kvelden/natta? Ta deg ein tur til ei veninne etter babyen har lagt seg og la pappaen vere heime. Viss jenta di våknar mykje om natta; la pappaen ta seg av ho nokre netter (og i alle fall når det er helg og han ikkje skal på jobb neste dag). Og når pappaen ikkje er på jobb, så la han stå opp med jenta slik at du kan få sove litt lenger om morgonen.

 

Og så må eg berre sei det igjen at vi er fleire som har det sånn, og vi kjem oss heilt sikkert gjennom det, sjølv om det er tungt nett no. Eg blir så frustrert at eg får lyst til å skrike kvar gong guten vår dunkar borti skeia slik at maten renn nedover klærne hans, og kvar gong han skal stellast, for han har bestemt seg for at han *hatar* å bli skifta på, enten det er på fanget eller på stellebordet. Han kan hylskrike seg gjennom kvart bleieskift heile dagen.

 

Eg har heldigvis foreldra mine veldig nær og hadde ikkje klart dette viss ikkje eg kunne ta turen dit ganske ofte. Er der nesten kvar dag (mamma jobbar berre 50% og pappa har heimekontor, så eg er veldig bortskjemt sånn sett) når mannen min er på jobb. Berre det å ha nokon å snakke med (uten å måtte bruke babyspråk) gjer ting mykje lettare. Så avlastning er kjempeviktig, spesielt no som babyen blir meir krevande enn ho har vore før.

 

Lykke til vidare, få deg litt avlastning og berre tenk at det går over. For det gjer det. Heilt sikkert.

 

Klem!