vil alle ha nummer to med en gang?

[heleneogde2gutta]

 

hei,

jeg lurer.......

jeg leser her, og kjenner mange som har fått eller skal få nummer to tett på førstemann. for meg er det helt uaktuelt, jeg blir sliten enda jeg. førstemann er snart 17mnd, savner dere baby og amming?

 

må si jeg beundrer dere- at dere har krefter til enda en.....

 

 

[jente,jente, ?]

snuppa her er 15 mnd, og jeg kunne ikke tenke meg en til ennå. Vi vil jo gjerne ha en til, men det blir ikke at vi pröver på det för om to år ca.. Vi vil gjerne ha litt mellomrom mellom dem, men det er jo opp til hver enkelt hva de vil. Jeg beundrer også de som får to tette og har kreftene til det

[Newton & Prinsessen på erten]

Småen her er 17 mnd.

Vi snakket om dette senest i dag.

Fant ut at det passet best å få en til rundt høst/vinter 07 - vinter/vår 08.

 

Småen er født høst 04.

 

Betingelsen er at lillemann blir frisk, eller får behandling, eller at en av oss evt. går hjemme med pleiepenger. Om begge skal være i jobb og småen er syk fortsatt så blir det for mye å få en til nå. Man vet jo aldri, plutselig blir det 2 og det har vi kanskje ikke overskudd til.

Er en del som må klaffe, men .. selvfølgelig.. hadde vært koselig med en liten en.

Lillemann er så begeistret for babyer også, stryker de på hodet, koser og susser de, hehe.

[Gjest]

Venter nr 2 på 2 års dagen til datteren min, synes det er perfekt avstand. Da får de godt utbytte av hverandre, vi er inne i rutiner med bleier og nattevåk, og vi er enda unge når de har vokst opp. Er 2 år mellom meg og broren min, har alltid vært veldig glad for det.

Og gleder meg til å få en liten baby igjen å amme, så nyter denne siste gangen å være gravid:-)

[Gjest]

Vi har startet prøvingen med nummer to. Gutten vår er 14,5mnd. Gleder meg til å bli gravid igjen og at sønnen vår skal bli storebror.

[Annie Bailey]

Jeg har en på 14 mnd og har faktisk savnet nr 2 lenge, men vi prøver ikke. Har valgt å gå litt hjemme uten lønn og da får jeg jo ikke permisjonspenger hvis jeg skulle bli gravid nå.

 

Men fra jeg starter på jobb igjen er jeg klar, men vet ikke om det gjelder samboern min da.. og vi må jo være enige.

 

Jeg ammer fortsatt gutten min, men det tok nesten 2 mnd før jeg fikk det til. Så jeg håper det går lettere neste gang.

Men han sover heller ikke hele natta enda så vi burde vel kanskje vente til vi får noen netter med litt søvn også kanskje??

[Løvemor79]

Jeg savner IKKE babylivet. Føler jeg vil ha et par år til med pause iallefall, og få meg fast jobb, få orden på ting og få litt tid for meg selv.

 

Jenta mi blir 2 år i august, og jeg kommer nok til å vente i 1-3år før jeg begynner å tenke på en til. Ingen vits i å få flere barn før man føler seg klar igjen, syns jeg. Håper lysten kommer snikende etterhvert da, så jenta ikke blir enebarn. (

[Gjest]

Nei, her blir det 3 - 4 år mellom barna. Føler ikke for å begynne med nr 2. Synes det er godt å ha tid til datteren min, så to små er ikke noe for meg!

[polarn & pyrene]

her i huset er snuppa 13 mnd nå og vi vennter litt til med neste mann. Jeg savner faktisk baby tiden, men det er kos nå også.Men når hun er rundt 2-3 år er det på tide med en til her i huset syntes både jeg og mannen. så li løpet av neste år en gang kanskje, vi får se hva tiden viser.....

[Gothminister]

Sønnen våres er 17 mnd,bare jeg har gått ned de resterende kiloene fra første svangerskap,så skal vi prøve på en til.

 

Vil bli ca 3 år mellom.

Hadde jeg ikke hatt noen kilo ekstra,så ville vi prøvd nå.

 

Synest det er fint når det ikke er for stor alderssprang mellom unga.

 

Selv er vi 3 søsken med bare 1 1/2-2 års mellomrom.

 

Blir nok litt slitsomt ja,men det får bare gå det.

[solfrøken-♂♂♂]

Når gutten vår blir storebror er han 2,5 år... Akkurat passe, hadde ikke orket å ha de tettere..

[susemor-3 små]

Nr 1 er 21 mnd og jeg er høygravid med nr 2... For meg var det et mål hele tiden å få to tette, og jeg begynte allerede for et år siden å stresse med å bli gravid på nytt. Heldigvis gikk det raskere med nr 2 enn med nr 1, så jeg får ca 22 mnd mellom.

 

Nå skal det sies at jeg er 32 år, og at det er hele 6 år mellom meg som eldst og søsteren min. Det er i meste laget. Derfor ville jeg selv få tettere barn. Og siden jeg slet med å bli gravid med nr 1, følte jeg at jeg ikke hadde noen tid å miste. Dessuten føler jeg at jeg har jobbet fra meg litt for en stund, og det er ingen krise for meg å evnt redusere litt på jobbingen fremover.

 

Men selvfølgelig blir det stritt med to bleiebarn og en ny runde med amming og nattevåk. Forholdet vårt hadde nok også hatt behov for å roe seg ned med bare ett barn en stund også, og kroppen min er sliten etter å ha vært gravid/ammende sammenhengende i snart 3 år... Men jeg angrer ikke, og føler at dersom jeg hadde ventet med å bli gravid, hadde det kanskje aldri blitt noe av...Dessuten blir det jo vanskeligere og vanskeligere å bli gravid jo eldre en blir.

[Gjest]

Vi ville det. Ikke fordi vi bobler over av energi akkurat, men vi orket ikke tanken på å vente i et par år for så å starte om igjen (ville følt at vi aldri ble ferdige liksom). Det har vært så mye sykdom med nattevåk i tillegg til tenner fra Jr. var 5,5 mnd. at vi føler det er bedre å bli ferdige med det. Vi er jo mye oppe om natta likevel. I tillegg hadde vi et sterkt ønske om at de skulle være så jevngamle som mulig fordi vi tenker at de vil ha enda mer glede av hverandre da, og at det vil føles trygt i barnehage og på skole.

[3b@rnsmor-30*]

savnet ikke baby og amming akkurat... vi tenkte lansiktig da vi valgte å få to tette. vi ville at de skulle bli store nesten samtidig, og at vi kan begynne å leve livet sammen igjen som relativt unge...

det er 18 mnd mellom våre..

[Gjest]

Jeg for min del hadde egentlig ikke energi til en til tett, men ville ha det likevel fordi jeg ønsket meg flere barn og ville ah "unnagjort" baby/småbarns tiden så fort som mulig. Når vi først var i gang med nattevåk, bleier osv, så kunne vi likesågodt ha to som en var min teori. Så vi fikk 23 mnd mellom guttene våres. Det har egentlig gått veldig greit, slitsomt? Så klart, men mest glede i å ha dem så tett, de har utrolig mye selskap i hverandre og med en råsterk og knalltøff minstegutt, så er de faktisk ikke så ugjevne fysisk sett selv om nesten 2 år skiller dem, det som skiller dem litt nå er språket. De er alt bestevenner mye av tiden, og jeg gleder meg til minsten får et ordentlig godt språk, altså snakker i setninger, slik at de kan leke enda bedre sammen. Skulle gjerne hatt nr 3 ganske tett også jeg, men merker at kroppen min vil ha pause nå, og jeg vil dessuten gjøre ferdig utdannelsen og komme meg i jobb først. Så nå blir det nok et par år til jeg blir mor igjen. Og jeg savner forøverig slett ikke baby-tiden og amming, tvert i mot, men man må jo nesten igjennom den tiden også...

[¤ Solsikken ¤]

Ikke med en gang, men har prøvd å bli gravid siden jenta vår var 15 måneder. Da begynte jeg å ønske meg nr 2 og ny babyperiode! Var jo oppmerksom på at det kunne ta litt tid, og det har det jo gjort nå (i 6. pp).

 

Skjønner ikke at det er så mange som ikke synes så mye om babytiden. Jeg syntes det første året var helt hæærlig! Men det er det jo nå også, men mer stressende med barnehage, jobb, oppdragelse.. ja, viljen har kommet til sin rett den siste tiden og det er ikke bare en gang jeg har måttet smile til ungjenter i butikken som tenker at "SÅNN skal iallfall ikke mine unger bli"... Ha, som om de har noe valg ;-)

 

Vel, for det meste går alt strykende og vi lever i håpet. Jeg ønsker mer enn 2 år mellom alle mine 5 (?he,he ;-)). Får se hvor lenge kroppen klarer å produsere egg...