Usikker...

[Gjest]

 

Hei !!

Jeg er ei jente som har prøvd og bli gravid siden jeg var ca.20 år gammel. Den gangen var jeg samboer ed en gutt i 6-7 år. På den tiden var jeg igjennom mange tester og kikkehullsoperasjon osv. De fant ikke noe galt med meg. Siden gikk forholdet over og jeg vandret videre i livet mitt. I mellomtiden hadde jeg et par forhold før jeg nå fant den jeg ønsker og dele livet mitt med. På disse årene brukte jeg aldri prevensjon eller noe middel. Nå er jeg 33 år og gravid i 5-6 uke. Problemet er at min samboer nekter nå for at han vil ha barn. Dette er selvfølgeøig veldig tungt for meg, og dagene går med til og tenke, gruble og grine. Han vil gjerne at jeg tar abort, selv om jeg er i tvil enda. Derfor lurte jeg på om det er noe risiko ved abort, og da gjerne med tanke på at jeg har prøvd så lenge og få barn. Hvordan er sjansen ved en annen anledning, med tanke på alder og psyke ??

Håper jeg kan få et svar som jeg ta med meg videre i avgjørelsen.

 

 

[Anonym bruker]

Dette har jeg aldri skrevet på dette forumet før, men nå gjør jeg det: Jeg ville beholdt barnet! (OK - skal prøve å være litt mer nøytral i fortsettelsen..)

 

Hvorfor sier jeg det?

Da jeg var 17 tok jeg abort, jeg har ikke akkurat angret på dette. Men et savn etter barn har jeg alltid hatt som følge av dette. For mange er det en vond tid etter aborten - noe jeg selv opplevde. Jeg er redd du også kan komme til å oppleve dette som vondt - spesielt siden du (tidligere) har ønsket deg barn.

 

Hadde du vært 20 hadde jeg ikke sagt dette, ikke at du er gammel altså, men ung er du da heller ikke.. Dersom du virkelig ønsker deg et barn er jeg redd dette vil bli veldig vanskelig for deg dersom du velger abort.

 

Men nå vet jo ikke jeg alle detaljene da:

Vil din nåværende samboer bare ikke ha barn nå eller vil han det aldri?

Ønsker DU egentlig dette barnet?

 

Dersom du ikke har brukt prevansjon på 13 år og dette er første gang du blir gravid - og du vil ha et barn, ja da vil jeg virkelig anbefale deg å gripe muligheten!

 

Men det var min mening, valget er ditt. Hva er viktigst for deg? Er det å få et barn eller å beholde samboeren din (ikke det at det nødvendigvis trenger å utlukke hverandre da,men..)

 

Vil bare si at det er jo mange menn som egentlig ikke vil ha barn, men som sier det er det beste som har hendt dem den dagen de får møte sine søte små! Ikke alle historier ender slik dessverre, men dersom han da går fra deg pga. at du ville beholde barnet - er han da virkelig den rette for deg? Kommer du til å leve lykkelig i dette samboerskapet dersom du velger abort? - (ettersom jeg forstår vil jo du helst beholde det?)

 

Jeg kan ikke gi deg noen statistiske svar på spørsmålene dine om risiko og muligheter senere. Men det er jo et faktum at produktiviteten kan avta med alderen, det er også et faktum at det lettere oppstår komplikasjoner i svangerskap hos "eldre".

 

I motsatt retning: Siden du har blitt gravid nå, så kan det jo slettes ikke utelukkes at du også kan bli det senere. Så lenge man ikke får noen infeksjoner etter aborten skal det ikke være noen fare for at det skal ha noe å si for senere muligheter til å bli gravid. Såvidt jeg husker var jeg til GU ett par ganger etter aborten for å sjekke at alt var som det skulle med hensyn til mulige infeksjoner ol.

 

Men dersom du ikke har vært i kontakt med noen profesjonelle på dette området vil jeg anbefale deg å ta kontakt med amathea: http://www.amathea.no/

 

Lykke til med valget ditt! Husk å tenk etter hva som er viktig for deg, ikke hva som er viktig for andre!

[Anonym bruker]

Hei!

Eg ville beholdt ungen. Dersom barnefaren ikkje er interessert hadde eg flytta.. du har jo strevd ganske lenge me å bli gravid. Tenk om du ikkje blir det fleire gongar då? Då kjem du nok til å angre bittert..

Lykke til med avgjørelsen

[Birna og Thorny Sara]

Behold barnet,,, trur nok at det er det du innerest inne ønsker mest av alt...

Ivertfal tenk godt igjennom ka du skal gjøre, skal du ta abort for han,, det er feil.. vist du tenker på abort så må det være din avgjørelse og din alene, basert på dit liv ikke hans sit.

Du som har gått så lenge uten prevesjon og ikke blitt gravid, det kan jo tyde på at du har problemer i utgangspunktet med å bli gravid. Det må du også ta hensyn til når du tenker på evt abort, skal det ta nye 13 år før du blir gravid igjen, dem har du mest sannsynligvis ikke siden du er blitt 33 år... du må være realistisk og sjå på dette på alle mulige måter.

Eg har ikke tenkt å dømme deg på noen måter men eg trur nok at det ville vært veldig lurt at du tok kontakt med et rådgivningskontor for gravide (amathea) for du trenger noen å snakke med angåande dette.

En abort er et stort skritt, men det er det også å beholde barnet. Du må også diskutere dette med samboeren din, vær ærlig, du har prøvd lenge uten resultat, vil han aldri få barn eller kor tid passer det bedre for han da,,, du blir ikke yngre, 33 år er ikke gammelt men tida går utrolig fort, så altfor fort. Vil du risikere at du aldri får barn fordi samboeren din vil ikke ha barn nå... Det er mange spørsmål som må besvarest og mange spørsmål som kjeme. Psykisk så føler du deg etter en abort veldig likt til at du har mista et barn, ivertfal mange gjør det. Er det noe du kjem til å klare? Risikoen er ikke større ved en abort en ved en vanlig SA/MA om å bli gravid igjen. Men du har en liten faktor som spelar stor rolle, det at du ikke har blitt gravid på 13 år uten prevesjon....

 

Ville berre ønske deg masse lykke til vidare med valget og husk du må diskutere dette med noen fordi eg har en mistanke av at du sitter med tusen spørsmål som du ikke får svar på uten å snakke med noen...

 

[Anonym bruker]

Høres stygt ut å skrive det, men selvsagt beholder du barnet! Grunnet alder og hvor lenge du har hatt sex uten prevensjon og ikke fått det til å klaffe.

 

Denne samboeren din gir du "blaffen" i. En mann som er sammen med en kvinne på 33 og ikke er klar for barn - sorry, men han er ikke noe å samle på. Hvis du tar abort, dumper han deg mest sannsynlig like etterpå. "Vet ikke hva han vil", "er forvirret" eller en eller dum unnskyldning.

 

Du kommer til å angre så. En abort vil sannsynligvis ikke skade deg fysisk, men mulighetene for å bli gravid på nytt reduseres for hvert år. Og psykisk vil det alltid være en belastning, men større jo eldre man er, tror jeg - og jo mer det egentlig er ønsket.

 

Vær sterk - det er mange som støtter deg, det er jeg veldig sikker på!!!

 

Masse lykke til,

klem

[Anonym bruker]

hei pusongen

 

fikk nettopp vite at jeg var gravid, fikk selvfølgelig sjokk siden jeg går på p-piller. samboeren min er ikke særlig begeistret, vet jeg er ung, men har en mistanke om at han tenker mer på seg selv. er veldig, veldig usikker. men samtidig så vet jeg jo hvor heldig jeg egentlig er, det er mange som aldri kan bli gravide. det er jo et under tross alt. tror nok det er den følelsen du sitter med. du sier jo at du har prøvd lenge, det betyr jo at du ønsker dette, for meg og for alle andre, å være usikker er en ting, men tar du abort er det ingen vei tilbake, men å få et barn tror jeg må være det vakreste som finnes. jeg synes du skal tenke deg godt om.

 

det finnes noe som heter sekundær sterilitet, det rammer noen få kvinner, men man kan jo aldri vite om man er en av dem. samtidig så kan det hende at eggene dine har forholdsvis harde skall, slik at det er vanskelig for sædcellene og trenge igjennom, det kan jo ta lang tid å bli gravid på ny. eller rett og slett at machen ikke funker...

 

uansett hva avgjørelsen din blir så gratulerer jeg deg. vi får gråte i stille fortvilelse til vi finner ut hva vi skal gjøre. husk å følge hjertet, ikke fornuften.

 

hilsen Nora, Oslo