Er jeg egoistisk?

[Anonym bruker]

Hei igjen

Du behøver ikke forsvare deg selv. Skrev jo overfor at jeg skjønner din problemstillig og at gutten er voksen nok til å klare seg selv - dessuten lurte du jo på andres meninger rundt dette. Enig i at det ikke er forelsdrenes ansvar å betale utdanningen, men når jeg bor i en storby ser jeg ikke grunnen til at mitt barn skal sette seg i gjeld å bo på hybel rett i nærheten, hvis det ikke er slik at barnet selv ønsker å bo for seg selv skal ikke jeg hindre det, men jeg betaler ikke for hybel osv. Da må det jo lån til. Men det blir nok gjeld utover livet, så om jeg kan hjelpe til så vil jeg det så langt jeg kan. Lommepenger og slikt må barnet selv holde seg med selvsagt selv om hun/han bor hjemme og det er stipend og helgejobbing og sommerjobber som kan finansiere det. Tenkte bar e hva du ville gjøre med dine to barn om de blir 20 og fremdeles ønsker å bo hjemme. Man er litt bløtere overfor sine egne enten man vil eller ikke. Hvis din stesønn er vant til å få det som han vil er det jo et problem, og at du ønsker å sette foten ned forstår jeg, men en lett sak er det ikke når ha først har blitt godt vant. Ingen kritikk til deg.

 

[Anonym bruker]

Prøver ikke å forsvare meg selv, men kommer med flere faktaopplysninger etterhvert. Jeg respektere alle sine meninger rundt dette, og er veldig glad for alle svar. Han har hatt det alt for godt alt for lenge. Når han ikke viser det minste tegn til forandring, tror jeg ikke han vil bli mere ansvarsbevist ved å fortsette med å bo hjemme. Jeg håper at mine barn ønsker å flytte ut når de begynner å nærme seg 20 år. Det er på høy tid da, mener jeg.

[Anonym bruker]

Jeg skjønner ikke hvorfor du ber om råd, når du tydeligvis har bestemt deg for lenge siden hvilken holdning du skal ha til gutten

 

 

[Anonym bruker]

Det virker jo som dere har gitt gutten mange sjanser. Selv bodde jeg hjemme til jeg var 21 år, og jeg var veldig takknemlig for at jeg fikk lov til det. Bodde gratis hjemme, men bidro mye med middagslaging, rengjøring m.m. Det skulle bare mangle i og med at jeg fikk så mye. Tok også hensyn til foreldrene mine (ringte og sa hvor jeg var, om når jeg kom hjem etc.). Dette må man faktisk gjøre når en bor hos sine foreldre, selv om man er voksen. Høres ut som stesønnen din har godt av å bli kastet ut hvis han ikke klarer å innordne seg. Dere må jo ha regler for hva han skal bidra med, og klare regler for at han skal vise hensyn til dere. Hvis han ikke klarer å innordne seg, får han flytte ut. Det siste er nok best for alle parter.

[Anonym bruker]

Svar til anonym: Jeg spør vel egentlig ikke om råd, men andres mening rundt dette. Du har kommet med mange gode råd, men de har jeg selv foreslått uten at det har hjulpet.. Min holdning til gutten er at han er en veldig god og snill gutt, men ansvarsløs og lat.. Beklager hvis du har misforstått..

[Anonym bruker]

syns det høres ut som om han blir sydd puter under armene på , noe jeg tror er tilfellet med mange gutter(oftere enn med jenter) 20 åringer må man stille krav til selvstendighet overfor, for når skal man ellers begynne å gjøre det?(25?30?40?)Syns det er vanvittig at han får lommepenger fast hver måned, enhver 20 åring bør kunne klare å tjene sine egne penger! Selvfølgelig bør det være mulighet for å komme med lua i handa og be pent om et lån/ om å få litt ekstra av og til når man har vært ung og dum og har problemer, men ikke å få fast bidrag uten å gjøre noe for det!

Gjør han en tjeneste, og krev at han begynner å klare seg selv!

[Sivalur]

Kjempeinteressant debatt!! Synes ikke du er egoistisk overhodet. Tvert imot synes jeg far har vært alt for snill. Det er jo ingen som lærer å klare seg selv når de får gratis bolig og mat og LOMMEPENGER i tillegg?? Ser det er flere som synes at 'det er da strengt å hive ham ut når han er 20' - NEIIIIIIII jeg er ikke enig i det. En mulighet her er jo å si at nå er det faktisk ikke noe ledig rom lenger nå som det kommer en baby til i huset. En annen mulighet kan være å si at dersom du har tenkt å bo her må du betale husleie, f.eks. 3000 i måneden (og IKKE få lommepenger fra far!!) I tillegg forbud mot å ha venner på besøk før jul pga babyen... Da får han kanskje et spark bak til å finne seg eget. Og hvis ikke, hiv han ut når månedsleien uteblir... Har en bror som bodde hjemme til han var 26, da måtte han flytte fordi barndomshjemmet ble solgt. Han er en ansvarsløs slamp som vil være ungkar og spillemann og bare holder dama på gress (de har vært sammen 7 år men ikke snakk om at han vil bli samboer, sier til og med til meg at han ikke ser noen fremtid for de!!! Stakkars dame tenker jeg... ). Har også en venninne som er 33 og som FORTSATT bor hjemme hos mor..... !! Nei, ser ikke noe positivt i å sy puter under armene til ungene. Og ja, jeg ville vært like streng mot mitt eget biologiske barn.... venter første nå om 7 uker og om 20 år skal ikke han bo hjemme lenger... På tide å få luft under vingene da, men kan gjerne få komme hjem på lengre ferier under studietiden...

[Anonym bruker]

Svar til første gang i juni: Kunne ikke vært mer enig! Skal ta meg en prat med ham i kveld.Jeg er villig til å gi ham en sjangse hvis han viser til noe forandring. dvs: Skaffe seg jobb, og betale en fast sum i mnd her hjemme. Respektere at det kommer en ny baby i huset, med tanke på vennebesøk også videre...Men det blir bare for en overgangsperiode. Mener han bør flytte ut etterhvert..

[Anonym bruker]

Sånn som han blir behandlet av sin far nå skjønner jeg godt at han vil bo hjemme. Gratis mat, ingen husleie og lommepenger i tillegg? Høres ut som min bror som bodde hjemme til han var 35, han måtte nesten jages ut til slutt og sitter opp til øra med spillegjeld fordi han hadde rett og slett ikke hadde noe fornuftig og bruke penger på som mat, husleie osv.. Er viktig å lære seg å ta ansvar synes nå jeg, og det får man ikke kjangsen til om man bor på "hotell". Dere kan jo evt. hjelpe han å se etter en ny leilighet?

 

Her ville jeg nok satt et par husregler ja, er tross alt deres hjem og dere som bestemmer. NEI du er ikke egoistisk

[Anonym bruker]

Blir det ikke litt feil å snakke om en 20 år gammel mann som et "barn"? Han høres jo ut som han er riktig skjemt bort og bor hjemme fordi der får han alt lagt rett i fanget. Jeg ble lempa på rævva ut da jeg var 17 år gammel uten så mye som ei krone, og jeg har slettes ikke tatt skade av det. Fikk selvfølgelig lov å vaske klær og sånne småting hjemme til jeg hadde skaffa ting jeg trengte, ble ikke nekta husrom om det skulle være noe galt mellom meg og min daværende type. Kunne ikke tenkt meg å flytte hjem heller, jeg syns det var deilig å bor for meg selv uten mas og kjas. Kanskje din stesønn også vil synes dette når han endelig finner seg noe eget