Forbannet!

[:::) Frøken Velferdsrett]

 

Hei, her er min teori.

 

jeg tror at det har vært så mye fokus på at men ikke skal "tvinges" til og være sammen grunnet økonomi og at alenemødre skal få mulighet til og greie seg økonomisk at man har glemt og sette fokus på de som er sammen.

men på annen side så syns jeg ikke så veldig syn på deg, for jeg har jobbet fultid i mange år allerede og får kansje 2000 mer en deg de 3 første årene. Men etter det vet jeg ikke hvordan jeg skal få alt til og gå rundt. jeg kommer sansynligvis aldri til og få råd til og kjøpe meg en leilighet med mindre jeg flytter langt vekke fra barnefaren og besteforeldre og da vil jeg ikke greie jobb og baby.

mens når du og kjæresten er ferdig med og studere så får dere masse mer en meg i måneden og dere har større muligheter for og få et lån.

Jeg kjønner at dere får mer fordi dere er to som jobber. og klager heller ikke på det. men hvorfor må du klage på at du far 2000 mindre en meg i 3 år?? jeg har jo babyen alene så jeg må jo jobbe mer for de pengene sånn sett.

[ettie]

Jeg får 2000 mindre enn deg. Det vil si vi to til sammen får 2000 mindre en deg. En baby er dyr i drift, men vi er også to voksne som må ha mat, klær osv. Dette skal betales med 2000 kr mindre enn hva du har i måneden. Nå hvet jeg ikke hvor du bor, men vi bor i Bergen og her er det DYRT å bo! Det beste tilbudet vi har kommet over var 6000 i måneden uten at noe er inkludert. Du kan selv tenke deg hva vi sitter igjen med når alle reininger er betalt...

 

Vi vil nok etter hvert få mer en deg ja når vi en gang kommer oss uti jobb...Men vi har fremdeles en mer og fø på. Jeg regner jo foresten også med at du som alene mamma vil mota penger fra pappen til den lille for å fø på barnet ditt? Og en skal ikke se helt bortifra at du kanskje etter hvert møter en prins som kan dele utgiftene med deg...og for den del kan det jo vere at vi også går fra hverandre...

 

Synest alenemødre skal få så de klarer seg godt. Ja de skal ha såpass at de ikke "tvinges" til å være sammen med barnefaren. Men vi som er to må da vel også kunne få slik at vi ikke "tvinges" til å gå fra hverandre?

 

Synest jeg har rett til å klage over dette. Mener at staten Norge har god nok økonomi til å tilfredstille både alenemødre og samboende foreldre økonomisk. Litt sosial rettferdighet må man da kunne forlange i et av verdens rikeste land.

[:::) Frøken Velferdsrett]

selvsakt har du rett til og klage over situasjonen du er i. jeg kjønner at det ikke er noe morsom tilværelse.

jeg kan ikke så mye om reglene for din situsjon og heller ikke for min, for jeg har ikke kommet så langt i baby prosessen.

kan bare komme med hva jeg mener, tror og syns

kan hende staten ser på det som en jobb. ansetter du 1 i en stilling så må du betal overtid. ansetter du 2 så slipper du. nei da, bare en morsom tanke.

jeg syns ikke det er rettferdig at studerendealenmamma skal ha mer en deg og faren til sammen, men da kan jo hende at staten mener at din kjæreste har et valg om og jobbe fulltid mens en studerende alenemamma ikke har en mann og sende ut til arbeid.

 

jeg vet ikke noe i forhold til dette, det jeg mente over er at jeg syns det er rettferdig at jeg har mer siden jeg har jobbet til meg kr på forhånd. og at jeg ikke kommer til og leve kjempe fett. og syns heller ikke jeg skal gjøre det. for jeg har ikke utannelse og da heller ikke jobb med mega lønn. det er en livsituasjon som jeg selv har satt meg i, at jeg fikk barn er også et valg jeg har tatt. selfølgelig er jeg taknemlig for hjelpen jeg får av staten, men det er jo ingen selvfølgelse at de skal gi meg penger bare fordi jeg selv har puttet meg i den sutasjonen jeg er. det var aldri et bevist valg, men jeg er ansvarlig for mine handlinger uannsett hva de fører til.

jeg syns heller ikke at studerende alenemammar skal ha kjempegod økonomi. fordi og studere er en periode i livet hvor man skal ha "dårlig" råd.

selfølgelig skal barn få det de trenger, og det er det jo også minste standarer på. så uansett vilken livsituasjon du lever i skal ikke barna lide noen nød.

vi har jo ganske bra ordninger i norge og om det er sånn at du må låne penger til bleier og lingnende så må det gå ann og finne en løsning på dette.om ikke staten vil hjelpe deg må det jo gå an med løsninger som foreksempel et studielån. det er jo ganske vanlig og ha om man studerer.

 

syns heller det virker som om staten ikke vil at dere skal studere en at dere skal skille lag.

 

jeg vil bare si at jeg er enige med at systemet ikke er det beste i værden. har du tenkt på og gå til vg med saken?? i disse agurktider blir det kansje gjort noe med forsjellene.

noen må ihvertfall rope høyt vis det skal bli gjort noe. og kansje du er den rette til og gjøre det??

[måkki]

Hei! Min mamma fikk meg når hun var 17 og det var ikke planlagt. Dette var i 1975 og ting har nok forandret seg mye siden den tid. Jeg vokste opp i en stusslig og dårlig økonomisk hjem, men fikk det veldig godt likevel. I dag er jeg 30 år, kjempet meg gjennom en utdanning, gift med en herlig mann og er først nå klar for det store steget det er å få barn. Har grått mange tårer med min kjære mor over den situasjonen hun kom i min oppvekst. Har hatt lyst på barn siden jeg var 15, men har lovt meg selv at mitt barn skal ikke være den som ikke får være med på handballtrening fordi mamma ikke har penger til å betale kontigenten og ikke minst nye handballsko. Jeg vil forsørge mine egne barn og i dag skal jeg klare meg godt om jeg skulle bli alenemor.. Vi ligger som vi reder mange ganger(ikke alltid) og jeg vil klare meg selv og være uavhengig. Det betyr utrolig mye. Har vært bitter på min mor også fordi hun lot meg komme til verden i en slik håpløs situasjon.. Ikke enkelt å være liten jente..

 

 

For all del jenter, tenk dere om før dere prøver å lage unger, det er ikke bare fryd og gammen..;(