Venner og sånn

[lengsle]

Jeg lurer på hvordan dere har det med vennene deres når dere er slitere?

Jeg har noen venner som jeg synes det har blitt veldig slitsomt å være sammen med. Det er de som hele tiden "kommer med gode råd", uten at de gidder å høre hva jeg har å si. De kan ringe meg og si at nå har de diskutert med sine venner det at jeg ikke kan bli gravid, og nå må jeg gjøre sånn eller sånn. Dette er typisk venner som har barn, og jeg vet at de vil at jeg skal få barn som kan leke med deres barn. Slik blir jeg deres personlige agenda. De er typisk de som gjentar til det kjedsommelige at det å få barn er meningen med livet og at de ikke visste hva livet virkelig handlet om før de fikk barn.

 

Så er det de vennene som ikke nevner det med et ord. De kan være behagelige å være sammen med, fordi jeg vet at temaet er helt uinteressant for dem. De lever et jetset liv, og får meg til å tenke på andre ting (noen ganger). Dersom jeg nevner det at jeg lenkter etter å være gravid, synes de bare jeg er rar. De forstår ikke hvordan jeg føler, men det er ok.

 

Så er det en venninne av meg. Hun har vært der hele tiden. Hun sier ikke så mye, men hun er sinnsykt god til å lytte. Jeg er ikke hennes personlige agenda, hun tvinger meg ikke til å snakke om det hvis jeg ikke vil. Hun er så fin. Hun er en sånn venn jeg har lyst å være

[Gjest]

Noen av vennene mine mangler emapti.. de tror det r bare å hoppe til køys, slappe av og ikke stresse.. da blir man gravid med en gang..

så har jeg noen som overhodet ikke tenker tanken på å bli gravid.. de er for unge(over 30 og mener de har sååå god tid) suprise suprise sier nå jeg..

så har jeg noen som lytter, som er der og vet hva jeg sliter med uten å gi meg dårlig samvittighet for at jeg har det tøft. som jeg stiller opp for i tykt og tynt og som er likedan tilbake..som føler med meg uten at jeg føler at de synes synd på meg...

Dette med at jeg sliter gjennomsyrer ikke vennskapet vårt, heldigvis..

[kirsty*2barnsmamma]

Har ikke venner som sliter selv, bortsett fra de jeg har fått her på BIM, som er så gode å ha. Men de andre vennenne mine er så bra! De lytter uten å komme med dårlige velmenende råd, så får jeg heller passe på å ikke snakke om det formye og slite dem ut. Så jeg snakker mest om det med dere her inne og på treffene.

[lengsle]

Hei! Det med å slite ut venner har jeg også tenkt litt på. Det er kjempetrist hvis det blir stress for ens egne venner å være sammen med en. Samtidig er det jo ganske trist å isolere seg? Vanskelig balansegang, synes jeg.

 

Jeg er også veldig glad for at vi har disse sidene. Godt å vite at det er noen som kan forstå, som har det lignende som meg.